THE JEWEL OF THE NILE, 1985

REGI: Lewis Teague

MED: Michael Douglas, Kathleen Turner, Danny DeVito, Spiros Focás, Avner Eisenberg, Hamid Fillali, Holland Taylor og Guy Cuevas

GENRE: Romantisk action-eventyr, komedie

“You're all I thought about for six months. They threw me in a jail filled with rejects from the communicable disease ward. Every wacko, drippy, open-sored low-life was in that joint, all of them wanting to hire on as my proctologist.”

The Jewel of the Nile. Filmen er en direkte oppfølger til den romantiske Indiana Jones-spiren Romancing the Stone fra 1984 og har fått med seg alle tre hovedrolleinntagerne fra forgjengeren, Michael Douglas, Katheleen Turner og Danny DeVito som anti-komisk avbrekk. Robert Zemeckis står ikke for regien denne gangen, men Douglas er fremdeles oppført som produsent, noe han ikke tjente så godt på.

   Denne er slett ikke like bra som Romancing the Stone - en koselig liten storfilm, med sjarm på opptil flere nivåer. The Jewel of the Nile deler ikke disse godene og er i likhet med Rocky IV en oppfølger jeg har inkludert i Cheese’n’Sleaze-spalten fordi den ikke er undervurdert. Rocky IV fordi den har god status og The Jewel of the Nile fordi den er undervurdert av rettmessige årsaker. La oss se hva denne 80-talls-flausen handler om - hvis jeg ikke sovner først…

Et halvt år etter hendelsene i Romancing the Stone har Jack Colton (Michael Douglas) og Joan Wilder (Kathleen Turner) tilbragt en eviglang sommerferie på Coltons yacht, Angelina, utenfor sørkysten av Frankrike. Dessverre har de allerede begynt å gå dritt lei av hverandre i den ensformige hverdagen på havet. Kanskje var det farten, spenningen og eventyret som holdt dem yre? Jack lovet Joan å ta henne med jorden rundt, men det ble visst ikke kjærlighetsfasaden hun hadde planlagt. Uffamei, stakkars jente!

   Joan blir til slutt så rastløs at hun hiver seg med den første og beste styrtrike sheiken, Omar (Spiros Focás), til Midtøsten der hun skal få leve som prinsesse i slottet hans. Hun blir imidlertid bortført på veien og vikles brått inn i jakten på en mystisk juvel, The Jewel of the Nile. Jack hører nyhetene og bestemmer seg for å redde Joan, med kompani av den lurvete, kortvokste sinnataggen Ralph (spilt av Danny DeVito og kreditert som Ralph The Comical Swindler… arg).

   Ferden går til en fiksjonell ørken der Jack redder Joan og krangler seg gjennom en bunke eventyr og romantiske tilfeldigheter med henne. Heltene våre finner dessuten ut av juvelen slett ikke er en edelsten slik de trodde. The Jewel of the Nile er en åndelig leder for en afrikansk stamme, spilt av den obskure festival-magikeren Avner Eisenberg!

   Forresten, Omar viser seg å være en skikkelig luring. Det var vel ingen som så den komme?

Just keep smiling. Maybe they'll think we're with National Geographic.

Uff, denne filmen er utrolig kjedelig! Så dere teksten over? Jeg husket nesten ingenting av dette, jeg måtte lese alt på wikipedia.

   The Jewel of the Nile har selvfølgelig chessy verdi over seg, hvis ikke hadde jeg ikke inkludert den, men slett ikke nok til å redde seg selv som god underholdning, nei, nei, nei og atter nei - overhode ikke! Den eneste grunnen til at jeg inkluderer den i biblioteket i første omgang er fordi det er lenge siden jeg har anmeldt noe cheesy fra 80-tallet jeg ikke digger.

   Til tross for den ellevilt stilige posteren og faktumet at den ikke heter Romancing the Stone Again (eller noe i den duren), men heller har en smakfull og eventyr-lysten ny tittel, lever ikke denne filmen opp til noe av det jeg håpet på. Jeg håpet selvfølgelig dette var en bortgjemt «juvel» som ikke overlevde tidens tann i kommersielt lys. I stedet fikk jeg bevitne resultatet som velfortjent satte spikeren i kista for Joan Wilder-filmserien, akkompagnert av The Willesden Dodgers og den grusomme rappe-trioen Whodini. Noen ting er glemt av god grunn og jeg må igjen innrømme, jeg husker ikke mye. Ikke gidder jeg å se filmen på nytt igjen heller.  

   Den belager seg på forgjengeren Romancing the Stone i både struktur og historie og føles bare som en blek kopi med dårligere humor, et kjedeligere klimaks og meningsløst, klissete romanse-drama der action hadde betalt mye, mye bedre for seg. Noen scener, som for eksempel når Jack Colton slåss mot en innfødt afrikaner om Joan Wilders hånd i giftemål, fungerer som god underholdning - dog, dette er ingen grunn til å sette på filmen. Jeg finner ingen grunn til å anbefale The Jewel of the Nile i det hele tatt! Beklager.

   Det kjipeste faktumet med denne typen drittfilm, er at det egentlig ikke er så mye å klage på eller hisse seg opp over, bare kjedsomhet på kjedsomhet i flere høyder enn en kransekake i et bryllup. Nilens juvel er en ensformig messe av et voldtatt manus uten noen verdens ting å tilføye historien. Det er ingenting her verdt å lage noe nummer ut av eller gjøre narr av. Bare bortkastet tid og døsen stemning i 107 minutter, med litt Billy Ocean helt til slutt for å gi oss en smule nytelse under rulleteksten. Rulleteksten uten lyd er nytelse alene.

Resuce me? I was doing fine without you!

The Jewel of the Nile er sterkest når det kommer til scene-paret Michael Douglas og Katheleen Turner. De to skuespillerne har så god kjemi sammen at de redder det som kan reddes av denne dølle gjenfortellingen og man føler virkelig for disse to karakterene og følelsene deres for hverandre. Colton er en drittsekk av natur og Wilder en bortskjemt, prippen forfatter, men de passer så utrolig godt sammen at man bare må heie på dem. Dette er filmens store pluss og bare på grunn av dette ser jeg smått hyggelig tilbake på The Jewel of the Nile. Som sagt kommer jeg nok aldri til å se den igjen om jeg ikke tilfeldigvis finner den på tv en kveld det ikke er noe annet som går. Douglas og Turner er i det minste gode, så det er vel noe jeg kan komplimentere.

   Tufsen som virkelig trekker kvaliteten ned til den offentlige toalett-sonen er Danny DeVito. Han var ikke spesielt morsom i Romancing the Stone og gjett hva! - han er ikke morsom her heller. Hvorfor stoler Douglas på den kriminelle, plagsomme tullingen i første omgang? Ralph er bare et irriterende lite skadedyr man har lyst til å spraye ned med rottegift og se livløs på kjellergulvet! Ok, jeg overdriver vel kanskje litt nå. Danny DeVito kan være god som gull han, bare ikke her i The Jewel of the Nile hvor han er brun som et bremsespor i stedet.  

4 ROMANTISKE ACTION-KOMEDIER FRA TILFELDIGE TI-ÅR:

1951 - THE AFRICAN QUEEN, av John Huston

1959 - NORTH BY NORTHWEST, av Alfred Hitchcock

1984 - ROMANCING THE STONE, av Robert Zemeckis (Ja, jeg inkluderer den på lista!)

1994 - TRUE ROMANCE, av Tony Scott

Hvorfor se denne filmen i det hele tatt? Ikke vet jeg. Jeg kjenner én person som liker den, så den er vel fin for noen, bare ikke for meg. 

   Dette må være den mest tafatte og unødvendige anmeldelsen jeg noensinne har skrevet, så det må jeg bare beklage. Kanskje den blir morsom å lese gjennom i ettertid, i alle fall morsommere enn å se The Jewel of the Nile. Jeg skal holde meg kortfattet, for det er ikke stort mer å si.

   Mitt råd, sett på noe annet! Gode romantiske action-komedier, det er et par på lista her oppe. Ha det litt gøy dere! Jeg kommer muligens til å bli uten internett et par uker, så det spøker nok en gang for lite pågang, ingen unnskyldning, bare sannheten. Kanskje jeg gjør klar noen anmeldelser for å fylle ut august fremover, så blir det spennende å se hvor livlig det kan bli. Forhåpentligvis mer livlig enn dette skriveriet.

   Den laveste rangeringen i denne spalten noensinne, 2 og en halv juvel. Det er en grunn til at The Jewel of the Nile høres ut som The Jewel of Denial når man sier det fort.

2 OG EN HALV JUVEL

Hvis du ser nøye etter kan du se haka til Michael Douglas!