DVD-raid: THE ROAD

ÅR: 2009

REGI: John Hillcoat

MED: Viggo Mortensen, Kodi Smit-McPhee, Robert Duvall, Guy Pearce, Michael K.Williams og Charlize Theron

GENRE: Drama

SPILLETID: 113 minutter

Nok en relansering av et eldre innlegg fra min første blogg. Jeg så The Road igjen her om dagen og fant ut at jeg følte nøyaktig det samme i dag som den gang, så her er skriveriet igjen - litt finpusset!

Det var to store aktuelle apokalypsefilmer på den norske kinoskjermen i 2009. The Book of Eli og The Road. The Book of Eli var helt grei, men falt av en rekke grunner sammen i tredje akt (det må likevel sies at Gary Oldman fungerte knakende bra som alltid!).

    Jeg anskaffet imidlertid The Road her forleden, som jeg likte langt bedre, og denne har jeg selvfølgelig en og annen ting på hjertet om. John Hillcoat er en dyktig regissør og selv om han ikke overgikk sin forrige film med denne, lyser det talent og pågangsmot lang vei.

Det velbrukte konseptet er enkelt, men genialt. Vi får ikke vite nøyaktig hva som skjedde, men resultatet er gråsprengt mørketid for moder jord. Naturen døde, byene døde og ruinene av den siviliserte verden forfalt til spøkelser i skyggene.

   Det har kommet til punktet der det virkelig begynner å bli dårlig med resursene - lite mat og ennå mindre vann. Sulten herjer og vintrene er lange og iskalde. Grunnet disse ubehagelighetene har det beklageligvis, som alltid, utviklet seg voldelige Mad Max-gjenger og til en viss grad, lumsk kannibalisme.

   I The Road følger vi en navnløs skitten mann og sønnen hans i kampen for tilværelsen, med kun to revolverkuler, enten som forsvar mot de som måtte prøve seg, eller én til dem hver i tilfelle rotte-felle. De er på en Lars Monsen-ish reise, på tvers gjennom Nord-Amerika, på vei mot den sørlige kysten av kontinentet. Det kan være mennesker der og bedre kår, ved strendene av det rike Atlanterhavet.

We go in. We kill!

Viggo Mortensen spiller rollen som faren, som konstant og forståelig er livredd noe skal skje med sønnen - den eneste han har igjen. Mannen har stadig dystre flashbacks fra en fordums tid, fra den gangen han var skjeggløs lege med en vakker kone (spilt av Charlize Theron).

   Nå er hun borte, så det er bare de to, han og gutten. Og filmen handler i grunn i stor grad om forholdet mellom far og sønn, noe som drar det klassiske apokalypsescenarioet til et slags post-seriøst og relativt uprøvd fiction-drama. Hvem er egentlig de gode menneskene i en verden som denne?

   Gutten (Kodi Smit-McPhee) spør og graver en hel del og betviler farens drastiske metoder for å holde seg sikrest mulig i live, faktisk til et nivå der det kan bli litt irriterende, spesielt med tanke på at gutten burde ha vendt seg til denne livsstilen over de to årene de har vandret på tukt sammen.

Mortensen og Smith-McPhee spiller begge rollene sine med usedvanlig god innlevelse og realitetsfølelse. Dette var noe av det som imponerte meg aller mest ved filmen, sannsynlighetene og volumet av de indre prøvelsene hos disse to hovedkarakterene.

   Og med kule bi-roller som Robert Duvall - som en eldgammel stør-blind gubbe, Guy Pearce - som en tommel-løs hippy-veteran, og Michael K.Williams fra The Wire - som en tvangskleptoman stakkar, kan The Road være en hyggelig liten bonusgiver.

Nå sier jeg ikke at alt er perfekt. For alt i alt, denne gangen uten å røpe så mye, føler jeg filmen mangler en ordentlig opptur - en sluttsats. Det går rett og slett bare bortover og bortover på denne titteltro veien, uten noen større høydepunkter.

   Det er én scene som virkelig tar filmen til et annet nivå og den er direkte skummelt godt laget, men bortsett fra det, ingenting. Det går og går og går og går, også er det slutt. Finito. Over. Det The Road trenger så sårt er et klimaks, en scene vi husker, en grunn til å ville sette på filmen for andre gang et par dager etter den første. Men The Road er ikke en slik film.

   The Road trenger litt tid på seg til neste gang, akkurat slik som saltstenger. Det er ikke det første du spiser på en lørdagskveld hvis du får velge.

Nå skal jeg ikke snu meg negativ til The Road bare på grunn av dette. Denne triste, svært mørke filmen, gjør seg enestående i sin kategori og fortjener komfortabel sitteplass på rangstigen fra 0 til 100!

   For de som ikke vet det er boka The Road skrevet av gamle gode Cormac McCarthy, mannen som ga oss novellen som høstet kongefilmen No Country for Old Men! Nice one McCarthy!

80%