REGI: Patrick Lussier
MED: Nicolas Cage, Amber Heard, William
Fichtner, Billy Burke, David Morse, Katy Mixon og Kayla Rice-Cote
GENRE: Fantasy, action, thriller
SPILLETID: 105 minutter
Drive Angry
er seg selv unik! Hvorfor? Fordi Drive Angry er Nicolas Cage som med vilje drar
en dårlig, men drittfet Nicolas Cage-film – i 3D! Denne følger dessuten i
fotsporene til det mer og mer populære Grindhouse-konseptet, som har begynt å
springe frem igjen fra skyggene, dog, mer i spotlighten som en hyllest og
parodi enn som en allment seriøs stil.
Dette er kult! Jeg liker Grindhouse! Jeg
begynner å få en liten samling av disse nye nå og selv om de aldri kan hamle
opp med ordentlig god gammel exploitation, er de som regel gull verdt i
underholdningsverdi og som nostalgisk sukkertøy. Men tilbake til Drive Angry,
en film verdt opptil flere utropstegn!!!
I Drive
Angry bryter John Milton (Nic Cage) seg rett og slett ut av hælvette i søken om
hevn - for i dette universet er helvete et kjempefengsel, med Satan selv som
fengselsdirektør! Det hele er et hav av dataflammer, servert på en akkurat
cheesy nok måte til at det faktisk blir bra.
Datteren hans er blitt drept av en satanistisk
kult og spedbarnet han er bestefar til, Miltons eneste gjenlevende
familiemedlem, skal nå ofres til mørkets fyrste selv. Kultens leder Jonah King (Billy Burke) er en mann av sine ord og det er bare et
spørsmål om tid, så nå gjelder det for Cage å skaffe seg en heftig gammel
amerikansk muskelbil og jakte ned djevelskapet en gang for alle. Sammen med den
vakre Piper (Amber Heard) setter han ut på en ferd av hjul som hviner og med
solbrillene vel plassert på nesa.
 |
| Hell already is walking the earth. You tell him I'm coming. Tell him I'm coming to get her back. |
Popkornunderholdning
funker med alle sorter godteri og når det kommer til Drive Angry anbefaler jeg
kald pils og chillinøtter, sammen med en gjeng glade mennesker, for dette er en
fest det er egoistisk å nyte alene! Funker like bra hver gang som hjernedød
bad-ass bakgrunnsstøy og er verdt en mer fokusert titt også.
Hvis jeg skulle pirke litt, som jeg ofte
gjør, er det den noe antiklimatiske slutten jeg ville valgt å tråkke mest ned
på. Denne filmen kunne dratt det så mye lenger, og etter en scene midt i filmen
- der Nic Cage brutalt likviderer 20 mennesker mens han har sex og drikker Jack
med sigar i munnen - er det unektelig vanskelig å overgå dette, men som sagt, Drive
Angry kjenner ingen grenser, så jeg ser ikke problemet med og bare dra alle
løvene ut på dansegulvet og stokke ut kokainen på blackjack-bordet.
Men det er mye positivt å nevne her, uten å
utelukke det selvsagte leddet, Mr. Cage selv. Vel, selv om Cage er utrolig rå i
Drive Angry er det ikke han som stjeler showet, utrolig nok. William Fichtner
som The Accountant, en spesialagent fra flammenes verden, er mannen som går av
med scenene i lomma. Fichtner har alltid utmerket seg som skuespiller i de små
rollene han har gjort - herregud, han var med 5 minutter i starten av den sagnomsuste
The Dark Knight og han er uten tvil en av de beste delene i det overlange
kritikerroste eposet! Han tar seg til og med en Harvey Dent her i Drive Angry
og flipper mynt om avgjørelsene sine. Tilfeldig? Vel, kanskje.
Nic Cage er helt klart høydepunktet i en Nic
Cage-film for meg, men hele denne uka har vært lagt av til ham, så nå er det
faktisk Fichtners tur til å få skjenket litt ære!
Det har for
øvrig vært artig å skrive disse temaanmeldelsene og alt tyder på at neste uke
på Torsdagsfilmen blir en rolig en, i alle fall langt roligere enn denne,
ettersom jeg jobber konstant og har dårlig med fritid. Kanskje jeg spiller noen
Trailershow eller legger ut noen gamle skriverier fra den tidligere bloggen og
putter dem i DVD-raid bare sånn for å holde farta oppegående, men tiden vil
vise. Ha en fortsatt fin søndag!
83%
 |
| Thank you, Webster. I don't believe I'll be having that beer just now. Not unless I'm drinking it from Jonah King's skull. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar