MACHINE-GUN KELLY, 1958

REGI: Roger Corman

MED: Charles Bronson, Susan Cabot, 

Morey Amsterdam, Jack Lambert og Frank de Kova

GENRE: Gangster-drama

SPILLETID: 80 minutter

1958s Machine Gun Kelly ga Charles Bronsons første hovedrolle, og en temmelig god en også! Corman-produksjonen er i tillegg løst basert på den virkelige gangsteren George «Machine Gun» Kelly!

   Filmen portretterer banditten George Kelly og den kvinnelige partneren hans Flo Becker (Susan Cabot), som stadigvekk prøver å egge ham til opp å leve opp til den røffe gangsterlivsstilen. Klengenavnet Machine Gun har Kelly fått fordi han fortrekker å bruke en Tommygun under bankran.

George Kelly er ikke redd for å drepe noen, men han er redd for å dø. I drømmene sine ser han seg selv i en kiste og tanken på fengsel og hva som kommer til å skje etter livet han kjenner skremmer vannet av ham. De andre kjeltringene i banden gjør ham til latter for dette og Kelly svarer tilbake med vold hver eneste gang han føler seg tråkket på.

   Etter et mislykket ransforsøk bestemmer George og partneren Flo seg for å kidnappe datteren til en styrtrik grunder, for å presse ham for penger. Dessverre er ikke alle i Kellys gjeng like gode å stole på og de begynner å bli litt lei av all den fysiske volden hans også. Hvordan kommer dette til å gå? Se filmen og finn det ut!

   Machine Gun Kelly har ofte blitt sammenlignet med Bonnie & Clyde fra 1967, og jeg kan ikke si annet enn at denne Machine Gun Kelly er langt før sin tid og en avslutningsscene fra å kickstarte en ny æra innen film nesten 10 år før det faktisk skjedde. Dog, selv om filmen ikke ender som Bonnie & Clyde, har den på sitt eget vis en tilfredsstillende avslutning.

Yes, the entire Poker team!

Hvis noen er gira på å se døde skuespillere spille voldelige drittsekker i unge roller anbefaler jeg This Sporting Life med Richard Harris fremfor denne. Er du blod-fan av Charles Bronson, sånn som meg, er likevel ikke Machine-Gun Kelly en gæren måte å kaste bort 80 minutter på! Man får se Charles Bronson drikke heftig, skyte et helt rom med pokerspillere, bitch-slappe damer over rommet og dytte en fyr inn i rekkverket på et tigerbur der han blir klort til døde! Det er mye godt å hente her!

   Dessuten spiller Bronson rollen veldig bra og får inn de dramatiske scenene med sterk innlevelse, mens han samtidig spiller en truende bad-guy som man helst ikke vil få til å reise seg opp fra godstolen. En fyr som ser ut som Brad Garret fra «Alle elsker Raymond» prøver, men han lever ikke lenge nok til å fortelle noen om det!

Jeg antar det eneste som hindrer noen fra å ville se denne filmen er faktumet at den er filmet i svart-hvitt.

   GET OVER IT! Det må da kunne være mulig å nyte noe uten farger?! Alle elsker fargen svart, selv om den ikke egentlig er en farge! Jeg skjønner ikke bæret. Kanskje det er hvitt og grått som har et dårlig rykte. Ikke vet jeg!