Dette er
slett ikke en lett liste å føre, for 90-tallet hadde en god del heftige
action-filmer! For å gjøre det lettere for meg selv måtte jeg gjøre det litt
mer spesifikt, så jeg har utelukket science fiction-baserte action-filmer. For
å si det ærlig hadde lista vært full av sci-fi-action om jeg ikke hadde gjort
det. Terminator 2, Universal Soldier, Total Recall, Starship Troopers… Så jeg
bestemte meg for å satse fult på action, og det har jeg altså gjort.
I et tiår full av voksende helter som Bruce
Willis og Jean-Claude Van Damme, for ikke å snakke om allerede etablerte helter
som Sylvester Stallone og Mel Gibson, er det sjelden mulig å overraske stort med
en kompilasjon som dette. Jeg skal nok likevel klare å kaste inn et par uventede
kandidater sammen med klassikerne. Lista kommer selvfølgelig rett fra hjerte og
inneholder stort sett flere av filmene jeg vokste opp med. James Bond er
dessverre ikke inkludert, bare så det er sagt. Jeg digger James Bond, helt
sant! Det er bare alt for lenge siden jeg har sett GoldenEye, så jeg husker
egentlig bare hvordan Sean Bean dør.
Uansett, jeg gleder meg til å komponere
denne topp 10-lista, så nå er det bare å komme seg i gang med nedtellingen.
10. SHOWDOWN IN LITTLE TOKYO
En bortglemt
action-klassiker som like så godt kunne vært fra sen-80-tallets storhetstid. Showdown
In Little Tokyo har både Dolph Lundgren og Brandon Lee, og er dessuten spekket
med kampsport, dop, nakne damer og sushi. Denne filmen er en favoritt av mange
grunner. Den har selvfølgelig en viss camp-verdi, men er samtidig ganske mørk
til tider, kronet av den sadistiske onde superskurken Yoshida, spilt fantastisk
av Cary-Hiroyuki Tagawa. Tagawa har en spesielt minneverdig scene der han doper
ei jente, river av henne klærne og halshugger henne med mens han filmer det -
og etterpå viser han det til Dolph Lundgren! Yoshida er en fyr man virkelig vil
se død og det er her heltene kommer inn i bildet!
Mark L. Lester, mannen bak Class of 1984
står bak Showdown In Little Tokyo, og han gjør en glimrende regijobb som
virkelig beviser at han har anlegg for action. Forresten, min dvd-kopi av Class
of 1984 sier at filmen ble regissert av Steve Miner! Hvordan kan en så ekstrem
skrivefeil oppstå? Alle de andre kredittene bak på coveret er riktige, men regissørens
navn er helt på bærtur! Jøssenann, jeg kommer nok aldri til å bli klok på
dette!
9. PAYBACK
En mørk
90-talls-film, men i denne heier vi faktisk på skurken! Payback er en av de
jeveste filmene med Mel Gibson og viser australieren fra en uvanlig side. Når
Porter (Gibson) blir berådd av kompanjongene sine etter et pengekupp og
etterlatt for å dø, søker han blodhevn og må drepe seg vei gjennom hele den
kriminelle næringskjeden, helt til han står ansikt til ansikt med
høyestelederen Bronson (Kris Kristofferson).
En viktig ting å nevne er at Payback har en
svært spesiell Directors Cut-utgave under navnet Payback: Straight Up, som
visstnok gjør om hele filmen på en overaskende god måte og gir den bedre
struktur. Jeg har ikke sett den, men selv om jeg synes filmen er fantastisk nok
som den er, ville det nok ikke skadet meg å se den fra en litt annen vinkel,
spesielt ikke hvis det er en helt annen versjon!
8. SPEED
Speed har et
enkelt premiss og Dennis Hopper som skurk - og selvfølgelig fungerer det
perfekt! I denne 90-talls-klassikeren må Keanu Reeves holde farten i en bybuss
full av passasjerer. Kjører bussen under 80 km i timen detoneres bomben. Hvis
Keanu prøver å lempe passasjerene ut av bussen i fart detoneres bomben. Dennis
Hopper følger med på videokamera og passer på at alt går etter planen!
Adrenalinet pumper raskt i denne filmen og
underholdningen er non-stop! Det jeg alltid har elsket er hvor simpel
handlingen er og hvor langt den likevel strekker seg. Speed slutter heldigvis
ikke etter buss-scenen dog, og det er ennå masse godsaker igjen!
7. DIE HARD WITH A VENEGANCE
Den tredje filmen
i Die Hard-serien og like underholdende som sine to forgjengere. Die Hard i New
York, som min versjon heter, er en magisk kombinasjon av Bruce Willis og Samuel
L. Jackson. Filmen er en eksplosiv action-thriller og et kappløp med tiden,
praktisk talt. En gal tysker som kaller seg Simon Says har plassert en kraftig
bombe i en av de mangehundre skolene i New York og han vil ha John McClane til
å finne den mens han svarer på gåter og løper fra telefonkiosk til telefonkiosk.
Dette er imidlertid bare en avledning fra hva som egentlig foregår!
McClane dynkes i blod og åpne sår for tredje
og siste gang i en action-oppfølger som virkelig har baller. Denne filmen er
ikke bare kul, den er awesome. Faktisk vil jeg påstå den er en av de siste av
sitt slag, for dette er en film som tar sjanser og ikke sensurerer seg selv for
noe, ikke engang n-ordet! Herifra startet kastreringen av action-filmer sin
sakte gang.
6. ANOTHER 48 HRS.
Folk kan si
hva de vil om Another 48 Hrs, men jeg kan ikke si annet enn at jeg digger den!
Den er ikke like god som forgjengeren 48 Hrs - selvfølgelig - 48 Hrs. er en
vanskelig film å følge opp! Likevel klarer denne oppfølgeren å holde seg i
løypa på absolutt alle måter, og i tillegg slenger den inn en tvist man sjelden
ser i denne typen filmer. En bi-karakter fra den første filmen viser seg å være
skurken i oppfølgeren! Jeg sier ikke hvem, men jeg har snakket varmt om ham før
allerede, for dette er en fyr jeg er blodfan av!
Kombinasjonen av Eddie Murphy og Nick Nolte
er like perfekt som den første gangen. De kan banke hverandre så mye de vil og
det kommer aldri til å slutte å underholde dritten ut av meg. Jeg liker at Nick
Nolte fortsatt kjører den samme bilen, og hevder at han kjøpte en helt lik en
når Eddie Murphy spør ham. Fantastisk underholdning, fantastisk humor og
fantastisk action. Another 48 Hrs. har alt og er jammen meg en undervurdert
oppfølger på alle tenkelige måter!
5. THE ROCK
Jeg skal
ikke si så alt for mye om The Rock, for er det en film jeg har sett så mange
ganger at jeg aldri trenger å tenke på å se den igjen så er det denne. The Rock
har en fantastisk rollebesetning tronet av Sean Connery, Nicolas Cage og Ed
Harris, og er utvilsomt den beste Michael Bay-filmen noensinne, dere vet, før
han bare lagde masse dritt bare for å tjene penger. Jeg har imidlertid hørt fra
en pålitelig kilde at den nye filmen hans Pain & Gain eier skikkelig. Jeg
vet ikke om jeg skal stole fult og helt på det før jeg ser den med egne øyne,
men jeg kommer til å gi det en sjanse i det minste!
Uansett, The Rock er ganske fantastisk! Med
en over to timer lang spilletid er den en underholdende, episk action-thriller
som truer hele San Fransisco med grusom VX-gass! Dessuten finner den sted på
Alcatraz mesteparten av tiden. Alcatraz har alltid vært stedet å filme for å få
god, klaustrofobisk stemning!
4. DIE HARD 2
Jeg har
allerede snakket mye om Die Hard 2 her inne, så jeg skal holde meg kort. Die
Hard 2 kan høres uimponerende ut ved siden av Die Hard og Die Hard with a
Vengeance, men det er den ikke. Det er noe med denne filmen som alltid har
snakket til meg og selv om jeg ikke helt kan putte fingeren på det kan jeg
fortelle dere hva jeg liker så godt med den.
Grunnen til at jeg liker Die Hard og Die
Hard 2 best i denne serien er fordi begge er så mørke og kalde, mens Die Hard
with a Vengeance er mer popkorn-aktig i sammenligning. Die Hard 2 er spesielt
flink til å få ut denne følelsen. Selv om filmen på overflaten er en medioker
action-thriller som til tider ikke er liker underholdene som de andre to
filmene, er den mye flinkere til å få frem total isolasjon. Jeg vet ikke
hvorfor, men selv om John McClane er fanget i ventilasjonsanlegget i en
skyskraper i den første filmen føles den mørklagte flyplassen mye mer kald og
isolert, selv om det er et friere terreng. Denne filmen og Batman Returns representerer
mørke julefilmer uten håp og det respekterer jeg dritten ut av. Jeg elsker
denne filmen!
3. ASSASSINS
Hands down,
min favorittfilm med Sylvester Stallone fra 90-tallet! Cliffhanger er nok en
mye bedre film når alt kommer til alt, men jeg bare digger Assassins. Bare
Stallone kan lage en film med ordet Ass i tittelen to ganger på rad og
fremdeles komme unna med et produkt som ikke suger i det hele tatt!
Assassins er bygget opp som et typisk action-drama fra 90-tallet, men
har mye mer sjel enn folk flest liker å innrømme! Seriøst, hvorfor hater folk denne filmen? Den
er awesome! Stallone er kul, Julianne Moore er heit og Antonio Banderas
er så over-the-top at han nesten flyr i veggene, alt fordi han har lyst til å
være den beste leiemorderen i hele verden - en plass Stallone dessverre
allerede fyller. Det finnes ikke noe liste-system over hvem som er best eller
noe nede på leiemorder-kontoret, Banderas bare veit at Stallone eier for mye
til at det er mulig å overgå ham hvis han ikke dreper ham først.
Assassins har alt. Store misforståelser
angående hvordan internett fungerer, kule kampscener, en intens katt og
mus-lek, eksplosjoner, mannssvette og ja, lista fortsetter i det uendelige.
Dette er faktisk en VHS jeg så i stykker som liten. Jeg tuller ikke! Jeg så på
den helt til båndet endelig klarte å henge seg opp på innsiden av VHS-spilleren,
noe som bare skjer en gang i jubelåret! Jippy! Jeg hadde heldigvis allerede
tatt opp en annen versjon av filmen og den har jeg fremdeles, ved siden av
DVD-kopien min!
2. OUT FOR JUSTICE
Den beste
Steven Seagal-filmen noensinne og en av de beste action-filmene, ikke bare fra
90-tallet, men noensinne! Snakker om en film jeg aldri kan få nok av, Out For
Justice er den typen film jeg kan se ferdig, og deretter vurdere å sette på for
andre gang når dvd-menyen dukker opp igjen. Det er ikke mange filmer man kan si
dette om, men Out For Justice er uten tvil en av dem for meg.
Det er trist å leve i en verden der absolutt
alle jeg kjenner tror Steven Seagal alltid har vært en vits. Dette er jo ikke
sant. På starten av 90-tallet tok Seagal action-verden med storm! Han er bare
et av de triste tilfellene der suksessen gikk til hode på ham alt for tidlig å
gjorde ham stormannsgal før han nådde et høyere kommersielt nivå. Dette er ikke
uvanlig, Steven Seagal er bare det mest åpenbare og ekstreme tilfellet verden
har sett. Seagal gikk fra å spille i en håndfull gode action-filmer, til total
nedgang og rett-til-dvd under sitt massive ego. Etter regi-floppen On Deadly
Ground gikk Seagals karriere i vasken og det samme gjorde motivasjonen og
karismaen hans. Nå var han ikke lenger en veltrent, utradisjonell action-helt,
men heller en mer og mer forfallen c-helt med et voksende vektproblem og
åpenbar parykk. Etter bare noen få kinofilmer gikk Seagal helt ut av systemet
og ville aldri dukke opp på kino igjen før Robert Rodriguez Machete i 2010, en
film han imidlertid var helt fantastisk i. Nå, det var en lang og trist
historie om Steven Seagals nedfall. La oss heller se på Out for Justice!
Out For Justice sparker rompe i alle
vinkler, spesielt mot kamera! Den er sleazy, ekkel, balleknusende og morsom,
alt på en gang, toppet med god dialog, som faktisk høres ut som ekte dialog.
Ikke bare gjør Seagal sin beste prestasjon noensinne i rollen som Gino Felino,
en mann med kjennskap fra både politiet og gata - han sverger hevn på den spik
spenna gærne Richie Madano (William Forsythe), som drepte partneren hans.
Selvfølgelig, hører jeg dere si. Vel, det er sjelden en politipartner har blitt
drept på dette grunnlaget!
Out For Justice er uten tvil en av mine
favorittfilmer og er ikke til å unngå hvis du er fan av god gammeldags
hardbarket action. Jeg er også sikker på at ingen kan se denne filmen og påstå
at Steven Seagal ikke eier i den. Siden Out For Justice likevel ligger på andre
plass må dere lure på hva som i mitt syn kan overgå Seagal!
Bruce Willis
tar seieren - ikke i en Die Hard-film denne gangen, men i Tony Scotts
mesterverk Den siste speider. Jeg vet jeg har snakket gang på gang om filmer
jeg så i stykker som 12-åring, men dette er kronjuvelen i samlingen. Og det
verste er at jeg alltid har husket den som en ganske cheesy og nok så dum
politifilm. Når jeg satte den på for første gang på lenge for et års tid siden
merket jeg plutselig hvor mørkdryppende, voldelige undertoner denne filmen har,
med banale vitser som faktisk ikke ødelegger stemningen i det hele tatt. Det er
som om vitsene er ment å være dårlige, som en realistisk vending av
dialogføringen som vanligvis forekommer i en typisk actionfilm. Mesteparten av
de ekle penisvitsene og one-liner’ne er bare kleine, men det er meningen, for
det er dette som ville skjedd i virkeligheten om du skulle komme opp med den
typen vitser på sparket hele tiden.Mange av dem er imidlertid jævli morsomme da, bare så det er sagt!
The Last Boy Scout er favorittfilmen min fra
Tony Scott ved siden av Beverly Hills Cop II og favorittfilmen min med Bruce
Willis noensinne. Begge to må sies å være undervurderte, både Scott - hvil i
fred - og i de senere år Willis som skuespiller. Snakker om undervurdert, denne
filmen er definisjonen av undervurdert! Det er vanskelig å kåre den beste
reinspikka action-filmen fra 90-tallet uten å kalle den Terminator 2, men jeg
ville jo som sagt holde meg litt mer spesifikk, så derfor måtte det utvilsomt bli
The Last Boy Scout.
Dette er ikke bare en glimrende, blodig
action-fest, den er også en god film om mennesker og narkotika, svik og
kjærlighet og hevn og rettferdighet. Det var vanskelig for meg å bestemme meg
for om jeg skulle putte denne eller Out For Justice på førsteplass, for jeg
nyter virkelig begge til de grader. Valget falt til slutt på The Last Boy Scout
fordi jeg har utrolig god nostalgi til den, mens Out For Justice har jeg
oppdaget i nyere tid og sitter ikke like dypt i hjerterota. Med nærmere
ettertanke kan jeg ikke tenke meg en bedre førsteplass, til en film som
virkelig fortjener det.
 |
| Why did Mr. Milo cross the road? Because his dick was stuck in a chicken! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar