Kabal: THE DIAMOND OF JERU

ÅR: 2001

REGI: Ian Barry og Dick Lowry

MED: Billy Zane, Paris Jefferson, 

Keith Carradine, Jackson Raine, 

Khoa Do og Peter Carroll

GENRE: Drama, action og eventyr

SPILLETID: 120 minutter

En annen tv-film fra 2001! Strålende. Billy Zane er stjernen! Strålende. Vi får til og med en kul gammel stjerne til med på kjøpet, Keith Carradine fra kjente og kjære filmer som The Duellists og Southern Comfort - som jeg tidligere har anmeldt her på Torsdagsfilmen.

   The Diamond of Jeru er en obskur 2 timer lang amerikansk-australsk lavbudsjettsproduksjon som egentlig ikke har noe klimaks og som jeg ikke fant et eneste eksisterende spor av på wikipedia. Denne filmen er mer kjærlighet og eventyr enn den er action, likevel velger jeg å ta den med - hvorfor? Billy Zane selvfølgelig! 

For å prøve å redde ekteskapet med et spennende eventyr tar den amerikanske vitenskapsmannen John Lacklan (Keith Carradine) med seg kona Helen (Paris Jefferson) for å lete etter diamanter langs Borneoelven i Indonesia. For å vite hvor de skal lete trenger de imidlertid en guide som kjenner jungelen og elva som sin egen bukselomme og de ansetter den bosatte krigsveteranen Mike Kardec (Billy Zane).

   Lacklan er en sjalu jævel og når han oppdager hvordan kona hans glaner på den kjekke, stramme Kardec velger han å ta diamantjakten med noen andre i stedet. Unggutten han ansetter som guide viser seg dessverre å være en forræder kjent for å lure turister opp på fjellet der han serverer dem til lederen sin Jeru - og Jeru både robber og dreper folk på fritiden! Nå er det opp til Kardec å redde dagen, men kanskje ikke ekteskapet til Lacklanene.

Dette er en koselig liten eventyrfilm som er hendig å sette på om kvelden med en bolle smash på fanget. The Diamon of Jeru er ikke for alle, men et must for deg som verdsetter en hyggelig opplevelse med Billy Zane. Man må jo bare digge mannen! Bare det faktumet at han velger å ha måne i stedet for å ta hårtransplantasjoner er grunn nok til å respektere ham som skuespiller, men så er det all karismaen også, som lyser over alle hauger. Jeg håper virkelig Zane kommer tilbake i søkelyset snart!

   Keith Carradines rolle skuffet meg litt i denne filmen. Jeg ville ha en kul Keith Carradine og ikke en sjalu, grisk, kjedelig en. Heldigvis ødelegger det ikke filmen, men hvem som helst kunne ha spilt denne rollen og det er synd å kaste bort en Carradine i en bitter karaktertolkning. Ellers er det ikke så mye å pirke på her. God fornøyelse!

It's too calm here, completley dead.

Kabal: THE STICKUP

 ÅR: 2001

REGI: Rowdy Herrington

MED: James Spader, Leslie Stefanson, 

David Keith, John Livingston, 

Robert Miano og Alf Humphreys

GENRE: Drama, action

SPILLETID: 94 minutter

 

James Spader legger kabalen i denne jazzy, nikotinbefengte politifilmen som kom rett på dvd i 2001, 2002 ifølge imdb.

   The Stickup - eller The Stick Up, som mitt eksemplar av dvd-en heter - er en rotete opplevelse, men likevel svært hyggelig også, litt om hverandre og for det meste halvferdig produsert av Rowdy Herrigton, fyren bak Road House og Striking Distance - som dessverre også er blitt sendt til video-skjærsilden.

I The Stickup følger vi den tilsynelatende korrupte politibetjenten John Parker (James Spader) i timene etter et ubeleilig bankran, utført av Parker selv i klovnemaske. Han sniker seg hjem til den vakre sykepleieren Natalie (Leslie Stefanson) som han møtte på puben kvelden før og hos Natalie er det saksofonjazz og sex i badekaret som står for menyen mens de gjemmer seg for politibetjenten Ray DeCarlo (David Keith), som tilfeldigvis er hennes eksmann!

   Men hva var det egentlig som skjedde under dette bankranet? Har The Stickup tatt en Hitchcock og servert oss falske flashbacks? Dette er nok ikke en umulighet!

James Spader er som alltid fenomenal og spiller den sleazy rollen sin så godt som bare Spader kan. Det er ingen tvil om at The Stickup ikke hadde vært like interessant uten Spader i hovedrollen så han er derfor alene grunnen til at denne filmen er awesome. Tvisten som kommer sånn halvveis uti er smålig forvirrende og distraherende, men hey! James Spader!

   Jeg liker David Keith også, men han blir nok aldri noen Keith David. Sjekk ut The Stickup om dere er ute etter en hyggelig, beroligende, aldri så lite forfjamsende filmopplevelse med en kul gammel stjerne i hovedrollen!

John's back...

Kabal: En introduksjon

Hva skjer med action-stjerner når de forsvinner fra søkelyset og bannlyses fra kinopremierer? De drukner i video-skjærsilden, en pengelens tv-film-apokalypse som ytterst få noensinne unnslipper, med mindre noen redder dem fra høyeste hånd før de kort tid etterpå sannsynligvis faller rett ned igjen. I min dunkle nye spalte, Kabal, skal vi se litt nærmere på tilfeller som disse, men også andre tilfeller der tv-filmer ledes solo av obskure action-helter, eller bare hendige karer som aldri ser ut til å slå gjennom på det internasjonale markedet. Kabal er de fallene stjernenes hedersspalte.

   Filmene jeg velger å fremkalle her skal ikke rangeres på noen som helst måte, men jeg vil få det helt klart at jeg kommer til å velge filmer jeg liker og personlig føler fortjener oppmerksomhet fremfor de svakere leddene av tusenbeinet, slik at andre mennesker forhåpentlig også kan gi dem en velfortjent sjanse. Hvorfor snakke om de dårlige filmene når jeg først skal snakke om ukjente billigproduksjoner som sjelden i det hele tatt kommer seg på storskjermen i første omgang? Nei, jeg vil snakke om det glemte og kule som folk flest aldri kommer til å se, for det meste filmer fra 90-tallet og starten av 2000-tallet.
   Anmeldelsene med bokmerket Kabal kommer antagelig til å holde seg kortere enn innleggene i de andre spaltene her på Torsdagsfilmen. Dette er hovedsakelig for å gjøre lesestoffet lettere og samtidig for å gjøre det lettere for meg å skrive ved siden av skolearbeid og diverse kall i livet.

   Så - hvem legger kabalen neste gang, mon tro? Blir det Michael Paré, Dolph Lundgren eller kanskje en sleazy James Spader? Finn det ut i morgen!

PREDATOR 2, 1990

REGI: Stephen Hopkins

MED: Danny Glover, Kevin Peter Hall, Gary Busey, Rubén Blades, María Conchita Alonso, Bill Paxton, Robert Davi, Adam Baldwin, Kent McCord og Morton Downey Jr.

GENRE: Sci-fi, action

  

"We're fighting for our lives down there, and you're downtown pushin' pencils and kissing ass! I don't roll over for anybody, especially for the feds, without a goddamn good explanation!"

Snakk om undervurderte greier!

   Predator 2 har dessverre aldri fått den oppmerksomheten den fortjener. Kritikere og bedrevitere har latt den gå i glemmeboka og heller kastet seg over 2010’s Predators og hyllet den som den sterkeste oppfølgeren til originalen fra 1987, noe jeg er plett uenig i. Predators var et godt comeback, jeg skal ikke nekte for det, men her hersker det ingen tvil, Predators er det svakeste leddet i triologien.

   Den originale Predator er en klassiker av god grunn. Predator fra 1987 er fra A til Å, rett og slett, en perfekt action-film. Det er overhode ikke noe galt med den, alt er strålende. Ja, Predator har det meste og jeg kan ikke få sagt det nok. Gode karakterer, awesome bad-ass action, spenning på høyeste nivå, glimrende make-up-effekter, et fantastisk klimaks… det er virkelig alvorlig vanskelig for meg å finne noe galt med denne strålende filmen. Og så er det Predator 2.

   Jeg elsker, ELSKER, Predator 2! Den er slett ikke perfekt som film nummer 1, men fy faen så rå den er og jeg må ærlig innrømme - ikke for å splitte noens hår - at jeg liker Predator 2 aller best av de to første filmene i serien. Dette kaotiske mesterverket er en kombinasjon av brutal science fiction blandet med røyktung politifilm på den fengende RoboCop-måten, fullpakket med sinnsyke stunts, cheesy sidekarakterer og masse, masse bad-ass Danny Glover-action!

Året er 1997 og en smidig predator har kommet til Los Angeles for å jakte i den gloheite sommer-heten. Undergrunnsmiljøet i Los Angeles har forresten gått rett vest og dop-krigene mellom gategjenger fra Columbia og Jamaica har tatt helt overhånd, noe som holder politiet på konstant overtidsvakt dag ut og dag inn. Det er en slitsom hverdag i den fjerne fremtiden 1997 og dette er i tillegg en ekstremt varm uke.

   Det lumske rovdyret dreper noen truende gjengmedlemmer for å få tiden til å gå, men finner snart sitt ultimate trofé, politiløytnant Michael Harrigan (Danny Glover). Harrigan kan lukte at noe utenom det vanlige er på gli. Flådde menneskekropper hengende fra taket, en mystisk kameleonaktig skikkelse han kunne banne på å ha sett på et hustak - lysende øyne svevende i luften. Harrigan får imidlertid beskjed om å holde seg langt unna saken av spesialagent Peter Keyes (Gary Busey), som kjenner bedre til denne fienden enn han våger ytre. Harrigan og de tre underbetjentene hans overser denne ordenen og dykker videre ned i saken for å få jobben gjort selv. Det viser seg imidlertid at de har med en tøff jævel å gjøre!

   Harrigan oppdager snart at betjentene hans dør som fluer og at fienden har ham i kikkerten som hoved-offer. Hvordan i huleste skal den barske løytnanten bekjempe denne hodejegeren? Det kan jeg nesten ikke si!

Get it straight, asshole!

Predator 2 har så mye sjarm over seg at jeg blir blendet bare av å tenke på den. Av de tre Predator-filmene som til dags dato eksisterer (Alien VS. Predator er diskvalifisert) er dette den jeg har sett flest ganger og dette er i tillegg den jeg alltid har lyst til å se hvis noen så mye som nevner Predator i en setning. Den første fra ‘87 er riktignok også en film jeg elsker, men den varmer ikke hjertet mitt på samme måten som Predator 2 - ikke i det hele tatt.

   Filmen ble oversett av mengden fordi den umiddelbart ble hatet av kritikerne og die-hard-fans av den originale filmen og den originale settingen. Kritikken var at filmen tok steget i helt feil retning og lagde en klisje av en politifilm ut av den kreative Predator-fienden, noe som tydeligvis ble for urbant og for langt vekk fra jungelen for folk flest. Etter min mening tok denne filmen serien til et helt nytt nivå, på en utrolig original og kreativ måte. Vi lærer mer om rovdyrene og vi får se rovdyret i en ny, fersk omgivelse. Hva er det som er så overdrevent klisjerikt med dette? Ville alle andre bare se den førte filmen om igjen? Se den hjemme!

   I tillegg har Predator 2 Morton Downey Jr. som rett og slett spiller seg selv med dekknavn, som den innpåslitne reporteren Tony Pope. Dette er deilig satire og det henger fremdeles mye 80-tall igjen i denne overgangsfasen av et årstall.

   Det mest irriterende jeg vet er når mennesker som Robert Rodriguez, som produserte Predators, sier han ville lage en ekte oppfølger til Predator og ikke et katastrofalt feilsteg som Predator 2. Hva faen? Først og fremst Rodriguez, filmen din er ikke i nærheten av å være like bra som denne så ta med deg Spy Kids og gå og dø på motorveien. Også har du til og med ballene til å kalle den for Predators. Predators - Aliens, skjønner dere tegninga? Som om Predator 2 aldri har funnet sted, eller hva? Predator 2 hadde heldigvis æren av å inneholde Bill Paxton, så faen ta deg Robert Rodriguez! Jeg kan kalle filmen din hva jeg vil og jeg kaller den Predator 3, eller ikke noe i det hele tatt.

FUNFACT: Predatorene i romskipet på slutten av filmen er spilt av medlemmer fra basketball-laget Los Angeles Lakers. Regissør Stephen Hopkins trengte bredbygde, høye menn til å portrettere rovdyrene i scenen og fikk høre at Lakers spilte en kamp i nærheten, så gutta fikk til og med lov til å designe sine egne drakter og hele pakka.

De beste scenene i Predator 2 inneholder selvfølgelig en nedsvettet Danny Glover i basketak med predatoren. De sloss virkelig ræva av hverandre i denne filmen og kampen går fra et hemmelig militærlaboratorium, til leiligheten til et eldre ektepar, til katakombene og til og med inn i predatorens romskip! Dette er seriøst en jævel av en nevekamp! Danny Glover er minst like kul som Arnold Schwarzenegger i den første filmen og jeg er veldig glad det ble ham og ikke Arnold på nytt igjen. Jeg har lest rykter om at Arnold opprinnelig skulle spille Gary Buseys rolle som spesialagenten med tidligere kjennskap til romvesenet, dog, det hadde nok blitt litt vel mye action i filmens klimaks med TO rompesparkere i stedet for bare en!

   Ved siden av 10000 tonn dritkul action har det alltid vært mørkheten over denne filmen som fasinerer meg mest. For Predator 2 er virkelig et beksvart kaos av en spillefilm. Den viser nok blod til å fylle en ishockeyhall og volden er brutal og nådeløs som aldri før. Predator 2 ble faktisk hovedsakelig kritisert for nettopp dette, sin mørke fremtoning, i en herlig tid der skrekkfilmer ikke ble redigert ned til en 13-årsgrense for å lukke yngre tilskuere på kino. Men hva var vel galt med litt ekstra blod for de voksne? En skrekkfilm må da få kunne være litt voldsom. Noen ganger lurer jeg på om ikke kritikere har for lite å gjøre. Vel, jeg har faktisk en hel del å gjøre og jeg tar meg fremdeles tid til å ha god smak.

Oversett og glemt i skyggene for seg selv. Predator 2 er en undervurdert oppfølger og en fantastisk film på egenhånd også. Glover er perfekt, filmen er full av episke sekvenser og musikken av Alan Silvestri er fremdeles den samme, så hvorfor ikke gi denne oppfølgeren en sjanse? Jeg kan i det minste love dere at den er underholdene, om ikke annet.

   Forresten, jeg håper ikke jeg snakker for tidlig nå, men jeg har muligens ordnet meg et lite tekstintervju med en god, glemt amerikansk action-regissør, så det blir morsomt å se om dette blir noe av. Tiden får vise og nå er det visst kvelden for meg!

Karakter: 5+

Oh, Danny boy!