REGI: Ridley Scott
MED: Noomi Rapace, Michael Fassbender, Charlize Theron,
Idris Elba,
Logan Marshall-Green, Sean Harris,
Rafe Spall og Guy Pearce
GENRE: Sci-fi, action
Prometheus
er ikke en oppfølger til Alien - den er mer som en prequel. Likevel, sett bort
ifra tidsløpet den settes i, vil jeg fremdeles si den er en oppfølger i vår egen
tid, her i 2013. Selv om den finner sted før Alien har den lite til ingenting å
gjøre med hendelsene i Alien, så hvem bryr seg hva man kaller den i rekkefølgen
- det er ikke sånn at den er dirkete sammensatt, mer at den bare tilfeldigvis
spilles i et tidligere tidsrom. Kort fortalt, jeg har lyst til å snakke om
filmen som en undervurdert oppfølger og kommer heller aldri til å se Prometheus
først neste gang jeg skal ha Alien-maraton!
Dette er en film jeg må innrømme jeg hadde
mistet litt håpet for. Prometheus så veldig, veldig kul ut når traileren kom, men
rundt premieretider møtte den motstand og delte meninger - noe som for så vidt sjelden
burde stoppe noen fra å gå ut og se en film for å finne sin egen siden av saken
å stå på. Jeg gikk imidlertid glipp av den på kino fordi jeg hadde lite penger,
og på dvd kostet den heller ikke akkurat lite. Jeg shopper en del filmer, men
sjelden hvis det ikke er salg og EN dvd koster 160 kroner.
Siden utgivelsen har jeg rett og slett glemt
bort Prometheus og heller bare hatt det umotivert et sted i bakhodet at - ok -
en dag. Likevel kunne jeg ikke brydd meg mindre. Jeg falt etter for antagelser
og andres meninger, noe som er lettere gjort en sagt i blant. Vel, endelig kom
muligheten og nå har jeg altså fått den billig på GameStop. Og vet dere hva.
Jeg likte den utrolig godt! Hva var det folk fant så uinspirerende med Prometheus?
Det skal jeg nå dykke litt ned i, etterhvert. Filmen har relativt god prosent på Rotten
Tomatoes, men det var ikke feedbacken jeg generelt hørte. Dessuten er ikke
Rotten Tomatoes alltid en pålitelig kilde - men aller først - plottet.
En gruppe
arkeologer blir sendt ut på en veldig spesiell reise i den majestetiske
romfergen Prometheus, finansiert av gründeren Peter Wayland (Guy Pearce). Så
spesiell og hemmelig er denne reisen at flere blant mannskapet om bord ikke en
gang vet hvor de skal, eller for den saks skyld, hva de skal! Svaret venter dem
i en hår-reisene tale, etter at de vekkes fra en 2 år lang romsøvn.
Ekspedisjonsleder Elizabeth Shaw (Noomi
Rapace) har funnet et stjernekart som trolig er en invitasjon fra våre egne
skapere! Hvis Ancient Alien-teorien stemmer vil teamet forhåpentligvis finne etterlengtede
svar på menneskehetens oppstandelse og kanskje til og med vårt formål i
universet? Ikke alle er like optimistiske i beslutningen å avskaffe Darwins
lære, men det er ingen vei tilbake nå etter så mange lysår.
Kartet fører til månen LV-223, der skipet
lander like ved et slags urgammelt tempel. Inne i konstruksjonen finner de
imidlertid ingen i live, men heller svært skumle tegn på at noe grusomt har
skjedd på planeten! Før de vet ordet av det, begynner mannskapet å dø på
mystiske måter, og det hele ser ut til å følge en utspekulert plan. Hvem står
bak? Kan den mystiske androiden David 8 (Michael Fassbender) ha noe å gjøre med
det hele?
Jeg blir
alltid glad når jeg ser Noomi Rapace i en Hollywood-produksjon, ikke bare av
stolthet for at hun er skandinavisk, men fordi Noomi virkelig er ei kul jente
som kan greiene sine! Skal jeg være ærlig er hun en knallgod erstatning for
Ellen Ripley her i Prometheus! Det er store sko og fylle, men hun fyller dem
bra. Det er likevel ikke Noomi som stjeler showet, og dere kan vel gjette hvem!
Nettopp, jeg snakker selvfølgelig om Michael
Fassbender som androiden David 8. Selv om jeg synes Fassbender får litt for
lite spilletid kaprer han hver eneste scene han er i! Det er en kunst å spille
robot på en karismatisk og så dyp måte. Hvem kan få Oscar-materiale ut av en
slik rolle? Bare Fassbender. Alt fra den sofistikerte tonen, til de små
personlighetstrekkene og den dagligdagse væremåten. Det har ofte vært
Om jeg skal gjette trekker jeg heller denne
konklusjonen: folk hadde alt for høye forventninger! Ja, jeg sa det. Setter jeg
meg selv i gyllen posisjon fordi jeg gikk inn med så lave forventninger? Nei. I
9 av 10 tilfeller liker jeg en film for akkurat det den er (når jeg liker den i
det hele tatt selvfølgelig). Hadde jeg hatt høye forventninger kunne jeg blitt
skuffet, ja, fordi filmen ikke levde opp til hva jeg hadde forestilt meg - noe
etterlengtede filmer sjelden gjør - men jeg ville fremdeles hyllet den som en
god film, når den faktisk ER det. En film blir ikke automatisk dårlig hvis den
ikke er like god som Alien og Aliens. Alien og Aliens er vanskelige filmer å
toppe!
Prometheus har så mye å like ved seg, så for
meg er det egentlig vanskelig å se hva er det å mislike så sterkt. Vel, senest
i går snakket jeg bittert om skuffende filmer, men ikke bare fordi de var
skuffende. De var dårlige i tillegg! De var begge deler. Hvis en god film
skuffer på grunn av forventninger må man rett og slett bare gi den en ny sjanse
- og Prometheus ER en god film! Selvfølgelig, det er fullstendig lov å ikke
like Promethues, folk har forskjellige meninger, sånn er det alltid. I denne
sammenhengen ser jeg likevel mitt snitt i å påstå at filmen blir undervurdert
spesielt fordi folk sammenligner den med Alien og Aliens. Protester gjerne.
Hva likte
jeg best? Jeg likte selvfølgelig det visuelle. Jeg likte modellene og de praktiske
effektene og hvordan de blendet så godt sammen med det animerte. Prometheus er
virkelig en vakker film og se på! Ridley Scott gjør en strålende jobb og vet
hva som ser bra ut og ikke ser bra ut på film. Man kan si mye om Scott, for
eksempel at han har mistet grepet med filmer som Kingdom of Heaven og Robin
Hood, men fyren vet unektelig fremdeles hva han driver med! Han farer aldri med
dårlig regi. Noen ganger er han kanskje mer uheldig med manusene, men han vet
bedre enn å skrive dem selv. Uansett hva man måtte mene om Ridley Scott er det
helt tydelig at han alltid prøver sitt beste, og dette er det viktigste en
regissør kan gjøre. Kvalitet er også et pluss!
Det var selvfølgelig andre ting jeg likte
også. Jeg likte hvor mørk filmen var. Prometheus føles virkelig som et blekt,
voldsomt, suspens-fylt rom-epos fra start til slutt og sparer akkurat lenge nok
på de forstyrrende scenene til å gjøre dem langt mer virkelige når de først
inntreffer. Jeg trodde jeg kom til å hate alien-skapningene i denne filmen,
dere vet, de som ser ut som muskuløse avatarer, men jeg hadde ikke problemer
med dem heller. Dessuten har de ikke mye spilletid uansett.
Uten å gi vekk for mye av handlingen syntes
jeg enkelte aspekter med romvesenenes var litt forvirrende, men hey, hva er vel
science fiction hvis man ikke sitter igjen med en rekke spørsmål etterpå?
FUNFACT: Androidene i Alien-filmene følger faktisk et alfabetisk mønster! I
Alien heter Ian Holms karakter Ash. I Aliens og Alien 3 heter Lance Henriksens
karakter Bishop. I Alien Resurrection heter Winona Ryders karakter Call.
I
Prometheus heter selvfølgelig androiden David, spilt fantastisk av Michael
Fassbender! Kommer den neste androiden til å hete Eirik?
Hva likte
jeg ikke? Et par av karakterene er totalt bortkastet og burde fått mye mer tid
på skjermen, spesielt Charlize Theron i rollen som Meredith Vickers. Jeg har en
snikende følelse at flere av hennes scener er klippet ut, noe som er synd, for
jeg skulle likt å se mer til henne. Det er alltid skuffende når en film legger
opp en rekke spennende karakterer og bare lar oss bli kjent med et par av dem.
Heldigvis har Ridley Scott det med å utgi spesialversjoner som tilbyr ekstra
scener og materiale!
Ok, utenom pirkefeil og skuffelsesfeil er
det en ting som virkelig plager meg. Guy Pearces Peter Wayland. Ikke bare ser
Guy Pearce tøysete ut i gammelmanns-makeup, men scenene hans føles så pålimte
og unødvendige. Ja, selvfølgelig er det noen som står bak oppdraget, men
trengte vi å bruke så mye tid på ham? Han blir bare ennå en liten, uinspirerende
karakter som i bunn og grunn bruker opp tiden vi kunne brukt på karakterene vi
faktisk har blitt kjent med!
Dette er faktisk noe av det eneste negative
jeg kommer opp med! Helt seriøst, denne filmen er ikke plettfri, men alt det
andre er bare pirkete småfeil som ikke burde bety noe i en god film, som jeg
helt klart likte svært godt. Feil som de aller fleste filmer har, når alt
kommer til alt og når man leter godt nok etter dem.
Prometheus
gledet meg, på måten en underholdende action-sci-fi skal. Det er det at filmen
er så individuell som spesielt gledet meg. Prometheus var verken Alien, Aliens,
Alien 3 eller Alien Resurrection! Den var heller ikke Alien VS. Predator, og
takk skaperne for det! Den var heller sin egen enhet og dette gjør den til en
unik opplevelse. Den er litt langtekkelig til tider, men aldri så mye at det
blir direkte kjedelig eller noe i den duren. Jeg er glad jeg kunne snakke om
Prometheus her inne! Det minner meg om min aller første undervurderte
oppfølger, Alien 3, som jeg også liker veldig godt. Om du ikke likte Promethues
den første gangen du så den kan du vel helt sikkert gi den en ny sjanse nå som
mesteren har talt?
Selvfølgelig, hvis noen har store problemer
med Prometheus, la meg vite det i kommentarfeltet nederst, så stiller jeg
gjerne opp til debatt. Jeg prøver ikke å være en drittsekk som påstår at folk
som ikke likte Prometheus har dårlig smak. Det er lov å ikke like en film. Det
er til og med lov å hate en film. Jeg likte imidlertid denne filmen, så jeg
sier det som jeg føler det. Også sier jeg: ha en riktig god 1. mai!
Karakter: 5