REGI: Joe Wright
MED: Saoirse Ronan, Eric Bana,
Cate Blanchett, Tom Hollander,
Martin
Wuttke, Jason Flemyng og
Olivia Williams
GENRE: Thriller
SPILLETID: 110 minutter
Jeg tenkte å
anmelde en julefilm i slutten av denne måneden og det ble ikke lett å velge ut
hvilke film det skulle være. Jeg vurderte blant annet National Lampoon’s
Christmas Vacation, julefavoritten Flåklypa og Die Hard, men der noen av dem
var vanskelige å snakke om var det andre av dem jeg ikke orket å sette på
heller. Jeg var rett og slett ikke i humør til det. Det ble derfor Hanna i
stedet. Hanna er ikke en julefilm, men den har masse snø i de første 15
minuttene!
Jeg har fått denne Hanna anbefalt en rekke
ganger og når jeg endelig kjøpte den tok det meg selvfølgelig en god stund før
jeg klarte å rote meg til å sette inn disken! Her om dagen trengte jeg
imidlertid en motiverende godfilm å anmelde, og hva annet kan jeg si enn at jeg
koste meg skikkelig med Hanna!
Hanna (Saoirse
Ronan) bor langt oppi Finlands snødekkede ødemark med faren Erik (Eric Bana).
Selv om begge er tyskere snakker de gebrokken engelsk, men det er likevel
avslørt at det eksisterer en mengde andre språk i dette universet ettersom
Hanna kan snakke 4 av dem.
Språklære er ikke det eneste Erik har trent
opp Hanna i. Han har trent henne som leiemorder også! Motivet er at hun skal
drepe den blodtørstige CIA-agenten Marissa Wiegler (Cate Blanchett), som skjøt
Hannas mor når hun var 2 år gammel. Det virkelige målet var Hanna selv, som har
en ukjent, mørk fortid. Dette gjør Erik til en skikkelig kjærlig far, som
sender datteren på husmalingsjobb i Tyskland der han selv skal møte henne når
tiden er inne. De setter på sitt eget radarsignal og signaliserer Marissa om
hvor de befinner seg, som trussel. Så er jakten i gang og det later til å bli
en ellevill katt og mus lek ulik de fleste andre jeg har sett på en stund!
Det blir selvfølgelig komplikasjoner på
veien og mysteriet Hanna ser ut til å gå dypere enn tidligere ventet, nesten på
en Jason Bourne-måte. Hva er hemmeligheten? Finn det ut på egenhånd.
Hannas
første scene er fantastisk bra komponert, men deretter dalte ting litt nedover
for meg i startsfasen. Dialogen var merkelig forhastet og det som kunne vært en
veldig god og hyggelig sekvens gikk faktisk litt i vasken. Jeg forsto også fort
at det var deler av historien publikum ikke var ment å vite ennå, og ikke på en
måte der spenningen ved å finne det ut ventet, men mer på en måte der jeg følte
jeg hadde gått glipp av noe mens jeg var på do. Dette resulterer i en ganske
døll fasit når knutene endelig løses opp i slutten av filmen, for ikke å si
farlig forutsigbar. Joe Wright burde fokusert mer på en vanntett løsning, eller
kanskje bare røpt hva det hele dreier seg om med en gang, så det derfor ikke
ville vært like skuffende når det opplagte svaret kommer til slutt.
Når Hanna etter 15 minutter blir tatt til
fange av Marissa Wiegler tar filmen seg opp. Her byttes dialogen ut med
spenning og stil - som kanskje noen ganger er litt for stilfull for filmens
eget beste - og baserer seg egentlig mest på hvor kick-ass awesome hovedrolleinntageren
er, og hvordan hun møter en ny verden av teknologi, musikk og mennesker. Filmen
har også en solid rekke bi-skuespillere som redder mye av manuset, inkludert mannen
som spiller Hitler i Inglourious Basterds.
Tom Hollander er forresten skikkelig skummel
som leiemorderen Isaacs! Han plystrer støtt på en pen, men ukomfortabel melodi
og vi vet han i tillegg er en pedofil voldtektsmann som jakter etter den 15 år
gamle Hanna! Over han troner Cate Blanchet som skurk nummer 1, Marissa Wiegler.
Blanchet er det største navnet på rollelista og gjør en god jobb som steinkald
tispe, dog, hun er langt fra favorittkarakteren min.
Eric Bana,
kom igjen! Hvem liker ikke Eric Bana? Eric Bana eier! Action-stjernen spilte
sammen med en gjeng komikere i Judd Apatows Funny People og han var fremdeles den
morsomste delen av hele filmen. Ja, Eric Bana er alltid en artig jævel, men i
en anmeldelse av filmen Hanna må jeg selvfølgelig bruke mest tid på å snakke om
tittelkarakteren, spilt av den unge, irske skuespillerinnen Saoirse Ronan.
For Saoirse Ronan er strålende som Hanna!
Herregud! Ronan ble bare nominert til én eneste pris og hun fortjener så utrolig
mye mer for denne rollen. Det ville vært lett å gjøre Hanna til en uinteressant
karakter, med tanke på store deler av dialogen og karakteroppbygningen i
filmen, men Ronan legger så mye styrke og sjel inn i karakteren Hanna at hun
rettmessig stjeler hjertene til alt og alle. Vi føler for Hanna som vi føler
for Saoirse Ronan som ga henne liv.
Jeg får også inntrykket at hun gjør mange av
stuntene sine selv og at hun på sin egen måte faktisk er litt som Hanna. Jeg
vet ikke hvorfor, jeg bare liker å tro det! Jeg har hverken sett intervjuer med
Ronan eller sett henne i andre filmer, så jeg skal ikke si noe for sikkert. Det
jeg kan si for sikkert er at Hanna er verdt å sjekke ut!
Er filmen
perfekt? Absolutt ikke, den har en del hull, men hva så? Hanna handler ikke
bare om det menneskelige og historietunge aspektet. Den handler også om det
underholdende og kule med en 15 år gammel jente som knekker nakker og skyter
folk med pil og bue! Liker du ikke DET så er du en kald jævel!
Jeg anbefaler derfor Hanna til alt og alle,
som spennende underholdning fremfor følelsesladd drama med indie-soundtrack og
roterende kameravinkler.
77%
Avada kadavravra...vra! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar