tirsdag 5. juni 2012

HorrorShow: RED STATE






PRODUKSJONSÅR: 2011
REGI: Kevin Smith
MED: Michael Parks, John Goodman, 
Melissa Leo, Stephen Root, Kevin Pollak, 
Kerry Bishé, Kyle Gallner, Michael Angarano og Nicholas Braun.
GENRE: Grøsser, drama
SPILLETID: 88 minutter




En svært uventet film regissert av moromannen Kevin Smith, kjent for klassiske komedier som Clerks og Chasing Amy, samt den noe mer alternative Dogma.
   Red State er Smiths første renspikkede skrekkfilm, et prosjekt han jobbet med på papiret 5 år før han fikk de finansielle fordelene på sin side, og holder det ferdige produktet seg på et kvalitetsmessig høyt nivå? Ja, mesteparten av tiden. Red State har sine fordeler og ulemper, slik så mange andre filmer har, derfor passer det perfekt å ta opp resultatet til intern debatt her på Torsdagsfilmen, under kategorien HorrorHound så klart!



Jared (Kyle Gallner), Travis (Michael Angarano) og Billy Ray (Nicholas Braun) er tre ungdomsgutter, fulle av faen og i den verste tenåringsfasen med helgen foran seg. Denne helgen er helt ordinær og uten større planer, men dette er før Jared forteller kompisene at han har ordnet dem et felles ligg med en eldre dame fra en chatteside. De tre setter derfor ut på en liten guttetur i Volvo-en til Travis’ foreldre og dette viser seg selvfølgelig å være noe de aldri burde ha gjort!
   Kvinnen, spilt av Melissa Leo, lurer i dem sovemedisin og før trioen vet ordet av det våkner de i en sinnssyk gudstjeneste, Jared i et bur foran benk-radene og de to kameratene i en kjellerluke under alteret. Vi møter den karismatiske pastoren Abin Cooper (Michael Parks) som holder en lang tale til menigheten om hvordan homofili har infiltrert verden som djevelens midd og avduker så en mann som henger plastret til det store korset på alteret, som et innsekt i en puppe. Menigheten dreper mannen til overdådig jubel og Jared er nestemann ut!
   Heldigvis ligger onkel politi på lur, ledet av selveste John Goodman som spesialagent Keenan fra ATI. Det hele ser imidlertid ut til å bli vanskeligere enn de hadde trodd når kirken åpner krig mot politistyrken og utløser et rent helvete på hellig jord rundt den ensomme eiendommen!



I fear God. You better believe I fear God!



Red State er på langt nær perfekt, dette av en rekke grunner. Likevel har den så mye bra i seg, så mye atmosfære å fange opp! Det er umulig ikke å se kvaliteten ose av denne rike, grimme ideen - en kristen homo-hatende menighet ledet av Michael Parks som går til ekstreme nivåer og begynner å drepe i herrens navn. Nå som dette er sagt, Michael Parks er fabelaktig som lederen Abin Cooper!
   Selv om Cooper er spik spenna gæren, så ekstrem at selv nazistene holder ham på avstand, forstår vi faktisk hvorfor denne kulten følger og ærer ham. Cooper er en svært overbevisende mann og vet akkurat hva han skal si til et hvert tidspunkt, dette med så sterk virkning at til og med vi som publikum nesten tror ham! Kevin Smiths store styrke er å skrive velutviklede karakterer, noe han også tok med seg om bord i produksjonen av sin aller første skrekkfilm.
   John Goodman gjør også en strålende innsats, men dette kommer vel ikke som noe sjokk på de fleste. Goodman spiller en litt annen karakter i Red State, ikke slik vi er vant til å se ham. Vi er vant til John Goodman som en klumpete, morsom side-kick, men det er slett ikke tilfellet her! Agent Keenan er en sleip fisk, villig til å begå korrupt massemord om det så må til, for disse fanatikerne fortjener det så hardt at selv de små barna inni kirken kan gå og ta seg en bolle. 




Simple just shit itself.



Red States svakhet er dessverre hvordan filmen er oppdelt og klippet. Hadde det ikke vært for at glimrende skuespillere som Michael Parks og John Goodman reddet filmens rotete struktur ville ikke resultatet blitt halvparten så vellykket, og her er hvorfor. Red State vet ikke riktig hvor den vil hen. Den starter som et sjabert Eli Roth-prosjekt om tre snørrete drittunger som prøver å få seg et ligg. Så går den inn i et langt sterkere parti med Parks som taler til menigheten. Deretter kommer John Goodmans parti, med åpen krig og korrupte politihandlinger. Alt dette later til å bygge opp til noe kolossalt og utrolig som nesten skjer! … men så skjer det ikke likevel. Aldri så lite skuffende Kevin, aldri så lite skuffende. På slutten av dagen er Red State bare nok en film som holder seg til oppskriftsboka.  
   Jeg har forresten funnet ut at det jeg trodde skulle bli filmens klimaks, opprinnelig faktisk var planlagt å skje, men så ble ideen lagt på bås for en langt mindre storslått sluttsats. Jeg vet ikke riktig hvorfor, men hvis jeg skulle gjette måtte det være på grunn av tykkelsen på lommeboka. Kevin Smiths plan var å distribuere Red State for egen hånd, så da gjald det vel å holde ting enkelt. Heldigvis inkluderer den nydelige praktiske spesialeffekter, og det er jeg selvfølgelig henrykt over!



Red State har et fantastisk driv i store deler av seg, men faller til tider litt på trynet under spilletiden, noe som er synd, for med bare noen få dager til i redigeringsrommet og den riktige slutten på plass kunne denne filmen blitt et sant mesterverk! Jeg vil fremdeles anbefale den, på grunn av de effektive øyeblikkene tronet av Michael Parks - som ene og alene er en åpenbaring i form av Abin Cooper - men dette er ikke et must, hverken for skrekkfilmfans generelt eller fans av Kevin Smiths tidligere arbeid.





71%



2 kommentarer:

  1. Har ingen ønsker om å se denne, holder meg som regel unna skrekkfilmer, men det er en film jeg har tenkt å se, og det er "The cabin in the woods" når den kommer på dvd. Skal passe på at sola skinner en tidlig ettermiddag. Fin omtale :))

    SvarSlett
  2. Takk! Red State kunne jeg for så vidt anbefalt, for den har ingen skumle scener i seg, bare et fælt tema. Jeg hører dessuten gode ting om The Cabin in the Woods! :-)

    SvarSlett