DVD-raid: THE DARJEELING LIMITED

ÅR: 2007
REGI: Wes Anderson

MED: Owen Wilson, Adrien Brody, 
Jason Schwartzmann, Waris Ahluwalia, 
Amara Karan, Barbet Schroeder, 
Anjelica Huston og Bill Murray

GENRE: Drama, komedie

SPILLETID: 91 minutter

Ennå en relansering av en gammel anmeldelse. Latskap! må dere rope. Men dette er faktisk en veldig fin liten tekst om en veldig fin liten film, en av mine absolutte favoritter. Jeg kan røpe litt mye i denne anmeldelsen, men The Darjeeling Limited kan sees som en åpen bok og har vel egentlig ingen hemmeligheter - noe som er typisk Wes Anderson.

   Inneholder dessuten et fantastisk soundtrack!

Noen filmer tar deg med på en reise. Denne såkalte reisen kan være noe halvhjertet som i bakgrunn foregår på tv-skjermen, eller den kan være langt mer - noe du intetanende blir en del av. For undertegnede, er The Darjeeling Limited det sistnevnte.

   For denne filmen tar deg med inn i historien, enn hvor lite av historien du måtte forstå med det samme. Regissør Wes Anderson har gjort dette til sitt varemerke. Han gir seeren en intern historie og ruller den helt til du er med på lasset, og det vil du vel være? Så snart du er kommet inn i Andersons univers forstår du hva han tenker og lytter til fortellingen som materialiserer seg rundt deg.

   Kanskje du liker det, eller kanskje ikke, men uansett hva du måtte mene, er det min mening som teller. Dette er tross alt min webside! (Etterfulgt av klok, vittig latter).

Don't come into me.

Frances Withman (Owen Wilson) har nettopp overlevd en alvorlig trafikkulykke (sannsynligvis med vilje) og etter denne hendelsen begynner han å sette pris på de store øyeblikkene i livet og hvordan han best skal gripe dem.

Those Germans are bothering me.

   I manisk trang etter en ny start, inviterer han brødrene Peter (Adrien Brody) og Jack (Jason Schwartzman), på en nokså ufrivillig togreise gjennom India. De tre har ikke sett hverandre siden farens begravelse året før, og lite ser ut til å ha forandret seg siden den gang. Brødrene har ikke akkurat et eksemplarisk godt forhold til hverandre, men farens død har satt en støkk i dem og på et vis slått dem ned i samme bås - en faktor som gjør denne turen mer følsom enn de kanskje hadde ventet.

   Sammen skal de finne spirituell sjelero, forteller Frances dem. Sannheten er at Frances vil oppsøke moren som lever i kloster i India. Peter og Jack vet ikke engang hvor i verden moren befinner seg og er neppe så ivrige etter å møte henne heller. Mens den åpne handlingen lukkes rundt landskapet, baseres den reelle handlingen rundt symbolikken og hensikten med den eksotiske reisen.

   Frances, Peter og Jack har alle sine ubekvemheter og uvaner, faktisk langt flere u-ord enn jeg kan telle. Jeg kan jo ramse opp nøkkelelementene for å sette bilde på det.

* Frances prøver å ta seg av de to andre. Han velger mat for dem på kafeteriamenyen og holder på passene  deres, mens han samtidig forsøker å opphøre alle hemmelighetene mellom dem.

* Peter hevder at han var sin fars favorittsønn og har lagt planer han aldri gjennomfører om å skille seg fra sin gravide kone.

* Jack har levd rundt på italienske hoteller i flere måneder, anlagt en bred bart og har allerede en affære på gang med den vakre indiske togvertinnen Rita.

Etter å ha blitt kastet av toget etter en broderlig slåsskamp med pepperspray, ankommer brødrene en liten landsby ute i ødemarka. Tilfeldig nok kommer de over tre innfødte gutter i ferd med å drukne i en bekk, etter taubåten deres ryker i filler. Frances og Jack redder hver sitt barn, mens Peters barn dør.

   Etter den sterke opplevelsen, føler Peter seg plutselig som den svake broren og dette gir ham tid til å tenke tilbake på sin mørke fortid. Som en av mange hendelser bringer dette de tre tettere sammen, i jakten på seg selv og sine indre demoner.

Det går fra tog, til buss, til moped, og selv om reisen er lang er den altfor kort. Denne filmen, på 1 time og 20 minutter, kunne hatt langt større potensial. Den kunne utvilsomt blitt et enormt fenomen, men likevel velger den å holde seg for seg selv, i sin egen lille boble. Det er nettopp dét som gjør den så enestående. Noe uhyre særegent preger dette stillaset av en beretning - liv og død.

   De tre brødrene bærer på fargerike kofferter som kommer og går. Disse koffertene tilhørte den avdøde faren og de har arvelig delt dem mellom seg. I det de tre kaster seg på togreisen hjem på slutten av filmen kaster de fra seg koffertene og baggene på perrongen.

   Jeg liker å tenke at dette, på symbolsk språk, signaliserer at de kaster fra seg fortiden, at de endelig kommer seg videre etter søken på livet.

Wes Anderson har ennå ikke skuffet meg og heller ikke med denne filmen, som må sies å være min favoritt. Høy prosent (ikke av alkohol) og en anbefaling til alle som setter pris på filosofisk nonsens!

   Viktig er det også å nevne at filmen åpner med en egen kortfilm, muligens fiksjonell i hovedfilmens handling, der Jack oppsøkes av sin livs kjærlighet (spilt av Natalie Portman) på hotellrommet sitt ved Hotel Chevalier. Denne lille snutten er fantastisk i seg selv.

94%

Is that Dad's razor?