SECRET WINDOW, 2004

REGI: David Koepp

MED: Johnny Depp, John Turturro, 

Maria Bello, Timothy Hutton, 

Len Cariou , John Dunn Hill og Charles S. Dutton

GENRE: Thriller, horror, psykologisk

SPILLETID: 96 minutter

Jeg skal berette for dere et faktum - et faktum med rot i sannheten, som neppe kan benektes innenfor film. «Det enkle er ofte det beste». Ordtaket vi alle har hørt en million ganger. Sant er det også, i en rekke kjente tilfeller, til eksempel: Alfred Hitchcocks Rear Window (1954). Rear Window kunne ha vært overdrevent kompleks, men det trengte den slett ikke være, så hvorfor gjøre den kompleks helt uten grunn? I motsetning til andre visste Hitchcock hva han drev med. Han visste at en rett-frem historieforvaltning holder i massevis om den er riktig tilberedt.

   Reglen «det enkle er ofte det beste» har på mange måter gått tapt i vårt manisk eksperimentelle 90- og 2000-tall, og ved å bryte denne regelen står Secret Window som et levende eksempel på uttrykket - en typisk moderne suspens-film som bare er nødt til å putte inn en tvist til dessert, selv om hovedretten var mer enn nok.

   Jeg husker at Secret Window kom på kino, basert på et Steven King-verk og full av mysterier og mørke gåter. Jeg husker at vennene mine likte filmen, men jeg husker også hvor kritiske kritikerne var mot den. Jeg så den imidlertid aldri selv, av en eller annen grunn. Jeg tror det var fordi jeg syntes plakatene minnet for mye om Polanskis’ The Ninth Gate, eller et eller annet teit noe i den duren og mer tenkte jeg egentlig aldri på Secret Window. Når jeg endelig satte den i dvd-spilleren 8 år på etterskudd tidligere denne uken hadde jeg glemt alt jeg hadde hørt, og i første og andre akt forventet jeg faktisk å finne en tilfredsstillende underholdningsfilm i helheten av denne kalde kriminalhistorien.

   Jeg tok sannelig feil og mine bange anelser ble virkelighet på de mest banale måter. Det at det enkle ofte er det beste, er noe jeg virkelig kommer til å huske fra nå av.

Forfatteren Mort Rainey (Johnny Depp) har hatt sine bedre dager. Han har ikke skrevet en bestselger på en lenge og kona har stukket av med det gamle huset deres, der hun bor med den nye kjæresten og venter på at Rainey skal fylle ut skilsmissepapirene. Eks-mannen selv har flyttet inn i den gamle familiehytta ved Tashmore Lake, nær New York, og lever som en lurvete slask med sin eneste venn, kveghunden Chico, kun i selskap av den skravlete vaskekona som dukker opp nå og da, selv om Rainey egentlig ikke vil ha noen hushjelp.

   Midtlivskrisen blir langt mer innviklet når en mann som kaller seg John Shooter (John Turturro) plutselig dukker opp på trammen. Shooter anklager Rainey for å ha stjålet ideen hans i en av sine klassiske noveller, Secret Window og nå vil han ha erstatning, rettsak, kreditt i boka og hele pakka. Rainey avslår ham først, men finner snart ut at teksten i Shooters «Sowing Season» nesten er ordrett den samme som hans egen historie, så en av dem er nødt til å ha kopiert den andre. Uten håndfaste beviser står Rainey i en lei knipe, for Shooter begynner å bruke mer og mer voldelige metoder for å presse den avdankede forfatteren, og er i tillegg flink til å gjøre det på svært hemmelige måter.

   Når Rainey finner hunden død og hører at noen har brent ned eks-konas hus blir han nødt til å ringe privatdetektiven Ken Karsch (Charles S. Dutton) for hjelp, men ting stopper ikke her. Det blir bare verre. Mye verre…

Johnny Depp er en utrolig dyktig skuespiller. Man kan ikke si noe annet, uansett hvor drittlei man er av den over-dedikerte fanbasen, Jack Sparrow og Tim Burton-filmer med 10 lag maskara - mannen er en mester i karakterformidling, og det er det lett å glemme etter alle tøyserollene han har puttet på seg den siste tiden.

   Kjæresten min sa det best når hun påpekte at man ikke engang tenker over at det er Johnny Depp som spiller i Secret Window. Selv om Depp har en erketypisk måte å uttrykke seg fysisk på, gjenspeiler han forskjellige karakterer på en original og knallbra måte, til det nivået at han ikke lenger er Johnny Depp, men karakteren, som i dette tilfellet er Mort Rainey. Johnny Depp - helt klart filmens pluss og på ingen måte den som trekker Secret Window ned i sølevannet. Minuspoengene må jeg nok heller stolt overrekke til regi og manus. Fy og skam.

   Regissør og manusforfatter David Koepp er en begavet mann og har skrevet godt til mange filmer jeg nyter, inkludert Jurassic Park, Carlito's Way og The Shadow (Alec Baldwin-versjonen). Jeg så dessuten 2008’s Ghost Town nå nylig, en spøkefull kjærlighetskomedie med den geniale Ricky Gervais, som Koepp også har regissert og skrevet, og gjett hva - jeg elsket absolutt alt med Ghost Town! Så hva gjorde David Koepp galt med Secret Window? Jo, nå skal dere høre. Han tok en ny-moderne, elendig klisje og plastret den over et halvferdig manus som, uten klisjéen, kunne ha vært en helt grei spenningsfilm, og ved å gjøre dette sugde han sjela ut av den. Ja, Koepp kunne likegodt tatt alt som var bra med Secret Window og skylt det ned i do, for så å hylle Brian De Palma som inspirasjon.

   For å kunne bringe denne filmen til sin rettferdige latterliggjøring blir jeg nesten nødt til å røpe tvisten, om dere ikke allerede har luktet den på lang vei.

!!!SPOILER!!!

Mort Rainey er John Shooter. Ja! Det er ingen om følger etter ham og anklager ham for plagiat over en gammel historie. Mort Rainey dreper hunden og Mort Rainey brenner ned konas hus. Det har bare klikka for Mort Rainey, fordi han ikke var fornøyd med slutten på den gamle boka si. Ja… Så enkelt er det å ødelegge en film mine damer og herrer.

   For å være rettferdig, dette er gjort 1000 ganger før, stadig i moderne skrekkfilm, stadig helt ut av det blå, stadig bare fordi det er blitt en utvannet tradisjon på dette punktet. Men kunne plottet vært originalt? Muligens, ja. For å komme tilbake til Hitchcock: det er alltid en ny måte å gjøre et gammelt triks på. La meg sette opp noen bedre scenarioer.

   Hva om vi visste fra starten av at Mort Rainey innbildet seg alt sammen? Det hadde i det minste vært originalt. Ok, jeg har en annen en. Hva om Mort Rainey faktisk hadde stjålet manuset fra John Shooter, vært et rasshøl mot ham og fortjente litt straff, selv om straffen ble i meste laget? Jo, det kunne også ha fungert, men oioi! Jeg kom nettopp på en idé som hadde vært ennå bedre! Jeg lover, jeg kommer til å blåse ut hjernene deres med denne! Ok, hør her. Hva om John Shooter var ekte, og det for en gangs skyld ikke var en unødvendig tvist tvunget inn i siste øyeblikk? DET HADDE VÆRT ORIGINALT!

Det er ikke så mye mer å si om flauseproduksjonen Secret Window. Den føles som to separate filmer som presser seg innpåslitent på hverandre som negative magneter i febrilsk håp om å festes på midten, selvfølgelig til ingen nytte. Jeg liker John Turturro, men han passer ikke rollen som John Shooter i det hele tatt. Rollen som John Shooter burde vært gjort av en Michael Rooker, eller kanskje en Brad Pitt - noen som ser ut som de faktisk kunne banket dritten ut av Johnny Depp. Åja, det glemte jeg. David Keopp skrev ikke Fight Club for David Fincher, han skrev Panic Room! 

23%

A twist ending?