TALES OF AN ANCIENT EMPIRE, 2010

REGI: Albert Pyun

MED: Kevin Sorbo, Melissa Ordway, Sarah Ann Schultz, 

Inbar Lavi, Michael Paré, Whitney Able, Janelle Giumarra, 

Jennifer Siebel Newsom, Ralf Moeller og Matthew Willig

GENRE: Action, eventyr

SPILLETID: "85 minutter"

"A princess is on a quest to unite the five greatest warriors to save her kingdom from a demon sorceress."

Ok, jeg skal prøve å ikke rive denne filmen et nytt rasshøl, for jeg ble virkelig ikke så veldig sur… men fy faen jeg kan ikke lyve, Tales of an Ancient Empire suger! Når jeg bestemte meg for å sette på denne filmen gikk jeg ut ifra at den kom til å se ut som Black Death, men den ser ærlig talt ut som en vag blanding av en dårlig overnaturlig tv-serie, en pornofilm og et skoleprosjekt laget på Windows Movie Maker. Nå, jeg har ingenting imot Windows Movie Maker, faktisk synes jeg det er et finfint program å bruke når det kommer til egne redigeringsjobber. Men jeg ville ikke laget oppfølgeren til The Sword and the Sorcerer på Windows Movie Maker! Spesielt ikke hvis jeg var den opprinnelige regissøren!

   Det er bare trist. Hvorfor lage den i det hele tatt på denne måten? Ifølge det jeg har lest har Pyuns filmer blitt laget på denne måten en stund allerede, men hvorfor? Hvem er denne filmen laget for? Den har jo ingenting å gjøre med The Sword and the Sorcerer. Hovedkarakterene er tilfeldigvis sønnene og døtrene til Lee Horsleys karakter Talon, men Talon er bare med i 1 minutt av filmen og helt ute av kontekst, i en scene der han faktisk kysser sin egen datter fordi ingen av dem kjenner hverandres identitet. Dessuten har de lagt på ham en falsk bar overkropp for å prøve å skjule faktumet av Lee Horsley har blitt feit. Det er flaut. Uansett, det at de er sønner og døtre av Talon har ikke en dritt å gjøre med historien. De sier ikke navnet hans engang, vi bare antar det på grunn av beskrivelsen de kommer med!

   1 million pleide å dekke mye en gang i tiden, når man visste hvordan man skulle utnytte den. Det er nesten umulig å tro at en film som Halloween ble laget for bare 320 tusen i 1978. Langt mer utrolig er det at en moderne film som den Indonesiske The Raid: Redemption er laget for 1 million amerikanske dollar! The Raid: Redemption har alt, kule stunts, kampscener, effekter og suspens og gode karakterer og gjennomført skuespill. Tales of an Ancient Empire har ingen av disse tingene, og den er fremdeles laget for 1 million!? Den er til og med filmet på digitalfilm, så hva var det pengene gikk på? Kokain? Jeg nekter å tro at denne filmen ble laget for 1 million dollar, jeg nekter det. Budsjettet ser tre ganger lavere ut enn en vanlig episode av Babylon 5, som gikk for sånn rundt 800.000, og Babylon 5 ser som regel alltid bra ut når den ikke viser utsiden av romstasjonen! 

   Det som gjør det hele ennå mer mistenkelig er hvor kort Tales of an Ancient Empire er. Filmens spilletid er satt til 85 minutter, men dette er lurendreieri! Rulleteksten varer i nesten 15 minutter og filmen åpner faktisk med sin egen 4 minutter lange trailer - på filmsporet! Ja, dere leste riktig! Traileren til filmen er integrert på samme spor som selve filmen for å få den til å se lenger ut! Dette har de prøvd å skjule ved å åpne den ordentlige filmen med tittelkortet 3 uker tidligere, men det er jo åpenbart traileren! Den har til og med de samme produksjonsselskapene og skuespillernavnene som den originale åpningssekvensen før selve filmen! Nei, Tales of an Ancient Empire er bare så vidt over en time lang, den har ingen effekter som overstiger et Sega CD-spill, den har ingen ordentlige kampscener eller stunts og den har ingen suspens. Et eller annet må pengene ha gått til, for denne filmen har ingen tredje akt, den bare slutter like før noe faktisk skal skje. Med andre ord, det skjer ingenting i denne filmen. Karakterene bare planlegger hva som skal skje i neste film, Red Moon, som selvfølgelig aldri kommer til å skje, og det er det hele.

Ingenting skriker kvalitet som Sound Logic Studios, som høres mer ut som et redigeringsprogram en et filmstudio og allerede fra stund én viser Tales of an Ancient Empire hvor langt nede på rangstigen den ligger.

   Etter traileren (som røper slutten fullstendig) åpner vi med rulletekst til moderne generisk heavy metal-musikk, for de kule kidsa, før vi deretter går til en scene som tydelig hyller The Sword and the Sorcerer. I denne scenen har noen tilfeldige mennesker snublet over graven til en vampyr, og vekker henne til live. Ja, denne filmen har vampyrer, masse vampyrer! Kista er ikke halvparten så kul som Xusias kiste i den forrige filmen og det er heller ikke den horrible dataeffekten som maner frem vampyrdronningen Xia. Den første vampyrscenen er imidlertid filmet ganske dyktig, når den ikke er ødelagt med grovt misbruk av slow motion, med god lyssetting og til god effekt. Den er ikke så verst å se på heller! Med en gang hun åpner kjeften faller imidlertid hele scenen sammen. Det gjør det hele ekstra morsomt er at de ikke har spilt inn stemmene på nytt, så Xia snakker skikkelig slurvete, siden hun har løs-tenner i kjeften.

   Vi forflytter oss så til kongeriket Alabar, som har det mest moderne slottet jeg har sett i en middelalder-film noensinne. Seriøst, jeg tror det egentlig er en fabrikk ved vannet som de har prøvd å dekke over med et mørkt filter i post-produksjon, og man ser fortsatt pipene! Alabar er under angrep, av vampyrene går jeg ut ifra, og prinsesse Tanis blir sendt for å finne hjelp. Kunne de ikke sendt noen som var mindre viktig? Ok, jeg må slutte å pirke så mye. Hun får også tildelt et guano-kjede som skal føre henne til hjelpen hun trenger. Hun må finne folkene som har de samme kjedene, for de er de utvalgte som skal ende krigen.

   Til slutt finner Tanis mannen, som viser seg å være hennes egen bror Aedan og deretter finner hun de andre to søstrene sine via ham. Nå er krigerne endelig samlet og det er bare å komme seg i gang med å angripe fienden, gud vet hvor mange DE er. Og her slutter filmen. Stemmer. Får bare håpe Red Moon noensinne kommer, slik at vi får vite hvordan dette går… Jeg vet JEG kommer til å sitte på første rad…

Tales of an Ancient Empire er faktisk oppdelt i kapiteler, som Excalibur. Dette hadde vært strålende om kapitlene ikke hadde vært så jævli regelmessige og samtidig ikke egentlig hopper frem i tid i det hele tatt! De kommer faktisk hvert andre minutt, i form av et tittelkort! Finnes det ingen mellomting? Kanskje dette også var et triks for å gjøre filmen et par minutter lenger. Jeg hadde ikke blitt sjokkert.

   Noe av det som gjør Tales of an Ancient Empire vanskelig å følge med på er alle de kvinnelige karakterene. Unnskyld at jeg sier det, men når alle kvinnene er brunhårede modeller og går med sjal og har merkelige navn som rimer på kroppsdeler, så blir det vanskelig for meg å se forskjell på dem i blant. Dette er mest i den første halvtimen og blir lettere etter hvert som vi manuelt blir kjent med karakterene litt og litt, siden de ikke kunne sette av tid til å fortelle oss bak-historier.

   Selv om Tales of an Ancient Empire er full av kjente mannlige c-film-skuespillere fra 80- og 90-tallet er de aller fleste av dem totalt bortkastet. Jeg vet ikke om det er dette budsjettet kan ha gått til, men i så fall var det ingen god investering. Michael Paré, Sasha Mitchell, Olivier Gruner, Scott Paulin, Matthew Willig, Ralf Moeller, Lee Horsley. De er alle bortkastet. Det er ingen av dem som egentlig gjør noe som helst eller i det hele tatt synes, for den saks skyld! Man må bare være flink til å se dem i bakgrunnen mesteparten av tiden (Christopher Lambert er dessverre ikke med, selv om det ser sånn ut på filmplakaten øverst)! Den eneste store b-skuespilleren som ikke er bortkastet er den ene skuespilleren som også redder filmen fra total grusomhet, Kevin Sorbo. Kev Sorbo er så karismatisk at hele den umotiverte, billige tilværelsen rundt ham suges opp i en tornado av awsomeness. Hadde Sorbo kommet inn med en gang kunne hele filmen vært reddet. Det ville fremdeles vært en kjip film med dårlige effekter, men det hadde gått bra, for det hadde vært en kjip film der Kev Sorbo lyste opp hele veien og gjorde det koselig. Han kommer imidlertid ikke inn før 40-minuttersmerket har passert. Det vil si at Kevin Sorbo bare så vidt er med i 1/3 av filmen, noe som suger hardt når han kunne vært i hele. 

Tilbake til økonomi og budsjett. Hva går egentlig et filmbudsjett til? Vel, skuespillere må betales, produksjons-teamet må betales. Effekt-teamet må betales. Effekter, kostymer, konstruksjon av scener, reklame. Jeg har til og med glemt mange viktige ting! Det er ikke egentlig så vanskelig å se hvordan et budsjett kan gå høyt til værs med tanke på dette. Men, vent litt? Hvor mange av disse tingene har egentlig Tales of an Ancient Empire?

   Effekt-teamet i denne filmen er enten amatører, eller profesjonelle som ikke har fått godt nok betalt til å gjøre det bedre. Jeg stemmer for det siste. Dessuten er ikke effektene ferdige, det mangler til og med biter av bakgrunner til tider. Det er kostymer i filmen, men ingen av dem er spesialdesignet. Det er for det meste bare tilfeldige, sexy kvinneklær som ikke egentlig er datert til noen spesiell tidsalder (for det meste), og kapper og sort tøy, noen ganger litt mer kongelig i designet. Nei, det er ikke her pengene kan ha gått heller. Konstruksjoner av scenedesign og atmosfære? Nei, dette er ikke mye. Filmen er enten filmet på location i gamle hus med litt høy på gulvet, eller i noen scener foran en green-screen-effekt eller ved havet. Skuespillere og produksjonsteam er altså det pengene hovedsakelig må ha gått til her, og ingen av dem fikk godt nok betalt til å gjøre jobben ferdig.

   Det viktigste å påstå er uansett at Albert Pyun kunne gjort dette så mye bedre. Albert Pyun kunne brukt budsjettet bedre. Hvorfor ansatte han et team han ikke hadde råd til å betale og hvorfor ansatte han en håndfull kjente muskelmenn for små cameo-roller? Jeg innser at noen av dem antagelig er vennene hans siden de har jobbet med ham flere ganger før, men jeg gjetter at de uansett ville ha betalt! Jeg antar det endelige spørsmålet er: hvorfor lagde han den i det hele tatt når han hverken hadde råd eller noen ba om det?

Det er latterlig hvordan en billig film i dag ser ut mot en billig film fra før den digitale verdenen. På grunn av

dette er det ikke lenger lett å lage et produkt som ser bra ut for lite penger. Kan dette forsvare filmen? Ikke egentlig. Denne filmen suger ikke bare for hvordan den ser ut, men hvor tøysete, merkelig og totalt ufullstendig og direkte kjip den er. Hvis denne filmen hadde blitt laget på 70 tallet hadde den vært Don’t Ring the Doorbell. Eller, vent, Don’t Ring the Doorbell holder seg i alle fall i sitt eget ess hele veien, så jeg ville ikke sagt det engang. Denne filmen er Highlander the Sorce uten en siste akt! Det er ingenting her som burde inspirerer noen til å se den igjen, noensinne! Tales of an Ancient Empire er ene og alene den ene filmen i hele verden INGEN ville hatt motivasjon til å sette på igjen.

   Hvem er karakterene? Hvor kommer de fra? Hvorfor skal vi bry oss om alle disse menneskene som ikke engang har noen tilknytning til The Sword and the Sorcerer? The Sword and the Sorcerer var tross alt grunnen til at noen noensinne ville jaktet ned denne filmen. Det var grunnen til at jeg jaktet den ned. Vel, kanskje det var hensikten hele tiden, å tjene store penger på noe latterlig og urelatert. Kanskje jeg er naiv for å ikke ha hoppet til den konklusjonen med en gang. Vel, ingen vant - denne planen feilet uansett - for ingen så Tales of an Ancient Empire, bortsett fra meg.

Ingen terningkast, ingen prosentrangering, bare dette ene desperate rådet: ikke se Tales of an Ancient Empire! Se gjerne andre Pyun-filmer, som Cyborg og Kickboxer 2 og selvfølgelig The Sword and the Sorcerer, men ikke denne! Ikke se Tales of an Ancient Empire. Takk.

Yes, it's my real chest AND my real mustache!