ÅR: 1993
REGI: Rowdy Herrington
MED: Bruce Willis, Sarah Jessica Parker,
Tom Sizemore, Brion James,
Dennis Farina,
Robert Pastorelli, John Mahoney og Tom Atkins
GENRE: Action
SPILLETID: 101 minutter
Jeg pleide å
se på denne filmen hele tiden når jeg var liten! Likevel er dette en
verden ser ut til å ha glemt bort. Jeg har sjelden hørt noen snakke om Striking
Distance, eller Innenfor Rekkevidde som den heter på den norske VHS-utgivelsen,
og hadde det ikke vært for at jeg eide filmen fra ung alder er det ikke sikkert
jeg noensinne hadde snublet over den senere heller.
Striking Distance er laget av
bommer-regissør Rowdy Herrington som også serverte oss gullkorn som Jack’s
Back med James Spader og tidligere anmeldte Road House med Patrick Swayze. Selv
om Striking Distance ikke er like bra som disse to er den virkelig noe eget,
dette må jeg presisere. Det er noe med selve feelingen. Det er noe med hvordan
filmen drar deg inn i mysteriet selv om klisjeene er de samme som i alle andre action-prioriterte
politifilmer. Med et fantastisk ensemble er det heller ikke umulig å skryte av
noen virkelig gode roller her, ikke minst Bruce Willis som faktisk går under
navnet Tom Hardy! Her er litt om handlingen.
Når Tom
Hardy (Bruce Willis) bryter den blå veggen og anmelder partneren sin for politivold
mister han all respekt fra kollegaene på arbeidsplassen. Han kommer dessuten
fra en familie der absolutt alle er politimenn og partneren hans er også
fetteren hans, noe som gjør stemningen uggen med onkelen som også jobber på stasjonen!
Forvirrende, eller hva? Det blir ikke bedre når jakten på en seriemorder koster
Hardys far livet og partneren hopper utfor en bro foran øynene på resten av
familien. Etter hendelsen blir Hardy omplassert til kystvakten og vi går to år
frem i tid.
Hardy bor nå i husbåten sin med pusekatten
Bob. Han er blitt en jævel på flaska og liker å patruljere på egen hånd fremfor
med andre så han kan stjele alkohol av mindreårige båtførere underveis. Hardy
får imidlertid en ny partner i form av Jo Christman (Sarah Jessica Parker), og
pipa får en litt annen tone nå som det er en dame med på laget. Dessverre
begynner gamle minner å vekkes i livet til Tom. Den samme seriemorderen han
jaktet på sist ser ut til å ha vendt tilbake og alle kvinnene gærningen dreper
er kvinner fra Hardys liv! Nå gjelder det å plante begge beina på land og begå
litt god gammeldags selvtekt før det er for sent å redde Hardys nye kjærlighet!
I am, the League of Shadows. |
Who are you kiddin', Tommy? You ain't got nothing worth stealing! |
Varemerket Bruce
Willis var så fult av kvalitet før i tiden og, jo, han er fremdeles en
karismatisk action-helt. Det er imidlertid filmene rundt 58-åringen som har
forandret seg. Det kan føles som om de mindre filmene Willis spilte i på
90-tallet var langt bedre enn de små filmene han spiller i nå til dags, og med
god margin også! For å ta noen eksempler jeg så mye på under oppveksten,
ettersom Bruce Willis var det beste jeg viste som 12-åring - filmer som Striking
Distance, Mercury Rising og The Jackal blir ofte omtalt som dårlige. Vel, kanskje
de ikke er like gode som enkelte andre filmer, men fy faen de eier i forhold
til de billigere filmene Willis spiller i nå for tiden! Lay the Favorite, The Cold
Light of Day og Fire With Fire er tre av filmene Bruce Willis lagde i fjor, og
de suger! Hva skjedde her? Jeg har evnen til å ta en billig action-film for hva
den er, men Mercury Rising hadde i alle fall noe jeg kunne gå på, en underholdende
regi og likbare karakterer. The Cold Light of Day er noe av det dølleste jeg
har sett i hele mitt liv, så dølt at jeg ikke engang fant noe jeg gadd å klage
over! Heldigvis spilte Willis også i Moonrise Kingdom, The Expendables 2 og
Looper det samme året, så karrieren hans er ikke på hell riktig ennå! Likevel
må Bruce Willis lære seg å styre unna de små papirsjekkene. Billige action-filmer
er ikke hva de en gang var, dessverre.
Jeg lurer på
er hvor det ble av Rowdy Herrington. Virkelig. Dette var en fyr jeg hadde
sansen for! Han
forsvant brått etter produksjonen av Bobby Jones: Stroke of Genius med Jim
Caviezel og siden har han ikke latt seg høre fra i det hele tatt. Dette er
nesten 10 år siden. Ikke finner jeg ham på Facebook og ikke finner jeg
oppdatert informasjon noe sted.
Herrington var nok aldri anerkjent som
kunstner, men det må påpekes at han har en treffsikker og klar stil, spesielt
her i Striking Distance. Det er mange smarte og gøyale kameratriks i denne
filmen og i tillegg noen ideer som setter god stemning. Det er en scene her
jeg kan tegne som eksempel: En sykepleier går av skiftet sitt for så å forlate
jobben. Morderen står selvfølgelig klar for å fange henne utenfor i natten, men
vi ser lite til ingenting av ham i denne scenen. Vi ser en oppbyggende sekvens der sykepleieren går hurtig gjennom
parkeringsplassen, og i et kort sekund - når kameraet filmer føttene hennes forbi en annen bil - kan vi så vidt skimte et par andre føtter som går
på den andre siden av bilen! Kvinnen føler noe er galt, blir stresset og kommer
frem til sin egen bil bare for å finne ut at noen har fylt igjen nøkkelhullet med skum. Hun skriker og scenen er over. Dette er fantastisk og fungerer
til fantastisk effekt! Herrington visste helt klart hva han gjorde og hadde i
tillegg nok makt til å spille egne triks underveis.
Jeg liker også det faktumet
at morderen leker med en politidesignet radiobil mens han spiller Li’l Red
Riding Hood av Sam the Sham for ofrene som er bundet fast i stolen! Ingenting
skriker stemning som dette!
Det er en
person til jeg må snakke om før jeg avslutter. Det er ikke Dennis Farina, ikke Robert
Pastorelli og ikke faren til Fraiser, selv om det hadde vært gøy å snakke om
disse karakterene også. Det er heller ikke Tom Sizemore - som er morsom - men som bare er med for å se ut som den
hovedmistenkte, alkoholiserte bestevennen. Nei, jeg skal snakke litt om Brion
James i stedet. Jeg har lett etter en sjanse til å snakke om denne karen en god stund nå
og jeg skal ikke la øyeblikket gå til spille. Dette blir en kort minnestund for
en skuespiller som antagelig alle har sett, men som få husker.
Brion James var en skuespiller jeg ikke hadde
tenkt så mye over før på denne tiden i fjor. Jeg hadde nok sett fjeset hans i
filmer som Blade Runner og Red Scorpion, men antagelig tatt ham for å være Clint
Howard eller bare et tilfeldig ansikt det var noe smålig kjent ved. Nå ser jeg
ham overalt, for Brion James er virkelig over alt, til og med i Cherry 2000!
Dessverre gikk James fra oss på slutten av 90-tallet og selv om han aldri ble
mer enn en birollekarakter i de fleste filmer spilte han noen saftige bad-guys i
et par mindre produksjoner. Han spiller hoved-skurken i grøsseren The
Horror Show, også kjent som House 3, og her er han helt fantastisk! Jeg råder
alle til å sjekke ut denne filmen, som også har Lance Henriksen i en rolle som virkelig kler ham. Brion James landet også rollen som sjefsskurken The Iceman
i Another 48 HRS, noe som er ganske gøy siden han også er med i 1’ern som en vanlig
bakgrunns-karakter! Selv om rollen hans er kuttet ned til de grader i den ferdige kinoversjonen ser man
virkelig potensialet for en stor skuespiller her og det er synd han aldri kom
lenger enn han gjorde. I Striking Distance er han imidlertid riktig artig! Jeg
digger dessuten hvordan han ser ut i filmen, lyst tilbaketrukket hår over
luskende måne med kledelige rynker! Han spiller en knallbra drittsekk som
politisersjanten Eddie Eiler, som ikke vil annet enn å dra til Tom Hardy en
gang for alle. Hvil i fred, Brion James.
Striking
Distance er virkelig verdt en titt. Filmen er høy på underholdning og byr på
glimrende ideer og vendinger som man ikke ser så mye av for tiden. Det er som
om filmen prøver uortodokse ting underveis og bare håper intenst på at det meste sitter. Mye av det sitter som smurt, men ikke alt. Det er noen scener og konklusjoner som er litt
dumme og som ikke egentlig går noen vei innenfor filmens rammer. Alt i alt er det på tross for dette umulig å klage særlig på Striking Distance. Den er akkurat
hva den er, god action, suspens og underholdning, med Bruce Willis i et mørkt
hjørne av tilværelsen!
76%
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar