10 år uten CHARLES BRONSON

Har noen lurt på hvem favorittskuespillerne mine er? Sikkert ikke så jeg skal ikke ramse opp hele gjengen her og nå. Charles Dennis Buchinsky er imidlertid en av dem og i dag er det nøyaktig ti år siden han døde, bare et par måneder før sin 82 fødselsdag. Å, ja, dere kjenner ham kanskje best under artistnavnet Charles Bronson.

   Jeg hadde egentlig planlagt et skikkelig opplegg, der jeg skulle anmelde masse Bronson-filmer hele august for å hylle høvdingen, men sånn ble det altså ikke. Jeg har ikke hatt mye motivasjon i det siste og jeg har ikke tenkt til å tvinge ut masse anmeldelser som jeg egentlig ikke er i humør til å skrive. Anmeldelsen jeg rakk å skrive fra Machine-Gun Kelly, en av Bronsons aller første hovedroller, skal i alle fall legges ut! Først, noen få ord.

Hvorfor er jeg så glad i Charles Bronson? Fordi Charles Bronson er dritkul - så klart! Litauisk-amerikaneren er kanskje mest kjent for sin rolle som Harmonica i Sergio Leones Once Upon A Time In the West, men han har selvfølgelig også spilt utallige nevneverdige roller ved siden av denne! I høyden av sin kommersielle karriere tok han en god del risker og spilte både mørke og dype roller i fantastiske filmer som Death Wish og Hard Times. Mot midten av 70-tallet ble Bronson imidlertid en punchline og spilte for det meste i kino-flopper og såkalte b-filmer, noe han ville fortsette med ut 80-tallet. Man skal likevel ikke dra alt håret under en kam, for Bronson spilte i noen fantastiske sleazy politifilmer på 80-tallet, samtlige regissert av J. Lee Thompson. Selv om Bronson ofte la lite sjel i disse filmene hadde han en aura ulik noen andre skuespillere jeg har sett. Bronson har selv sagt at han vendte tilbake til Thompson og lagde disse filmene fordi han visste akkurat hva han kom til å få ut av det. Forutsigbart og komfortabelt.

   Bronson går litt i halvsøvne gjennom 10 to Midnight, men han er fremdeles perfekt for rollen og er akkurat det han trenger å være i den bisarre kultklassikeren om en naken seriemorder. 10 to Midnight er en fantastisk film, selv hvor lite mening den gir, hvor rotete den er satt opp og hvor komisk voldelig og umoralsk tøysete den er. Og det er på grunn av Charles Bronson! Det samme kan sies om Murphy’s Law og Assassination, begge to filmer som ikke hadde stått like godt på egenhånd uten Bronson. Og jeg mener ikke bare dårlige filmer med en kul skuespiller som redder dem, men filmer som passer Bronson ut og inn så godt som overhodet mulig og som slett ikke hadde vært det samme uten ham!

Jeg tror det som snakker mest til meg med Charles Bronson er at han bare var en utrolig kul fyr som ikke lot status eller ytterligere kvalitet styre hvor awesome han var. Han ville bare lage filmer og ha det gøy og være kul. Noen ganger laget han filmer for å betale regningene sine også, men han gjorde det egentlig aldri på en halvrompa, kjedelig måte.

   Og Charles Bronson var en god skuespiller også, ikke misforstå meg! Se Hard Times, helt seriøst - se Hard Times! Se Mr. Majestyk, som kanskje er undertegnedes favorittfilm med Bronson noensinne. Den filmen har alt!

Charles Bronson, du er savnet.

(3 november 1921 - 30 august 2003)