ÅR: 1992
REGI: Joseph Merhi
MED: Erik Estrada, Angelo Tiffe,
William
Smith, Armando Silvestre,
Kathrin Lautner og Mimi Lesseos
GENRE: Action, drama
SPILLETID: 90 minutter
Denne
nedstøvede lavproduksjonen har sine storslåtte, fantastiske øyeblikk, men er langt
fra perfekt.
Erik Estrada legger kabalen i tv-filmen The
Last Riders og han vinner bare nesten spillet, dere vet, den irriterende runden
der man har tømt kortstokken, men det siste esset ligger under en av bunkene
som er igjen. Likevel, mange gullkorn i denne noe kornete opplevelsen servert
halvhjertet av billigregissør Joseph Merhi.
Johnny (Erik
Estrada) er et av de siste medlemmene av den originale sykkelgjengen The Slaves
og bestemmer seg endelig for å kaste inn håndkle etter å ha skutt en korrupt
purk ved et uhell. Johnny stikker av og bosetter seg i en liten ørkenby der han
jobber ved bilverkstedet til en gammel venn og stifter seg et lite liv med den
forbipasserende kvinnen Anna (Kathrin Lautner) og datteren hennes som begge
flytter inn i den nye bobilen hans.
Dessverre er partneren til den korrupte
purken like korrupt selv og søker hevn over Johnny, en hevntokt han ikke kan
bli tatt for å begå. Han får derfor Slaves-lederen Rico (Angelo Tiffe) til å
tro at Johnny har tystet på den gamle gjengen og Rico blir ikke særlig
begeistret når han kjøper denne historien. Nå er det blodhevn på gang og Johnny
må nok la skjegget gro ut igjen, ta på seg de speilblanke solbrillene og starte
Harleyen en siste gang.
Problemet
med The Last Riders er at den starter så utrolig bra og da mener jeg UTROLIG
bra! Wreslende bikini-babes med kokain i stereoanlegget på skulderen, buldrende
motorsykler i konstant midnatt gjennom gatene og et kvinnelig puddelrock-band
med fløyte som spiller hele låter mellom enkelte av scenene! Denne filmen latet
til å bli en av disse klassikerne som man ikke kan fatte gikk verden hus forbi
og som man ikke kan fatte ble laget på 90-tallet og ikke 80-tallet. Så raser filmen brått nedover.
For etter Estrada har forlatt The Slaves og
starter med blanke ark i trailerparken står filmen rett og slett på pause i 40
minutter! Dette er altså 40 minutter med søt musikk, romanse i solnedgang og
bryllupsreise i Las Vegas. Jeg vet denne delen av filmen er ment å bygge opp
Johnny før han knuses mot en stein hardere enn noensinne, men i 40 minutter -
40 jævla minutter? Hva skjedde med den fantastiske filmen jeg nettopp så? Hvem
overtok regien for denne filmen? Var Godfrey Ho involvert i denne The Last
Riders?
Filmen tar
seg heldigvis litt opp igjen mot slutten, med mer puddelrock og sykkelkjøring.
Det skjer mye på kort tid og ting går sannelig fort i svingene med Johnnys nye
kjærlighetsliv også, men hvem bryr seg, Erik Estrada er endelig kul igjen!
The Last Riders er selvfølgelig verdt å unne
seg med en bolle smash, det er bare å slite seg gjennom den verste delen og
vite at det kommer mer gull mot slutten. Jeg gir hverken karakter, terningkast,
prosent, eller sentrale symboler - bare gode tips og råd.
I'm gonna track you down. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar