Kabal: MISSION OF JUSTICE

ÅR: 1992

REGI: Steve Barnett

MED: Jeff Wincott, Brigitte Nielsen, 

Matthias Hues, Billy 'Sly' Williams, 

Tom Wood og Tony Burton

GENRE: Action, martial arts

SPILLETID: 84 minutter

Hvis Michael Wincott er opptatt, bare spør storebroren Jeff. Jeff stiller alltids opp og er egentlig ganske kul han også, akkurat som lillebror!

   I den noe skrantende 90-tallsproduksjonen Mission of Justice viser Jeff Wincott saftige martial art-skills med både innlevelse og karisma. Wincott er likevel ikke det eneste saftige kakestykket av Mission of Justice så følg med.

Den snuskete politimannen Kurt Harris (Jeff Wincott) får sparken etter en misforståelse og blir tvunget til å gå vigilant når kammeraten Cedric Williams (Tony Burton, treneren til Apollo Creed i Rocky-filmene) blir drept på sadistisk vis etter å ha forlatt en samfunnsbasert martial-arts-gjeng ved navnet The Peacemakers, etablert av borgermesterkandidaten Dr. Rachel Larkin (Brigitte Nielsen).

   Dr. Larkin har imidlertid opptil flere skjeletter i skapet og Peacemaker-gjengen, som er ment å rydde opp i gatene, er egentlig bare et skalkeskjul for det grusomme spillet hennes mot å ta kontroll over byen med sin egen private hær. I virkeligheten dreper hun gamle damer og sparker rumpe med håret oppsatt i ekte Beverley Hills Cop II-stil.

   Hvordan skal Kurt Harris redde dagen og avsløre dette oppsnasende narrespillet? Jo, nemlig ved å gå undercover i Peacemaker-gruppen og jobbe seg helt inn til den innerste sirkel av Dr. Larkins hær. Kurt er svært, svært dyktig, så dette tar ikke lang tid!

Mission of Justice er en god måte å kaste bort 84 minutter på - kun 84 minutter om du sitter gjennom hele rulleteksten. Jeff Wincott er en likenes kar og action og kamp-scenene er godt koreografert, for de som setter pris på den slags. Dessuten er Brigitte Nielsen på høyden av sin karriere som sex-symbol før alderen, de plastiske operasjonene og alle c-filmene tok det beste av henne, så Mission of Justice er nesten verdt å unne seg bare for hennes del. Den danske Brigitte er ikke like god her som i alle 80-tallsfilmene hun spilte i, men hun gjør en god skurkekvinne og det er morsomt å se hvordan hun later som hun er søt og uskyldig politiker når hun egentlig er neo-fascistisk kampsport-babe.

Jeg fant denne koselige smash-opplevelsen billig på dvd sammen med tre andre billigfilmer, så her er det mye kos for pengene! Kanskje jeg skal sjekke ut de andre filmene også, så kan jeg jo se hvem som skal få legge kabalen neste gang. Vel, to av filmene har jeg allerede sett, men den tredje må jeg få glefset i meg fort som juling! 

Let's start building some hurting bombs!

DVD-raid: RED

ÅR: 2010

REGI: Robert Schwentke

MED: Bruce Willis, Mary-Louise Parker, 

John Malkovich, Karl Urban, Morgan Freeman, 

Helen Mirren, Brian Cox, 

Ernest Borgnine og Richard Dreyfuss

GENRE: Action

SPILLETID: 111 minutter

Endelig sparker gamle menn rompe igjen! RED, eller Retired & extremly dangerous som bokstavene står for, viser oss nok en gang hvor kul Bruce Willis er og lar oss i tillegg nyte flere gamle stjerner på kjøpet, inkludert John Malkovich, Morgan Freeman, Brian Cox (som forresten allerede har spilt i en annen film som heter Red), og til og med en skjeggete Richard Dreyfuss. Hatten må gå av for en ting til, for Ernest Borgnine spiller også en hyggelig liten rolle i RED, en av sine siste roller før han så sørgelig gikk fra oss tidligere i 2012, 95 år gammel. Det siste glimtet vi noensinne får på sølvskjermen av Borgnines karakteristiske, varme klovnesmil er verdt denne filmen alene. Hvil i fred Ernest.

Den pensjonerte CIA-agenten Frank Moses (Bruce Willis) lever et kjedelig rutineliv i det sterile huset sitt i Parma Heights, Ohio og lengter etter spenningen som en gang rommet hverdagen. I stedet for å drepe terrorister blir han i disse dagene heller sittende å flørte med servicekvinnen Sarah (Mary-Louise Parker) fra pensjonskontoret i Kansas fordi pensjonssjekkene hans aldri dukker opp i posten. I virkeligheten river Moses sjekkene i stykker for å ha en unnskyldning til å snakke med Sarah, som han etterhvert har blitt småforelsket i. Siden The Social Network er den eneste filmen noensinne der folk har facebook har de aldri sett hverandre før.

   Etter et brutalt snikangrep på Moses midt på julenatta stikker Frank øyeblikkelig til Kansas for å varsle Sarah. Noen prøver å drepe ham og de har antagelig avlyttet telefonlinjen og vil komme direkte til henne for å lete der. Sarah misforstår selvfølgelig Moses for en psykopatisk morder når han dukker opp i stua hennes uten forvarsel og snakker om terrorister, så han må binde henne fast i baksetet for å få rappet henne med seg så fort som mulig.

   Sarah finner imidlertid snart ut at Frank Moses virkelig er den han utgir seg for å være og når de kommer over en mystisk liste i en kinesisk bibliotekavdeling blir det helt klart at noe mystisk er på gang. Alle agentene som måtte rydde opp for å dekke over et massemord i Guatemala i 1981 blir på mystisk vis likvidert en etter en, også nå like før det nye presidentvalget! Nå er det opp til Moses og en gjeng gamle krigsveteraner å rydde opp før det er for sent, og disse pensjonistene har fortsatt krutt igjen i nevnende!

Old man my ass!

Vel, dette er helt klart underholdende greier, ingen tvil om det, men jeg må innrømme jeg ble litt skuffet etter alt det fenomenale jeg hadde hørt om RED. Filmen var veldig kul, men den blåste meg ikke hodestups ut av sofaen slik alle andre sa at den ville. Dette er selvfølgelig et resultat av høye forventninger og jeg ble både involvert og underholdt, så jeg har ikke tenkt å klage på at dette ikke er den nye Missing in Action.

   Filmen ledes hovedsakelig Bruce Willis og John Malkovich som helt klart har sin livs opplevelse i RED. Willis er kul og Malkovich er over-the-top og splitter pine gal, på den måten bare John Malkovich får det til. Myndighetene holdt ham visst i sjakk i 11 år og matet ham med LSD hver dag, så det bør forklare en hel del om den psykiske tilstanden til den paranoide, lurvete fanten, som forresten bor i en grotte under en gammel bil i hagen sin. Huset er bare et skalkeskjul!

   Den lange lista med bi-karakterer er en fryd alle som en og det er ingen som blir kastet bort i denne storslåtte action-besetningen. Helen Mirren (som forresten holder seg ganske bra med årene) eier som den staselige Victoria, Brian Cox spiller russisk eks-agent og holder underholdningen og aksenten gående og Morgan Freeman - når er det Morgan Freeman IKKE er en fryd? Morgan Freeman er til og med en fryd i dårlige filmer! Richard Dreyfuss spiller i tillegg en morsom liten karakter og Mary-Louise Parker gjør en god hovedrolle og har dessuten riktig så god kjemi med Bruce Willis.

   Det er likevel én person som stjeler showet, for Karl Urban er mildt sagt fantastisk i denne filmen! Han spiller CIA-agenten William Cooper og har fått i oppdrag fra høyeste hold å drepe agentene som ryddet opp i Guatemala på 80-tallet, noe han i taushet finner nok så uetisk. Likevel slakter han seg gjennom dagene på en sjarmerende og hverdagslig rolle, mens han snakker med kona på telefonen om sønnen som blir mobbet på skolen og spør hva slags melk han skal kjøpe med seg på vei hjem fra jobb. Karl Urban var den beste delen med The Bourne Supremacy og han er jaggu meg den beste delen med RED også. Denne mannen kommer til å nå langt hvis Dredd blir en suksess! 

Jeg er glad det fortsatt er mennesker der ute som vet å lage en god action-film. Regissør Robert Schwentke har prøvd og feilet før, men nå har han endelig gjort det og det skal han ha ros for fra min side. Filmen flyter godt, den er til tider ganske morsom og er, etter hva jeg har hørt, en god tolkning av DC-tegneserien den er basert på, ser man bort i fra humoren filmen har inkludert i en nokså mørk historie. Hadde jeg sett RED tidligere hadde den sannsynligvis blitt inkludert under måneden med utradisjonelle superhelt-filmer. Dette er hakket kvassere enn Flightplan Schwentke!

Nok en gang må jeg nevne at denne filmen ikke er ekstraordinær. RED er ikke like bra som andre Bruce Willis-filmer av dette kaliberet og den er ikke like bra som andre ultimate action-filmer, men for det den er verdt er den popkorn-fest for alle pengene. Gå inn med disse forventningene og kos dere med filmen! RED 2 er forresten på vei med Dean Parisot som ny regissør og med ennå høyere ensemblefaktor på rollelista! Dette kan bli spennende.

 

75%

This used to be a Gentleman's game.

Tusen takk Fridtjof!

Kabal: THE LAST RIDERS

ÅR: 1992

REGI: Joseph Merhi

MED: Erik Estrada, Angelo Tiffe, 

William Smith, Armando Silvestre, 

Kathrin Lautner og Mimi Lesseos

GENRE: Action, drama

SPILLETID: 90 minutter

Denne nedstøvede lavproduksjonen har sine storslåtte, fantastiske øyeblikk, men er langt fra perfekt.

   Erik Estrada legger kabalen i tv-filmen The Last Riders og han vinner bare nesten spillet, dere vet, den irriterende runden der man har tømt kortstokken, men det siste esset ligger under en av bunkene som er igjen. Likevel, mange gullkorn i denne noe kornete opplevelsen servert halvhjertet av billigregissør Joseph Merhi.

Johnny (Erik Estrada) er et av de siste medlemmene av den originale sykkelgjengen The Slaves og bestemmer seg endelig for å kaste inn håndkle etter å ha skutt en korrupt purk ved et uhell. Johnny stikker av og bosetter seg i en liten ørkenby der han jobber ved bilverkstedet til en gammel venn og stifter seg et lite liv med den forbipasserende kvinnen Anna (Kathrin Lautner) og datteren hennes som begge flytter inn i den nye bobilen hans.

   Dessverre er partneren til den korrupte purken like korrupt selv og søker hevn over Johnny, en hevntokt han ikke kan bli tatt for å begå. Han får derfor Slaves-lederen Rico (Angelo Tiffe) til å tro at Johnny har tystet på den gamle gjengen og Rico blir ikke særlig begeistret når han kjøper denne historien. Nå er det blodhevn på gang og Johnny må nok la skjegget gro ut igjen, ta på seg de speilblanke solbrillene og starte Harleyen en siste gang.

Problemet med The Last Riders er at den starter så utrolig bra og da mener jeg UTROLIG bra! Wreslende bikini-babes med kokain i stereoanlegget på skulderen, buldrende motorsykler i konstant midnatt gjennom gatene og et kvinnelig puddelrock-band med fløyte som spiller hele låter mellom enkelte av scenene! Denne filmen latet til å bli en av disse klassikerne som man ikke kan fatte gikk verden hus forbi og som man ikke kan fatte ble laget på 90-tallet og ikke 80-tallet.  Så raser filmen brått nedover.

   For etter Estrada har forlatt The Slaves og starter med blanke ark i trailerparken står filmen rett og slett på pause i 40 minutter! Dette er altså 40 minutter med søt musikk, romanse i solnedgang og bryllupsreise i Las Vegas. Jeg vet denne delen av filmen er ment å bygge opp Johnny før han knuses mot en stein hardere enn noensinne, men i 40 minutter - 40 jævla minutter? Hva skjedde med den fantastiske filmen jeg nettopp så? Hvem overtok regien for denne filmen? Var Godfrey Ho involvert i denne The Last Riders?

 

Filmen tar seg heldigvis litt opp igjen mot slutten, med mer puddelrock og sykkelkjøring. Det skjer mye på kort tid og ting går sannelig fort i svingene med Johnnys nye kjærlighetsliv også, men hvem bryr seg, Erik Estrada er endelig kul igjen!

   The Last Riders er selvfølgelig verdt å unne seg med en bolle smash, det er bare å slite seg gjennom den verste delen og vite at det kommer mer gull mot slutten. Jeg gir hverken karakter, terningkast, prosent, eller sentrale symboler - bare gode tips og råd. 

I'm gonna track you down.

Kabal: THE DIAMOND OF JERU

ÅR: 2001

REGI: Ian Barry og Dick Lowry

MED: Billy Zane, Paris Jefferson, 

Keith Carradine, Jackson Raine, 

Khoa Do og Peter Carroll

GENRE: Drama, action og eventyr

SPILLETID: 120 minutter

En annen tv-film fra 2001! Strålende. Billy Zane er stjernen! Strålende. Vi får til og med en kul gammel stjerne til med på kjøpet, Keith Carradine fra kjente og kjære filmer som The Duellists og Southern Comfort - som jeg tidligere har anmeldt her på Torsdagsfilmen.

   The Diamond of Jeru er en obskur 2 timer lang amerikansk-australsk lavbudsjettsproduksjon som egentlig ikke har noe klimaks og som jeg ikke fant et eneste eksisterende spor av på wikipedia. Denne filmen er mer kjærlighet og eventyr enn den er action, likevel velger jeg å ta den med - hvorfor? Billy Zane selvfølgelig! 

For å prøve å redde ekteskapet med et spennende eventyr tar den amerikanske vitenskapsmannen John Lacklan (Keith Carradine) med seg kona Helen (Paris Jefferson) for å lete etter diamanter langs Borneoelven i Indonesia. For å vite hvor de skal lete trenger de imidlertid en guide som kjenner jungelen og elva som sin egen bukselomme og de ansetter den bosatte krigsveteranen Mike Kardec (Billy Zane).

   Lacklan er en sjalu jævel og når han oppdager hvordan kona hans glaner på den kjekke, stramme Kardec velger han å ta diamantjakten med noen andre i stedet. Unggutten han ansetter som guide viser seg dessverre å være en forræder kjent for å lure turister opp på fjellet der han serverer dem til lederen sin Jeru - og Jeru både robber og dreper folk på fritiden! Nå er det opp til Kardec å redde dagen, men kanskje ikke ekteskapet til Lacklanene.

Dette er en koselig liten eventyrfilm som er hendig å sette på om kvelden med en bolle smash på fanget. The Diamon of Jeru er ikke for alle, men et must for deg som verdsetter en hyggelig opplevelse med Billy Zane. Man må jo bare digge mannen! Bare det faktumet at han velger å ha måne i stedet for å ta hårtransplantasjoner er grunn nok til å respektere ham som skuespiller, men så er det all karismaen også, som lyser over alle hauger. Jeg håper virkelig Zane kommer tilbake i søkelyset snart!

   Keith Carradines rolle skuffet meg litt i denne filmen. Jeg ville ha en kul Keith Carradine og ikke en sjalu, grisk, kjedelig en. Heldigvis ødelegger det ikke filmen, men hvem som helst kunne ha spilt denne rollen og det er synd å kaste bort en Carradine i en bitter karaktertolkning. Ellers er det ikke så mye å pirke på her. God fornøyelse!

It's too calm here, completley dead.