THE BOYS NEXT DOOR, 1985

REGI: Penelope Spheeris

MED: Charlie Sheen, Maxwell Caulfield, Patti D'Arbanville, Christopher McDonald, Hank Garrett, Grant Heslov, Paul Dancer, Kenneth Cortland og Moon Zappa

GENRE: Drama, thriller

“You sound like my dad. He's been going in and out of those shit box factories for thirty years. Always a week away from getting out. Alright, we start Monday but we don't get out in two months. Then it's six months. Then you wake up and it's thirty fucking years later.”

Charlie Sheen var involvert i skumle episoder på 80-tallet også. I denne nedstemte ungdomsthrilleren lekes det farlige spill med lite hjerne og det blir gjort mye moro på andres bekostning.

   Regissør Penelope Spheeris er kanskje mest kjent for sin parodiske 90-tallskomedie Waynes World, men The Boys Next Door er langt ifra like lystig. Her prosjekterer hun den siste fasen i en seriemorders utvikling, inn i galskapen, i søken etter å føle seg som et menneske.

Til tross for å være et par kjekke, veltrente 80-tallsbøller, blir ikke Bo Richards (Charlie Sheen) og Roy Alston (Maxwell Caulfield) godtatt i noen som helst sosialkrets av skolegården. Ingen liker dem og ingen lar seg fascinere av deres rebelske levemåter. Nå er high school over med sommeren på hell og Roy liker ikke tanken på å jobbe på fabrikk i ferien, kanskje resten av livet - for det er det som skjer hvis du tar sommerjobb på fabrikk uten videre planer. Du blir der for alltid.

    Bo har imidlertid fått litt penger av foreldrene sine, så nå skal det festes. Han tar med seg Roy, farens bil og en kidnappet hund til Los Angeles, der de skal leve livet til det fulle før jobben på mandag. Dessverre er Roy hakket mer drittlei livet enn det Bo er.

   Gutten slår halvt i hjel en bensinstasjonsansatt etter en liten misforståelse og de to må stikke av fra åstedet før politiet ankommer. Så har det begynt. Roys blodtørst etterlater en skare av lik etter dem og Bo må bare bite i det sure eplet og følge etter. Han syns Roy drar friheten for langt, men klarer ikke å si ifra, som om dette var en mye mindre alvorlig situasjon. To politimenn er dessverre på ferten av guttene og venter bare på at de slår til igjen.

Åpningssekvensen er en av de beste delene med The Boys Next Door. Her vises det bilder av ekte seriemordere med utdrag fra rettsakene deres spilt i bakgrunnen. Det er en skremmende, men svært interessant scene som prøver å forklare hvor mange av disse grusomme menneskene egentlig kommer fra. En traumatisk barndom med lite kjærlighet.

   Vi får tidlig i filmen se hvordan Roys far sitter full og ser på film, uten å bry seg det grann om at 17-åringen stikker på guttetur til L.A. Det gjøres faktisk en artig scene av situasjonen, der Roy imiter farens stemme på verdens hyggeligste måte, siden faren selv ikke svarer. Denne scenen forvirret meg litt først, for det er lite lett å se Roy imitere når kameraet faktisk viser faren som ikke beveger på leppene. Det kan nesten se ut som de har gitt drankeren en rimelig dårlig dubbejobb og denne scenen burde ha blitt klippet helt annerledes, skulle den ha fungert ordentlig.

Uncredited filmographer: Quentin Tarantino.

The Boys Next Door er en nokså halvferdig film og det kan føles som den dårlige konisiteten var det eneste Penelope Spheeris tok med seg fra sin tid under Roger Corman. Det skjer stadig vekk ting som ikke går noen vei, som for eksempel scenen der de to guttene mister den stjålne hunden som etterpå blir funnet av en forbipasserende kvinne som deretter ser på hundens navneskilt. Jeg var nesten sikker på at denne scenen skulle lede til at kvinnen fant eierens telefonnummer og at Bo og Roy nå skulle bli navngitt for politiet. Likevel ser vi aldri mer til dette igjen. Slike småting er ikke noe jeg vanligvis ville pirket på, men i The Boys Next Door blir denne tabben nesten som en rød tråd. Det lyser TV-film lang vei, men dette er ingen TV-film.

   Filmen har heldigvis en herlig porsjon cheese. Dårlig skuespill, gærne hårsveiser, gutter i barissen og jødiske stereotyper (selvfølgelig også en rekke andre stereotyper). Dette er en riktig 80-tallsfest, mesteparten av tiden i alle fall. Den mest påfallende situasjonen er når Roy pisser i badebassenget og jødenerdens far har installert et kjemikal i vannet som får det til å bli lilla under påføring av urin. Alt som mangler er klovnemusikk. Nei vent, den er jo også til stedet! Må sees.

4 GODE SERIEMORDERFILMER:

1968 – THE BOSTON STRANGLER, regi: Richard Fleischer

1979 – TIME AFTER TIME, regi: Nicholas Meyer

1995 – CITIZEN X, av Chris Gerolmo

2001 – FROM HELL, av Albert Hughes og Allen Hughes

Charlie Sheen gjør for det meste en realistisk rolle som Bo, men Maxwell Caulfield har jeg problemer med å kjøpe. Jeg vet dette høres ut som et dårlig argument, men Roy virker rett og slett ikke som typen til å begå alle disse mordene og være den kalde, sinnsyke drittsekken han er portrettert som. Når Roy gjør seg bort og dreper noen prøver filmen å gi oss bilde av en traumatisert sjel på en spinkel sti til hælvete. Det føles mer som om Roy giddelaust tenker: okay, jeg får vel gjøre det her da, det er i alle fall lettere enn å jobbe. Det bare føles ikke troverdig nok for meg.

   Charlie Sheen ville vært den rette mannen til å spille Roys rolle, for Sheen er den typen skuespiller som klarer å utstråle sjarm og skrekk reinkarnert på en og samme tid. Maxwell Caulfield er en blondie, ikke noe mer enn det.

   

Christopher McDonald er nok min favorittdel av filmen. Han spiller politietterforskeren Mark Woods, på jakt etter guttene, og denne rollen spiller han knallbra. Vi heier faktisk langt mer på Woods enn vi heier på Bo og Roy, for Woods er en fyr vi kan lære oss å like, ikke en drittsekk dratt rett ut av et Eli Roth-prosjekt vi nesten lengter etter å slå inn fjeset på.

   McDonald har til og med en gråtescene der osten praktisk talt flyr fra ostehøvelen og smelter i lufta på vei ned til bakken. Så dramatisk har de gjort denne scenen (ut av en situasjon som egentlig ikke burde ha betydd så mye for en politibetjent) at det nesten blir litt koselig.

The Boys Next Door har en avslutting jeg ivrig trodde kom til å gå en helt annen vei, så jeg ble selvfølgelig en smule skuffet da den ikke gjorde det. Jeg kommer ikke til å røpe hva det er, men sett dere ned en dag og se denne filmen.

   Jeg må ærlig innrømme The Boys Next Door ikke er så veldig bra, men den fortjener litt oppmerksomhet og holder på underholdningen selv om den mørke tonen kanskje virker litt mot publikums kinohumør. 3 svømmebasseng med lilla urin. Ha en strålende 17. mai!

3 BASSENG MED LILLA URIN