SPIDER-MAN VS: THE AMAZING SPIDER-MAN

 

SPIDER-MAN

ÅR: 2002

REGI: Sam Raimi

MED: Tobey Maguire, Kirsten Dunst, Willem Dafoe, James Franco, Cliff Robertson og Rosemary Harris

SPILLETID: 121 minutter

THE AMAZING SPIDER-MAN

ÅR: 2012

REGI: Marc Webb

MED: Andrew Garfield, Emma Stone, Rhys Ifans, Denis Leary, Martin Sheen og Sally Field

SPILLETID: 136 minutter

Spider-Man VS: The Amazing Spider-Man. Et simpelt spørsmål å besvare for noen. Ikke like lett for andre. Jeg faller selv under en av disse kategoriene og ikke på midten mellom stolene, som jeg vanligvis har en tendens til å gjøre.

   Ideen av å sammenligne superhelt-filmene kom til meg etter å ha sett Marc Webbs The Amazing Spider-Man tidligere denne uka (Ja, Marc Webb, man må nesten gjøre narr av sammenhengen her). Følelsen jeg satt igjen med var: Ja, dette var innigamperæva bedre enn den dere forrige dritten. Mer enn det husket jeg egentlig ikke fra Sam Raimis Spider-Man. Jeg likte den ikke engang når jeg så den på kino som 12-åring - og jeg likte mye rart som 12-åring! Spider-Man 2 falt imidlertid bedre i smak, men nå er det jo en hel evighet siden jeg har sett den også, så hvem vet.

   Det endte som det alltid gjør, i nysgjerrighet, og her forleden satt jeg meg ned for å se Spider-Man slik at jeg kunne sammenligne edderkoppfilmene så godt som overhode mulig. Jeg tror ikke det er nødvendig for meg å beskrive plottet i Spider-Mans opprinnelsesfortelling så jeg nevner heller poenger fra historien underveis i de fire forskjellige punktene.

1. PRESTASJONER OG REGI:

SPIDER-MAN: Tobey Maguire gjør en helt OK jobb som Spider-Man i denne mediokre popkorn-filmen som fyller 10 år i år. Ikke noe storslagent, bare helt OK. Skuespilleren skinner best når han spiller den alvorlige siden av Peter Parker, men ikke like godt når han portretterer den tåpelige nerden Peter Parker, så her jevnes prestasjonen ut litt, det må sies. Det er bare en måte å konfrontere det på: Peter Parker er en skikkelig ekkel, ukomfortabel gutt i starten av denne filmen! Etter hvert som han blir Spider-Man og kommer seg inn i rollen får vi heldigvis mer taket på ham, men herregud for en tulling Peter er i den første akten, herregud! Alt i alt er Tobey slett ikke loddet som drar Spider-Man ned i søla, selv om han hjelper litt til.

   Når det er sagt har jeg faktisk vanskeligheter med å plukke ut nøyaktig hva som drar den ned. Filmen er bare en massiv blanding av upassende komedie og hullete små-feil kombinert med det faktumet at den er så utrolig medioker i samme slengen. Den føles nesten mørk for meg, men ikke på den kule, effektive, eller dype måten. Bare mørk på en døll og kjedelig måte. Dette er Sam Raimis bitre feilsteg som lyser gjennom sprekkene, ikke den beste lyskilden man kunne håpet på.

   Raimi ville lage superhelt-film, men samtidig prøve å blande inn litt av sin egen type humor og cheesy camp-verdi. Jeg tør herved påstå, ikke bare at elementene fungerer dårlig mikset, men at ingen av dem fungerer på egenhånd i det hele tatt! Selvfølgelig er det et par øyeblikk som fungerer, som scenen der Green Golbin utgir seg for å være en kone i et brennende hus, eller der Green Goblin oppsøker Aunt May når hun ber og hun tror han er djevelen, mens han tvinger henne til å fortsette bønnen - det hele presentert i en mørkeblå scene med masse vind og skummel musikk. Dette minner meg selvsagt på at Green Goblin er den beste delen av filmen!

   Ikke karakteren Green Golblin, men Willem Dafoe under masken. Jeg er kanskje slem som sier det, men jeg heia på Willem hele tia jeg! Han gjør rollen så sinnssyk, så over-the-top og så skremmende komisk, men likevel ikke, at man til slutt må elske ham for det! Bare en ekstremt dyktig skuespiller kan spille rollen så korni og dum, men samtidig så brilliant. Dafoe var mannen, ingen tvil om det.

THE AMAZING SPIDER-MAN: Andrew Garfield var brikken som manglet i Spider-Man fra 2002. En hovedkarakter som virkelig ER en nerd, som vi faktisk selv kan lukte asosial briljans’ av på lang avstand. Andrew overbeviser oss at han er Peter Parker som Peter Parker realistisk sett ville vært, i en realistisk setting. Han oppfører seg faktisk som et utkast av denne sorten vanligvis gjør i vår egen verden - sjenert ovenfor bøllene, men ofte frekk og ironisk og sur på fritiden. Ikke en helt vanlig fyr med briller som blir sjefet rundt, men en fyr vi faktisk kan forstå er et utkast! Ja, Toby oppførte seg ganske tilbakestående store deler av Spider-Man, men han føltes aldri realistisk og føltes aldri ut som en lærd nerd, for å si det så det rimer og henger på greip her.

   Når Peter Parker blir «The Amazing Spider-Man» tror vi mye mer på det i denne filmen, for Peter Parker er en jævla smart fyr! Musklene hans vokser ikke over natta og han kan ikke plutselig spyle nett ut av håndleddene. Jeg aner imidlertid ikke hvordan han klarer å bygge apparatene som spruter spindelvev! Hvordan i svarte får han det til? Det er kanskje litt for mye for publikum å kjøpe, men superhelt-filmer både tar og gir. Denne gir alt tilbake igjen!

   I tillegg må jeg nevne at Emma Stone, som Gwen Stacy, både er flink og troverdig i rollen og at hun har svært god kjemi med Andrew Garfield som Peter Parker. Dessuten er Emma Stone skikkelig, skikkelig heit - på den sofistikerte måten og ikke som en gjenstand! Det samme kan dessverre ikke sies om Kirsten Dunst som Mary Jane Watson fra Spider-Man. Hun var helt ålreit, men hadde lite til ingen kjemi med fløtefjeset Tobey.

   The Lizard kunne vært gjort bedre og for å ha gjort skurken mer gjennomfør burde regissør Marc Webb tatt en nærmere titt på Spider-Man 2 fra 2004. Denne filmen gjorde en ganske god jobb i å presentere en tragisk vitenskapsmann og super-forbryter i Alfred Molinas Doctor Octopus. I The Amazing Spider-Man fungerer det bare ikke like godt, for historien rundt Lizard er for vag til å forstå seg ordentlig på. Hva er motivene til denne firfirslen? Hva er egentlig fortiden hans med Peter Parkers foreldre? Hvorfor vet denne mystiske japanske vitenskapsbøllen så mye om professoren og fortiden hans, uten at vi som publikum egentlig får vite noe? Jeg aner rett og slett ikke. Dette funket ikke helt for meg. Rhys Ifans var i alle fall kul!

2. EFFEKTER:

De unødvendige digitale effektene (på ting som lett kunne blitt gjort praktisk) er cirka de samme i begge filmene. Edderkoppen som biter Peter Parker ser like falsk ut hver gang og det samme gjør de andre data-genererte greiene, som når Green Goblin pulveriserer en flokk med mennesker som blir til skjeletter, opp mot effekten på The Lizard i den nye filmen. Litt forskjell er det så klart, men ikke større forskjell enn mellom GTA 4 og traileren til GTA 5, som forresten ser ganske fet ut.

   Det som imidlertid er langt bedre i The Amazing Spider-Man er det visuelle i scenene der Spider-Man kaster seg mellom bygninger med nettet sitt. Green-screeneffektene i 2002-utgaven er så utrolig merkelige og tøysete at det rett og slett er vanskelig å ta dem seriøst. Jeg disser ikke green-screencheese i hele sin fasade, for jeg elsker Superman, men måten den er brukt i Sam Raimis Spider-Man kler seg ikke godt til noen som helst form for anledning. Det kan føles som om Raimi har speeded opp mange av scenene (i en nå veldig utdatert «hip» stil) for å få effekten til å se mer ekte ut, og det ender dessverre bare opp med å bli rart og fåfengt til siste åndedrag. I tillegg er mange av effektene som tegner den digitale byen bak Spider-Man mye bedre sammensatt i The Amazing Spider-Man, der det faktisk ser mer ut som en ekte by i forhold til superheltens grafikk når han svinger seg. Det glir bedre på denne måten.

   Jeg må selvfølgelig plukke noen kviser på The Amazing Spider-Man også, for jeg kan ikke lyve - The Lizard ikke bra ut i det hele tatt. Garfield har faktisk på seg en ekte drakt i denne filmen og flere av kamp-scenene er koreografert med stunt-men. Jeg skulle ønske The Lizard også kunne fått en drakt, i stedet for ikke å eksistere i det hele tatt. Green Golbin så hakket bedre ut fordi det var en maske og en drakt, ennå så dumt og over-the-top resultatet så ut. Jeg begynner å bli lei av å repetere meg selv på dette temaet.

3. MUSIKK:

Det er ingen tvil om hvem som vinner denne debatten, for var det noe Spider-Man fra 2002 hadde var det fantastisk heltemusikk komponert av Danny Elfman! Dette er musikk som setter seg fast i hjernen og samtidig legger et slags episk teppe over det hele, noe The Amazing Spider-Man dessverre sårt mangler.

   The Amazing Spider-Man bruker så mye krefter på å være mørk og realistisk at den glemmer å føles ut som en skikkelig fanfare av en heltefilm, slik som en filmatisering av Spider-Man absolutt burde være til et visst punkt. Jeg må innrømme at jeg faktisk ikke husker et eneste lydspor fra The Amazing Spider-Man og det er ikke et godt tegn i denne typen film. Musikk er vel imidlertid det eneste punktet Spider-Man overkjører re-maken på!

4. UNDERHOLDINGSVERDI:

Begge filmene har god underholdningsverdi, men Spider-Man taper sjakkspillet, siden underholdningen har den nevnte kjipe tonen over seg, som ødelegger veldig mye. Ok, hvordan skal jeg forklare dette. Jeg føler at jeg er tilbake i 2002 når jeg ser på Spider-Man. Ja, der har vi problemet! Ikke at det er galt med en tidsmaskin i filmatisk sammenheng, men 2002? Er 2002 virkelig året du vil føle at du er i? Nei. Kanskje 1982, men ikke 2002. Selv hvor mye mørkere The Amazing Spider-Man er, føles den rett og slett lysere ut og gir meg mer glede. The Amazing Spider-Man har likevel ting som vil komme til å gjøre den utdatert om noen år, som for eksempel scenen der Spider-Man ligger i et nett og spiller Android-spill på telefonen sin mens han venter på Lizard.

   Selv om det må sies at ingen av de to filmene har veldig markerte klimaks, er det veien dit som teller uansett og når det kommer til The Amazing Spider-Man er Peter Parker-delen bedre, romansen bedre (Andrew Garfield oppfører seg ikke som en tilbakestående stalker) - alt sammen er bare bedre! Det er nesten ikke mulig å sammenligne tonen og følelsen disse filmene separat prosjekterer.

   The Amazing Spider-Man er dessuten langt ifra like cheesy mesteparten av tiden. Det er en veldig dum scene som viser oss hvor heltemodige kranførere kan være, men den ødelegger ikke resten av osten på den samme måten som i Spider-Man. Måten scenene er kuttet på i Spider-Man gjør den faktisk cheesy alene! For ikke å snakke om bildene som kommer i montasjeform støtt og stadig. Det er til og med en skikkelig dum skvettescene som jeg bare må nevne! Jeg husker ikke helt hvilke sammenheng den kommer inn, men dette er altså en scene der Green Goblins ansikt bare plutselig kommer mot skjermen og skriker mellom to helt forskjellige scener! Herregud!

   Mye av underholdningsverdien i Spider-Man kommer fra Willem Dafoes tolkning av Green Goblin, cheesy, men cheesy på en noenlunde balansert måte. Hadde resten av filmen vært like balansert hadde kanskje denne stilen fungert, og jeg er sikkert på at det var dette Sam Raimi gikk for. Dessverre ble alt for mye dritt kastet inn etterhvert. Det som fungerte så godt i Thor og Captain America fungerte rett og slett ikke i Spider-Man. The Amazing Spider-Man derimot, har bedre balanse igjen.

   Den har cheesy øyeblikk, som den nevnte scenen med kranførerne, men i tillegg seriøse nok øyeblikk til å balansere det ut på den riktige måten. Hvilke måte er den riktige? Den der du får tid til å tilpasse deg de to partene ordentlig før de blandes i godteskåla. Ikke annenhver scene og ikke ut av ingenting som i 2002-versjonen. The Amazing Spider-Man vinner dermed også denne debatten.

Nå har jeg prøvd å sammenligne så godt som mulig og skrevet noen sider for å utrykke meg på en måte alle forstår.

   Vinneren er uten tvil The Amazing Spider-Man, som imponerte meg og er overlegen på de aller fleste områder. Når det er sagt, jeg syns ikke The Amazing Spider-Man var en perfekt film i seg selv på noen som helst måte, bare lang bedre enn Spider-Man. Jeg gleder meg faktisk til oppfølgerne nå, den første ser dagens lys i 2014.

  Har dere ikke sett re-maken? Se den! Er det lenge siden dere har sett Spider-Man fra 2002, se den igjen! Og til sist. Om det er noen uenigheter, kommenter! Jeg vil vite hvilke viktige punkter jeg overså. Ha en videre god uke!