mandag 13. august 2012

HorrorShow: THE AWAKENING







PRODUKSJONSÅR: 2011
REGI: Nick Murphy
MED: Rebecca Hall, Dominic West, Imelda Staunton, 
Lucy Cohu, John Shrapnel, Shaun Dooley, 
Diana Kent, Richard Durden, 
Alfie Field og Isaac Hempstead-Wright
GENRE: Grøsser
                                           SPILLETID: 107 minutter                                          





Uhu, en skummel spøkelsesfilm!  The Awakenig er heldigvis ikke en re-make av kultklassikeren med samme navn fra 1980 og følger i stedet en original historie pennet av manusforfatter Stephen Volk, samt regissør Nick Murphy.
   Denne britiske skrekk-thrilleren premierer i USA nå på fredag, men ble faktisk sluppet i Europa allerede i fjor høst. Er den bra? Vel, ikke så bra som jeg skulle ønske, for den lider dessverre av en rekke irriterende feilsteg. På grunn av skuffelsen jeg satt igjen med etterpå vil dere snart merke jeg er veldig splittet når det kommer til The Awakening, selv om jeg nøt den gjennom store deler av spilletiden. En ting er i det minste sikkert - designet og produksjonsstilen er strålende og skrekken er ofte ganske hardbarka den også, dog til tider litt billig, men det kommer jeg tilbake til.
   Handlingen først.



Florence Cathcart tror ikke på spøkelser. Hun jobber faktisk med å avsløre spøkelsesrelaterte svindler gjennom politiet i 1920-tallets London, når hun ikke jobber som forfatter så klart. Den unge kvinnen har vært arbeidsnarkoman helt siden mannen hennes døde under første verdenskrig og jobben har til slutt blitt alt hun bruker tid og krefter på. Hun har til og med offisielt mistet troen på gud, mest for å forsterke effekten av kampen mot det overnaturlige for leserne, noe som til slutt har gitt henne et svært bittert syn på livet og lite forståelse utenifra.
   En dag blir Florence konfrontert av den meget alvorlige Robert Malory (Dominic West). Kostskolen Robert driver ute på landet består for det meste av foreldreløse barn og har nylig blitt rammet av et mystisk dødsfall på en av de mer sjenerte elevene. Mistanken ligger på en mystisk skikkelse som har blitt observert endeløst i det gamle godset av elvene og som har sneket seg med på utallige skolebilder. Gjenferdet av et lite barn. Selv om de benekter faktumet for barna er de ansatte på kostskolen bombesikre på at de alle har sett spøkelset de også, og det er i sammenheng med dette Florence Cathcart er blitt tilkalt - for å finne svaret.
   Florence flytter inn på skolen for å sette opp utstyret sitt og avsløre narrespillet, men finner selvfølgelig snart ut at dette slett ikke er noen spøk. Den mistroende kvinnen trekkes nå inn i en verden hun har benektet hele sitt voksne liv og den eneste veien ut av gåten er å knekke den en gang for alle, selv hvor kraftig det strider mot bøkene hennes. Løsningen har dessverre en mengde uforutsigbarheter som gjør det hele vanskeligere. Kanskje den mystiske, gamle hushjelpen Maud Hill (Imelda Staunton) vet noe?






Filmens problemer kommer med rotete manus, litt for tilfeldige tilfeldigheter og en noe påtvungen tvist helt på slutten.
   Uten å røpe for mye føles The Awakening som to separate filmer morfet inn til én, med et stygt utfall som drar deg ut av opplevelsen. Det er kjipt å føle seg lurt av en billig tvist når man har nytt en historie i både første og andre akt. Noen aspekter blir uten mening og andre blir bare tull og nonsens, forgjeves. Når alt kommer til alt vet man ikke helt hvordan man skal reagere på hvordan historien utarter seg, overhode ikke med alle de dumme, ofte store, feilene som oppstår underveis når en ser tilbake på dem.
   Reisen er likevel helt klart av den psykologiske sorten, som på mange måter får den til å føles som Martin Scorseses Shutter Island, dog ikke like fantastisk som Shutter Island. Det som virkelig er kult med The Awakening er at den ofte kan minne om skrekkfilmer fra 70- og 80-tallet - fra den simple tittelen til den klassiske handlingen - og med ekte grim leverer den de aller fleste skrekk-sekvensene over svært inntrykksrike øyeblikk, med visse moderne virkemidler selvfølgelig - ofte i form av småbillige skvettescener, noe jeg ikke alltid er en like stor tilhenger av.
   Til tross for dette, The Awakening er til for å nytes og det finnes en hel del nytelse her ved siden av de svakere aspektene. De psykologiske scenene er godt gjennomført og det er kult hvordan Rebecca Hall blir fanget mer og mer i et fengsel av sin egen tvil, som til slutt grenser til det sinnsyke.
   Rebecca Hall viser en fantastisk ny side av seg selv som skuespiller i The Awakening og lever seg skummelt godt inn i rollen som Florence Cathcart, en karakter hun portretterer rett fra beinmargen. I akkompagnement av den mannlige lederfronten Dominic West redder hun denne filmen fra nederlag og viser oss hva tvil er, for selv hvor mye vi som publikum mistenker har vi lite til ingen anelse om hvilke vei historien vil gå, der det ligger hint til mange forskjellige løsninger på mysteriet. Tvil er med andre ord en sterk faktor i denne filmen. Vi kan tro, men kan vi vite?






Jeg må bare nevne en ting, og ikke fordi jeg er en mannegris, men fordi jeg ikke forsto logikken bak presentasjonen av denne scenen. Rebecca Hall har nemlig den mest tafatte nakenscenen jeg har sett på lenge i The Awakening. I denne scenen tar hun et bad, hele tiden fullstendig tildekket for publikum og tildekket er hun til og med når hun reiser seg opp fra vannet etterpå. Så fornemmer hun at noen spionerer på henne gjennom nøkkelhullet og vi får historiens korteste glimt av et nakent bryst, når kameraet raskt zoomer ned på kroppen hennes, mens hun så og si «poser» mot døra. Ok. Her kommer det. Hvis de brukte så mye tid og krefter på å dekke henne til i nakenscenen, hvorfor la de da til dette bittelille fokuserte glimtet, som om det bare var for å utnytte sjansen i siste liten? Så jeg en halvferdig sensurert versjon av filmen eller står det i Rebecca Halls kontrakt at hun gjerne kaster klærne, men bare i et halvt sekund? Unnskyld meg dere, dette virker bare litt merkelig og når man ser scenen i sin helhet føles det egentlig skikkelig tilgjort og rart - spesielt når vi finner ut at det faktisk er spøkelsesgutten som spionerer på henne! Er avtrykket av døde barn interessert i nakne kvinner som bader? 
   Jeg fant ingen bilder av selve spøkelset på google, men det er like greit for dette er det teiteste, dummeste spøkelset jeg har sett på lenge! Den lille gutten svever rundt med et fordreid uttrykk i ansiktet, men det ser ikke ut som han lager en grimase, han ser mer ut som et brettet stykke papir som flyter rundt til skummel musikk med tv-flimmer og alt. Effekten er slett ikke god og grenser i blant til det latterlige. Det er en spesielt komisk scene der gjenferdet skremmer livet av en av de ansatte og i denne scenen kommer bare fjeset til spøkelse inn fra siden, som om det var Looney Tunes vi så på, i tidenes mest åpenbare dataeffekt. Alle jeg så filmen med lo her, og det kan vel ikke ha vært meningen?
   Når tvisten kommer på slutten blir gjenferdet i tillegg ennå tåpeligere, men dette må dere bare se selv så jeg ikke trenger å legge ut om hvorfor og røpe hvordan filmen ender. Nå har jeg vel ikke skapt noe annet enn dårlig blest for The Awakening så ikke hør på hva jeg sier. Vel, jeg sa jo masse positivt over her. Arg, jeg er så forvirret! Hva syns jeg egentlig om denne filmen? Det er faktisk jævli vanskelig å si!



Hvis du er interessert i en grøssen filmkveld med noen venner så kanskje The Awakening er noe for deg, for den er faktisk veldig skummel og Rebecca Hall og Dominic West gjør begge kule rolleprestasjoner. Imelda Stauntons karakter som hushjelpen Maud Hill blir litt for vag for meg, men hun er mer som en bakgrunnskarakter uansett så hun er ikke så mye å sippe over i lange trekk, jeg bare føler for å pirke på dette punktet av kvelden.
   Prosent-rangeringen blir ikke på sitt høyeste denne gangen. Likevel, jeg er så utrolig splittet når det kommer til om jeg likte The Awakening eller ikke. Jeg må nesten dømme litt kvalitet over nytelse denne mandagskvelden.  






60% 





5 more minutes you guys!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar