ÅR: 2011
REGI: Martin
Scorsese
MED: George Harrison, Paul McCartney,
Ringo Starr, Yoko Ono, Eric Clapton, Phil Spector, Eric Idle, Terry Gilliam og
Tom Petty
GENRE:
Dokumentar, musikk
SPILLETID:
208 korte minutter!
Jeg elsker
The Beatles! Jeg elsker hvordan de gjorde hva faen de ville uten å falle
gjennom isen en eneste gang. Jeg elsker hvordan de traff alle undersjangre overhodet
mulig, tatt i betraktning 60-tallets standarder. Jeg elsker hvordan de
opprettholdt et lydbilde som aldri døde gjennom hele sin korte, men omfangsrike
karriere.
Selv om Paul McCartney alltid har vært min
favoritt-Beatle er jeg glad denne dokumentaren ikke handler om ham. George
Harrison er alltid blitt oversett og overkjørt av bandets to ledende ikoner,
McCartnet og John Lennon, men deres duo-kreativitet var en skygge over helheten
opptil flere ganger.
For de ble akkompagnert av en strålende og
nytenkende gitarist, forholdsvis anonym og benket i hjørnet sammen med bandets
andre skyggetroll Ringo Starr. Selv om Ringo Starr er den siste i The Beatles
som hadde fortjent en 3 og en halv time lang dokumentar dedikert til livet sitt,
var Beatles en helhet og en firkløver, hver med sitt eget stempel på gruppas
sound. McCartney og Lennon var, og er, begge geniale musikklegender med
velfortjente plasser i musikkens historie, men som vi sjelden tenker over, var
de ikke alt som fikk - kanskje verdens mest innflytelsesrike band - til å tikke.
Martin
Scorsese har alltid visst hva han driver med og selv på sitt svakeste har han
innbrakt genuin livsglød i peisen av vår kultur. Mannen kunne hatt doktorgrad i
perfeksjon! Martin Scorsese kan faktisk ansees som filmverdenens Beatles, og
hvem andre kunne vel regissert denne velsignelsen av en dokumentar?
Men nå over
til stjernen selv. George Harrison vandret i mange år som en unggutt uten mål,
men fant ekstraordinære åpenbaringer i form av visjoner under LSD-ens gode rus.
På en annen side, visste Harrison at LSD ikke var det glupeste rusmiddelet å
tukle med, så i søken om å finne en god erstatning endte han opp på en langt
mer åndelig ferd enn noen av de andre billene. Denne ferden skulle stålsette
ham som person og skape ham et mesterlig sinn.
I denne dokumentaren berettes Harrisons ferd
gjennom Hare Krishna og buddhisme, fra meditasjon til sitarkonsert, fremvist i
gamle filmklipp og nyere intervjuer med venner og bekjente, og viser oss
dessuten at gitaristen var en langt mer komplisert personlighet enn han ofte
blir kreditert for. George Harrison hadde to sider, som Paul McCartney så fint
beskrev det under sitt intervju. Den hyggelige siden og den ærlige siden, sistnevnte
helt uten skrupler. Jeg vil påstå at uansett hvor mange Harrison fornærmet kan
det likevel argumenteres at han gjorde alt godt igjen med store gaver - renter
i musikk og filosofi.
Som den tilbakeholdene eksperimentisten han
var, skapte Harrison historie med sin aura og kloke bart. En bohem og en mann blant
menn, George Harrison var en fantastisk inspirasjon for alt som kunne krype og
gå!
Denne filmen
er et must for store Beatles fans som meg selv. Hvis de ikke liker Harrison og
musikken hans er den kanskje litt utenfor din bølgelengde, men for all del, en
dokumentar ER en dokumentar, og er en dokumentar bra laget kan den handle om
skopussere i det 20’de århundre fra Notodden og fremdeles opprettholde en vag interesse.
Dette er et strålende eksempel på en
dokumentar som fungerer, og selv om den kanskje er litt lang, er den verdt alle
minuttene av dagen din. Et fantastisk bidrag fra Scorsese og en etterlengtet
hyllest til en av tidenes største artister! Jeg slenger på høy prosent og en kjernelåt rett under bildene!
90%
ALL THINGS MUST PASS - GEORGE HARRISON, 1970
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar