NICOLAS CAGE-MARATON: LEAVING LAS VEGAS, 1995

REGI: Mike Figgis

MED: Nicolas Cage,Elisabeth Shue, Julian Sands,Richard Lewis, Steven Weber, Emily Procter og Valeria Golino

GENRE: Drama

SPILLETID: 112 minutter

Leaving Las Vegas er ikke hva man forventer den skal være. Dette er en film som bader seg i det elendige, det triste og det negative, men også tar for seg mye av det fine ved å være menneske. Og for de som ikke har sett Leaving Las Vegas, jeg røper ingenting vesentlig i anmeldelsen. 

Nicolas Cage spiller Ben Sanderson, en deprimert manusforfatter fra Hollywood med et voldsomt alkoholproblem. Sanderson har sagt farvel alt og alderen for opplysning har allerede flydd ut vinduet for lengst.  

   Etter å ha mistet jobben og familien, selger han alt han eier og har og tar med seg pengene for å drikke seg i hjel i Las Vegas. Midt i smørøyet av rusen møter han den prostituerte Sera (Elisabeth Shue) og betaler henne for en natt på det lurvete motellet The Whole Year Inn. Det viser seg snart at Sanderson slett ikke er ute etter sex, han vil egentlig bare ha noen nær seg.

   Han treffer henne igjen neste kveld og inviterer henne på middag, noe som fører til at de knytter ytterligere bånd til hverandre og en merksnodig nærhet. Dessverre slutter ikke Sanderson å drikke, faktisk har han fått Sera til å sverge hun aldri skal be ham sette fra seg flaska, og forholdet deres fortsetter på denne måten. Ved siden av har Sera et hallikproblem. Hvordan skal dette gå? Nettene ruller forbi og dagene blir lengselsfulle og lange.

Leaving Las Vegas er en nydelig film. En stupfull Nic Cage er aldri en dum ting og i denne filmen fråtser vi i Cage-fyll, noen ganger så mye at vi må spy det ut for å kunne slafse videre! Men den er også nydelig fordi Cage spiller så feilfritt på de menneskelige strengene. Vi føler med ham og ønsker at han klarer å komme seg ut av manien, men forstår samtidig at håpet er smalt. Jeg får også følelsen at det er mulig å drikke så mye at man forstår bedre enn andre hva livet dreier seg om. Ikke at det Ben Sanderson gjør er positivt på noen som helst måte, men den lune avhengigheten og den harske livsstilen setter ting i et svært realistisk syn.

   Leaving Las Vegas er filmet selvstendig, men har i likhet med filmer som Clerks fått tilbake en pengesum som overstiger budsjettet tredobbelt (selv om denne riktignok hadde en høyere kvittering i førsteomgang). Filmen er selvfølgelig ikke feilfri, og jeg kan jo forsøke å trekke inn noen pirkete setninger her.

   Las Vegas dramaet drar til tider en "The Addiction" når det kommer til å meningsløst gjenta seg selv. Haugevis av scener er bare Nic Cage som drikker flaske på flaske og selv om det helt klart setter fokus på problemet han strever med har vi allerede fått dette kraftig understreket. Vi kunne ha brukt denne tiden på andre, mer interessante ting, som flere surrealistiske visjoner, eller karakterscener.

Men alt i alt, fantastisk film. Sjekk den ut om du setter pris på et saktegående drama med en hard-på-flaska Nicolas Cage. Neste film opp, 8MM - og denne kommer for første gang noensinne på en torsdag!

87%