HorrorShow: DON'T BE AFRAID OF THE DARK

PRODUKSJONSÅR: 2011

REGI: Troy Nixey

MED: Bailee Madison, Katie Holmes, 

Guy Pearce, Jack Thompson, 

Alan Dale, Julia Blake og Garry McDonald

GENRE: Grøsser

SPILLETID: 95 minutter

Jeg har endelig fått skaffet meg re-maken av Don’t Be Afraid of the Dark, en film jeg lenge har hatt lyst til å se. Den er originale tv-filmen fra 1973 er et klassisk, lite mesterverk, så hva synes jeg egentlig om en gjenfortelling av historien? Er jeg positivt eller negativt innstilt? Jeg synes faktisk det er helt greit!

   Manusforfatteren, det visuelle geniet Guillermo del Toro, vet hva han gjør og ingenting kunne stoppe denne filmen fra å bli en liten perle på egenhånd, re-make eller ei. Det er ikke mange som har hørt om den originale Don’t Be Afraid of the Dark uansett, i alle fall ikke i dagens filmverden, så denne er det helt klart mye bedre å lage på nytt enn for eksempel RoboCop som absolutt alle har hørt om!

Den 8 år gamle Sally (Bailee Madison) har selvfølgelig langt, svart hår og foreldrene flytter selvfølgelig inn i et skummelt, gammelt herskapshus de selvfølgelig aldri burde ha satt foten i. Både faren (Guy Pearce) og stemoren (Katie Holmes) er arkitekter og har valgt å innta det forlatte Emerson Blackwood-huset i Providence County, Rhode Island for å pusse det opp og selge det igjen senere.

   Ved et uhell finner Sally et kuppelformet vindu bak noen busker en dag hun leker i hagen og avslører at det mystiske huset har en hemmelig kjeller. Faren finner den forseglede inngangen og åpner veggen inn til en nedstøvet, inngravert tre-dør i sort tre med svaneformet håndtak. Nede i kjelleren finner de rommet der den originale huseieren Emerson Blackwood malte de omtalte kunstverkene sine, samt noen gamle leker, kronet av et gammelt dukkehus med utseende etter herskapsgården. Det eneste Sally ser er imidlertid en boltet aske-luke med runeskrift over ildstedet. Noen der nede hvisker til henne.

   Sally stjeler litt verktøy av de ansatte håndverkerne og sniker seg ned i kjelleren neste formiddag, der hun skrur opp boltene og åpner en portal hun aldri skulle ha åpnet. Vi finner ut at vesenene som lever der nede er tannfeer, men ikke hyggelige tannfeer - tannfeer fra de småskumle nisse-marerittene spanjoler forteller barna sine om, som lever i underverdenen og livnærer seg på barne-tenner!

This house is scarier than Tom Cruise on a good day!

Når jeg først satte på Don’t Be Afraid of the Dark var jeg sikker på at jeg kom til å hate den lille jenta i hovedrollen. Dette snudde fort og tro det eller ei, Guy Pearce i rollen som faren Alex er faktisk fyren du liker minst i denne filmen! Dette har jeg aldri opplevd noensinne når det kommer til Guy Pearce, ikke engang når han spilte i de episodene av Home and Away tidlig på 90-tallet! Bailee Madison spiller Sally riktig bra og Katie Holmes gjør en fortreffelig, moderlig figur av sin rolle som Kim.

   For utenom Guy Pearce er Don’t Be Afraid of the Dark rik på atmosfære og rett og slett visuelt fantastisk å se på, finpusset med et drømmende soundtrack komponert av Marco Beltrami. Denne stilen er del Toros varemerke og selv om han har overrukket regissørstolen til canadieren Troy Nixey er det lett å se at dette er del Toros filmprosjekt. Jeg likte The Orphanage veldig godt, også en film del Toro hadde produsert, men ikke regissert, så jeg var svært ivrig etter å få fingrene i denne og ja, den leverer - kanskje ikke like godt som The Orphanage - men den leverer godt!

Det er en god stund siden jeg skrev de første paragrafene av denne anmeldelsen og jeg har faktisk endt opp med å se denne filmen to ganger til, siden jeg måtte vise den til både kjæresten og lillebroren min. Don’t Be Afraid of the Dark er av den typen skrekkfilm jeg tror jeg ville sett til døde som liten, for den har et barn i hovedrollen og monstrene er tannfeer. Som The Gate og Gremlins leverer premisset på mange måter et koselig resultat, med gode grøss for store og for små. Det er en del småting og plukke på, men det gjør meg ingenting… vent litt!

   Det eneste jeg vil (og bare må) plukke på er at tannfeene er laget fullstendig i CGI. Dette er selvfølgelig å forvente fra en moderne film med overnaturlige vesener i seg, men ikke fra en film skapt av Guillermo del Toro! Har dere sett Hellboy II: The Golden Army og Pan's Labyrinth? Hva del Toro har fått til med praktiske effekter i de filmene, dog med litt data-animasjon over for å finpusse, er mildt sagt fantastisk! Det er det perfekte beviset på hvor bra film kan se ut hvis du ikke er en lat dåsemikkel og heller bruker tid og krefter på å skape ekte frykt, med ekte masker og fantasifulle, kreative kostymeløsninger. Derfor skuffet det meg at tannfeene i Don’t Be Afraid of the Dark var i CGI. Når jeg tenker meg om har del Toro med tannfeer i Hellboy II også, og selv om disse ser annerledes ut er de også i CGI. Kanskje de var for små til å praktisere, ikke vet jeg. Jeg bare gjentar meg selv på dette nivået uansett.

   

En perle av en film, oversett av folk flest, forblir Don’t Be Afraid of the Dark en finfin måte å kaste bort 95 minutter på, noe dere absolutt burde finne litt tid til i dette uendelige regnværet som er så hyggelig å sitte inne i - på en torsdag! Kanskje jeg skal sette på en god skrekkfilm selv?

84%

Skulle ønske mitt DVD-cover så slik ut!