BACK TO THE FUTURE PART III, 1990

REGI: Robert Zemekis

MED: Michael J. Fox, Christopher Lloyd, Mary Steenburge, Thomas F. Wilson, Lea Thompson, Elisabeth Shue, James Tolkan og Jeffrey Weissman

REGI: Science fiction, komedie

"Shot in the back by Buford Tannen, over a matter of eighty dollars." What kind of a future do you call that?”

Det eneste som skulle mangle i vårt grufulle oppfølgersamfunn var om Robert Zemekis bestemte seg for å lage en Back to the Future Part IV, for vi har faktisk ingen perfekte triologier igjen! Ingen. Star Wars, ødelagt. Indiana Jones, ødelagt. Lord of the Rings kan sies å være en rimelig perfekt triologi, men nå kommer det to tette hobbitfilmer til, så dette varer teknisk sett ikke så mye lenger.

   Back to the Future står alene igjen. Den er, både nostalgisk, klassisk og produksjonsmessig en perfekt triologi, en av de eneste gjenlevende minnene av en enklere tid, med mindre Hollywood. Det har lenge vært snakk om en remake, men det er vel egentlig ingen som har lyst å prøve å toppe mesterverket. Det skulle ikke forundre meg om de plutselig prøvde, men hvem bryr seg om ikke 2015 har selvknytende joggesko? Ikke alt trenger å fornyes!

Som sett i traileren på slutten av Back to the Future Part II må Marty McFly (Michael J. Fox) reise tilbake i tid, til 1885 og den ville vesten. Doc Brown (Christopher Lloyd) er blitt fanget i fortiden etter å ha ridd lynet feil vei og må reddes for å holde samtiden intakt. Dessuten blir det klart for Marty, som sitter fast i 1955, at det bare er en uke til western-Doc dør i følge en gammel gravstein, skutt i ryggen av Buford "Mad Dog" Tannen (Thomas F. Wilson) over en neve dollar. Han tar på seg dekknavnet Clint Eastwood og kaster seg i deLorianen nok en gang!

   Doc er dessverre vond å be, for han har virkelig funnet seg selv i slutten av 1800-tallet. Det blir også gjort klart at en kvinne vil ankomme livet hans innen uka er omme, og selv om Doc nekter at en slik situasjon overhodet kan finne sted, blir han sårt motbevist av den misjonerende lærerinnen Clara Clayton (Mary Steenburge).

   Professoren blir i sterk tvil om hva han egentlig vil - tilbake til ingenting i fremtiden eller leve lykkelig i fortiden.

Del 3 av den sagnomsuste tidsreise-triologien er blitt slakt i mange diskusjoner, men ettersom årene går vokser også respekten den fortjener. Den ble filmet i strekk samtidig med del 2, men har en helt annen stil, noe som virker til dens fordel. Der del 2 nærmest baserer seg på originalen, er del 3 noe for seg selv med western-temaet, som stikker seg ut betraktelig i serien.

   Det var dette som gjorde fansen fast bestemte på å hate Back to the Future Part III når de så traileren i slutten av Part II, der den nesten er presentert som en vits. Filmen så jo tullete og useriøs ut – den så rett og slutt ut som en innsamlingsbøsse for menn med masse penger som gjerne ønsker seg litt mer penger.

   Likevel måtte folk flest se seg overrasket over hvor hjertevarm og tro mot historien denne komedien viste seg å være. Alle tråder knyter seg sammen nok en gang og historien er fullført, så fullført som den kunne ha blitt. 

Great Scott!

Alle tre filmene har vært sitt karakterfokus. Den første Back to the Future er i stor grad en film om Martys far, herlig portrettert av Crispin Glover og hvordan han skal vinne sin livs kjærlighet så fremtiden forblir det den skal. Back to the Future Part II er mer Martys film. Han må komme seg tilbake til 1985 og samtidig løse en hel mengde vanskelige oppgaver for å få det til, samtidig som han har kjæresten ventende på trammen hjemme. Back to the Future Part III er helt klart Doc Browns film, mannen som aldri har oppfunnet noe som virker, unntatt en tidsmaskin.

   Doc er en fantastisk karakter og skuffer heller ikke i denne tredje filmen, selv om han mister litt fokus mot slutten, på grunn av den noe påtvungne kjærlighetshistorien. Til slutt er Doc en ganske normal person, uten de gale egenskapene vi alle kjenner og elsker.

   Likevel er det en hel mengde strålende øyeblikk her, som når han tar et shot wiskey og stuper i bordet i et av de styggeste og morsomste fallende jeg noensinne har sett! Jeg liker også hvordan han har i 1885 har oppfunnet en kjempemaskin bare for å produserer 1 isbit.

3 GODE FILMER OM TIDSREISER:

1968 – PLANET OF THE APES, av Franklin J. Schaffner

1980 – SOMEWHERE IN TIME, av Jeannot Szwarc

1992 – ARMY OF DARKNESS, av Sam Raimi

Jeg kan neppe påstå Back to the Future Part III er den beste filmen i serien, men jeg må innrømme at jeg kanskje liker den en smule bedre en Part II, selv om Part II har en spesiell plass i hjertet mitt. Kanskje er det fordi Back to the Future Part III var den første filmen jeg så av triologien, ettersom jeg hadde den på brent VHS som barn sammen med Home Alone, som den gang var uhyre morosam.

   Thomas F. Wilson gjør ennå en slående morsom Biff Tannen-prestasjon her, denne gangen som den gale skytteren og kjeltringen Buford "Mad Dog" Tannen – ikke like morsom som i de to første filmene, men absolutt verdt en latterbombe. Karakterens streben om å være kul er et element som alltid trekker i smilebåndene mine.

   Michael J. Fox er også strålende som alltid i rollen som Marty McFly og Clint Eastwood-referansene gjør strålende ennå bedre. Denne filmen har i tillegg ZZ-Top på scenen som et sen-1800-talls countryband! Det er ikke ofte vi får æren av å kose oss på dette planet.

   Slutten av Back to the Future Part III kan føles noe presset og fremstår kanskje litt for sukkersøt, men når jeg tenker meg om vet jeg ikke hvordan de heller burde ha gjort det. Se og døm selv, ikke la meg røpe noe som helst!

En åpenbaring sammenlignet med dagens eventyrfilmer og et mesterverk på egne ben. Sjekk ut Robert Zemekis Back to the Future Part III og la den gjerne avslutte et maraton sammen med film 1 og 2. En undervurdert klassiker på alle mulige måter og karakter blir 5.

   Jeg har ikke skrevet så mye i det siste, mest fordi motivasjonen henger og dingler, men forhåpentligvis forandrer dette seg nå som påsken er over og den siste snøen – krysser fingrende – har falt.

Karakter: 5

My name is Eastwood. Clint Eastwood.