NICOLAS CAGE-MARATON: BRINGING OUT THE DEAD, 1999

REGI: Martin Scorsese

MED: Nicolas Cage, Patricia Arquette, John Goodman, Ving Rhames, Tom Sizemore, Marc Anthony og Nestor Serrano

GENRE: Drama

SPILLETID: 121 minutter

Bringing Out the Dead inneholder den eksklusive sammenkomsten av Martin Scorsese og Nic Cage. Den er den eneste av sitt slag, derfor et must å sjekke ut for alle med smaken i god behold (meg inkludert)!

   Jeg ble glad når jeg kom over denne på DVD, ettersom jeg tidligere bare eide den på VHS og ikke har kunnet bruke VHS-spilleren på lenge - dette på grunn av en nymoderne oppskrytt TV som ikke klarer å balle seg opp til å fremkalle bilder fra en maskin laget på 90-tallet. Flatskjerm, pfft… For noe overpriset dritt.

Bringing Out the Dead tar for seg det bedrukne og triste livet til ambulansesjåføren Frank Pierce (Nicolas Cage), en mann som har latt dødens lenker sno seg for tett rundt sitt eget sinn, for å si det på den poetiske måten.

   Tapet av pasienter på den nådeløse gata i New York, spesielt ei ung jente kalt Rose, har gått så hardt inn på Pierce at han ikke har viljestyrke til noe som helst lenger. Han ser fjeset hennes overalt, samtidig som han føler jobben går rett vest. Dessverre har sjefen et heftig bemanningsproblem og nekter å sparke ham, så Pierces frustrasjon når skyhøyder når han blir tvunget til å gjøre en jobb han føler seg ukvalifisert til.

   Nå er det bare flaska som gjelder, eller… kanskje er det en vei ut av denne fortapelsen likevel? Frank Pierce får ny livsglød når han møter Mary Burke (Patricia Arquette). Vi følger de ensomme to gjennom en rekke netter som over magiske omstendigheter former dem begge som mennesker.

Denne filmen er fantastisk og utrolig undervurdert! Ikke bare leverer Nicolas Cage en av sine beste prestasjoner noensinne, men jeg våger å gå så langt som å si at Martin Scorsese gjør likedan. Bringing Out the Dead er sannsynligvis Scorseses merkeligste til dags dato. Her leverer han på sølvfat med et David Lynch-inspirert produkt, men legger samtidig inn så mye særegent at man umulig kan misoppfatte hvem som står for regien. Scorsese må være den mannen som aldri har bommet på blinken og denne gangen, sent i forige millennium, formet han et perfekt hjerte av kulehull.

   Surrealistisk er bare toppen av kransekaka, for Scorsese drar det sære til nye høyder, ikke i hvor sær du kan være, men hva du legger i det. Man kan se på det som satire og man kan se på det som sprø humor. Men i en verden der alle er gale, stikker selvfølgelig Nic Cage snuta lengst.

   Han er helt utrolig i Bringing Out the Dead, både gal og elskverdig. De største problemene man møter på her i livet er de som kommer fra innsiden og det er nøyaktig hva dette dramaet handler om. Livet og døden er egentlig ikke en like stor kontrast som mange vil påstå og det viktigste er å holde humøret i behold, uansett hva. Litt galgenhumor har aldri skadet noen.

Er det en historie jeg stolt anbefaler på det høyeste så er det denne. Bringing Out the Dead er en av mine favorittfilmer og kommer bestandig til å være med meg. Hold maska, god helg, og vent på flere anmeldelser i det kommende Nicolas Cage-biblioteket!

95% 

Praise the Lord'ah!