Kino: THE DARK KNIGHT RISES

REGI: Christopher Nolan

MED: Christian Bale, Michael Caine, Gary Oldman, Anne Hathaway, Tom Hardy, Marion Cotillard, Joseph Gordon-Levitt, Morgan Freeman og Matthew Modine

GENRE: Action, drama

The Dark Knight Rises. Var det noensinne en film som var dømt til å bli plukket til småbiter av kritikerne så var det denne. Flere har gjort det allerede og mange av dem på halvhjertet grunnlag, noe jeg ikke kan forstå. Så alle sammen en annen film enn meg? Hva var det som ikke var spennende? Jeg måtte på do under forestillingen, men fant aldri et tidspunkt det ikke skjedde noe interessant jeg nødig ville gå glipp av. Det øyeblikket jeg faktisk bestemte meg for å løpe på do dukket Liam Neeson opp i en fet liten cameo, så da var det bare å sette seg stille ned igjen. Denne filmen er ikke kjedelig!

   Det jeg har oppdaget hos de såkalte bagatell-plukkerne, er at ingen plukker ut de samme tingene når de kritiserer The Dark Knight Rises. Noen kritiserer stemmen til Bane, andre kritiserer Catwoman. Noen kritiserer at filmen ikke er realistisk nok i regissør Christopher Nolans kontinuitet og andre kritiserer slutten. Jeg har ennå ikke hørt noen kritisere alle disse tingene på en gang, men jeg har hørt folk hylle noen av dem og hate andre. Jeg tror jeg vet hvorfor dette skjer.

   Folk flest blei så jævla, overdrevent imponert over The Dark Knight at de forventet seg noe helt ekstremt, over-alle-topper sinnssykt - og dette forstår jeg ikke. The Dark Knight var ikke SÅ jævla bra! Jeg liker personlig Batman Begins bedre når det kommer til Nolan-triologien, men for andre har film nummer 2, The Dark Knight, altså blitt en så oppblåst, gedigen hit at ingen kan legge den under seg for noe som helst - The Dark Knight er blitt dette mesterverket som folk forventer at superhelt-universet skal forme seg etter. Det er helt på trynet, The Dark Knight Rises var slett ingen skuffelse. Kanskje det er fordi jeg gikk inn med lave forventninger etter alt det usaklig negative jeg fikk høre på forhånd? Jeg satt i alle fall ikke og fantaserte om The Dark Knight.

8 år etter hendelsene i forrige film er Bruce Wayne (Christian Bale) blitt en skjeggete, værbitt kar med stokk, som holder seg bortgjemt i herskapshuset sitt selv på den årlige Harvey Dent-dagen. Harvey Dent-dagen og Harvey Dents symbolske helte-status er imidlertid en løgn og den som vet det best er selvfølgelig politi-kommissær James Gordon (Gary Oldman). Dessverre blir denne løgnen ansett av superskurken Bane (Tom Hardy) som den største korrupsjonen som noensinne har besudlet Gotham City. Bane har i likhet med Bruce Wayne trent under Ra’s al Guhl (Liam Neeson) og ønsker å utfylle jobben læremesteren aldri fikk utført i spissen av The League of Shadows, å tilintetgjøre Gotham en gang for alle. Dette er jo litt synd, for Gotham har for så vidt blitt et mye fredeligere sted på disse 8 årene!

   Bane slipper et rent hælvete løs i byens gater med sin lynskarpe hjerne og sine brutale, glupske slagplaner. Snart har den muskelbefengte tøffingen stjålet en atomreaktor og aktiverer den med en månedslang tidsfrist. Han skal sprenge Gotham til fillebiter og det er ingen verdens ting noen kan gjøre med det, ikke engang politistyrken, som nesten i sin helhet fanges under bakken i en avstengt hule. Hvis noen forsøker å rømme eller invadere byen, eksploderer atombomben.

   Det er bare en mann som kan redde dagen nå, den legendariske Batman, som ingen har sett på 8 år. Dessverre blir det ikke like lett for flaggermusen denne gangen. Han har imidlertid flere på sin side enn han skulle ha trodd. Den unge patruljeoffiseren John Blake (Joseph Gordon-Levitt) arbeider for James Gordon direkte fra sykesenga og Selina Kyle (Anne Hathaway) blir også en alliert, smålig bipolar puslespillbrikke.

My mother warned me about getting into cars with strange men.

Kort og godt om handlingen. Nå, hva syns jeg egentlig? Det var litt vanskelig å si med en gang, på grunn av visse ting i filmens sluttsats som distraherte meg litt fra de gode delene, men når alt kommer til alt, ja, The Dark Knight Rises var fantastisk - akkurat slik en Batman-film bør være. Den underholdt meg hele spilletiden og hadde i tillegg mye mer klassisk camp-verdi enn de to forrige filmene til Nolan, noe jeg satte høyt pris på.

   En av de beste sidene med The Dark Knight Rises er Tom Hardy som Bane og ikke minst, stemmen han har valgt å gi den onde ekstremisten. Banes stemme høres ut som en filtrert, kjempehøy, middelaldrende Sean Connery, med spissere s-er og hakket mer truende aura! Faktisk er stemmen så høy at det nesten er komisk, altså - det ER komisk, og det var allerede komisk på tross av hvor høyt det måtte være. Vel, lyden er hevet av god grunn. Når Nolan viste filmen uten tekst for amerikanske test-publikummere var det faktisk ingen som forsto hva Bane sa, så det eneste Nolan kunne gjøre var å sette opp volumet på Banes stemme, det var ikke tid til å løse problemet på noen bedre måte. Dette er helt klart et kjipt scenario. Stemmen er som tidligere nevnt altfor høy og påfallende annerledes i klang enn alle andres. Dette gjør det nesten vanskelig å kjøpe at Bane faktisk snakker i samme rom som de andre skuespillerne under dialogen, for ingen reagerer eller skvetter når han buldrer på volum 11 med Darth Vader effekt!

   På tross av dette, stemmen til Bane var svært sjarmerende og Tom Hardy gjorde helt klart sin livs rolle til dags dato - en rolle jeg håper folk vil huske ham for. Det føltes deilig at ikke alt i denne filmen skulle være like mørkt og alvorlig som The Dark Knight og det siste vi trengte var en ny Heath Ledger eller Aaron Eckhart til å smusse opp og sote ned ennå mer av opplevelsen. Anne Hathaway er også morsom som Catwoman, dog, hun blir aldri egentlig kalt Catwoman i filmen og er i stedet omtalt som The Cat Burglar. Vel, hun er jo Selena Kyle, så da må hun være Catwoman!

   Det er mange som har klaget på Catwoman også og det eneste jeg kan si meg enig om med henne, selv om jeg nøt karakteren, er at hun kanskje er litt unødvendig. Hvilke som helst heltefigur kunne ha hjulpet Batman i denne filmen, men… med tanke på avsløringen i slutten av filmen er jeg JÆVLI glad det ble Catwoman.

   De andre skuespillerne er flinke som alltid i sine gitte roller. Christian Bale har aldri vært min favoritt-flaggermus, men han er faen så kul i Nolan-triologien og Michael Caine som Alfred - herregud. Hvis Michael Caine sier noe til hvem som helst med tårer i øynene så griner jeg like mye selv! Morgan Freeman var koselig, Gary Oldman var dritkul og det var virkelig en fryd å se Matthew Modine tilbake i en god rolle. Jeg har merket meg at Christopher Nolan liker å ta med seg en glemt perle i hver av Batman-filmene sine. Rutger Hauer i Batman Begins (The Hitcher er en av Nolans favorittfilmer!), Eric Roberts i The Dark Knight og nå Matthew Modine i The Dark Knight Rises. Du vet hva som gleder meg Nolan. Takk skal du ha!  

This is what I call a Touch-Down you guys!

Action-sekvensene i The Dark Knight Rises er fantastiske og fulle og kule praktiske stunts og effekter blandet med data-verdenens bedre sider. Det nye Batman-flyet til Bruce Wayne er en praktisk effekt! Supert. Hvorfor kan ikke alle gjøre dette? Dimensjoner teller for svarte svingende!

   Involvert blir du uansett, enten du vil det eller ei og selv om enkelte scener er litt for gode til å være sanne, er det jo ikke slik at de to andre er eksakt vitenskap de heller. Action-scenene og den gode fantasien er helt klart ikke problemet med The Dark Knight Rises.

   Problemet heller mer mot at filmen er et eneste stort virvar når man stopper og ser tilbake på den. Flere av karakterene og forvaltningene er både irrelevante og unødvendige og store deler av handlingen er strengt tatt vanskelig å følge, men ikke fordi den egentlig er avansert, mer fordi den ikke er spesielt oversiktlig forklart. Det hele ender opp med å føles så linket til Batman Begins at The Dark Knight føles som et unødvendig bidrag til historien! Hm.

   The Dark Knight Rises er et trist tilfelle der jeg sårt skulle ønske regissør Christopher Nolan kunne gitt filmen et par måneder til på produksjonsbordet og avlet frem et mye bedre resultat, med færre forviklinger og irriterende aspekter. Slik fungerer dessverre hverken Hollywood eller Warner Bros generelt, med mindre du har status opp til skyene. Likevel er det mye sjarm som springer ut ifra dette noe halvferdige spekteret av en utradisjonell heltefilm. Kanskje totalt kaos var Nolans poeng? Ikke vet jeg.

FUN FACT: Før Christopher Nolan regisserte Batman Begins i 2005 hadde han et fullstendig ferdig manus til en film om Howard Hughes med Jim Carrey i hovedrollen som The Amazing Mr. Hughes! Nolan har påpekt i et intervju at dette er noe av det beste han noensinne har skrevet, men så kom Martin Scorseses storsatsing The Aviator i 2004 og satte hull i Nolans plan. Kanskje senere? Jeg har faktisk hørt rykter!

Det jeg husker jeg mislikte mest med The Dark Knight var at den føltes alt for lang (litt som mine anmeldelser). Denne, til tross for å bikke 2 timer og 45 minutter, føles kortere og ikke like endeløs som forgjengeren. Kanskje fordi den ikke var like mørk? Vel, den er helt klart deprimerende, men likevel ikke så svartmalt som The Dark Knight. Ellers, bare for å få det klart, var The Dark Knight en fantastisk opplevelse, selv om jeg ikke anser den som det mesterverket av dimensjoner som alle andre ser ut til å gjøre. The Dark Knight Rises var nok dessverre ikke like bra, jeg må nesten innrømme det, selv om jeg har lyst til å si den er bedre bare for å trosse alle andre. Skal jeg rangere Nolans Batman-triologi etter min personlige nytelse må det nok bli i stigende rekkefølge. Dette vil komme godt til nytte under et Batman-maraton!

   Jeg tror faktoren i The Dark Knight Rises som vil skuffe flest fans er at den ikke er like spektakulær som man forventer seg. De episke scenene er ofte tonet ned og de store situasjonene kan føles litt mindre enn de føltes i forgjengerne. Likevel, dette ER en opplevelse verdt å unne seg. Jeg husker hvor intenst jeg gledet meg til denne filmen etter jeg så The Dark Knight. Dette skulle bli den kuleste filmen noensinne! Dette skulle bli så fett at jeg kom til å pisse i buksa! Vel, siden jeg ikke var like ivrig når jeg gikk inn i salen, koste jeg meg veldig jeg. Det gjelder nok å gå inn med lavere forventninger og høyere innstilling på hygge og humør.

Jeg avslutter herved superhelt-måneden om utradisjonelle helter med denne nye Batman-filmen! Det ble en litt tynnere måned enn jeg hadde planlagt, men jeg har i det minste dekket 4 ti-år, selv om bare 80-tallet fikk mer enn ett innslag. Planen var å inkludere Hellboy (eventuelt Hellboy II: The Golden Army), Kick-Ass og Super eller Defendor på lista, men så langt kom jeg altså ikke. Kanskje senere eller til samme tid neste år? Tiden får vise.

   Løp og se The Dark Knight Rises! Jeg vet tittelen er litt uoppfinnsom, men filmen har masse fantasifull underholdning å by på! Nok en gang er jeg snill og glad mot en kinofilm, terningkast 5.