TOPP 10 EKSPLOSIVE ACTION-FILMER FRA 90-TALLET

Dette er slett ikke en lett liste å føre, for 90-tallet hadde en god del heftige action-filmer! For å gjøre det lettere for meg selv måtte jeg gjøre det litt mer spesifikt, så jeg har utelukket science fiction-baserte action-filmer. For å si det ærlig hadde lista vært full av sci-fi-action om jeg ikke hadde gjort det. Terminator 2, Universal Soldier, Total Recall, Starship Troopers… Så jeg bestemte meg for å satse fult på action, og det har jeg altså gjort.

   I et tiår full av voksende helter som Bruce Willis og Jean-Claude Van Damme, for ikke å snakke om allerede etablerte helter som Sylvester Stallone og Mel Gibson, er det sjelden mulig å overraske stort med en kompilasjon som dette. Jeg skal nok likevel klare å kaste inn et par uventede kandidater sammen med klassikerne. Lista kommer selvfølgelig rett fra hjerte og inneholder stort sett flere av filmene jeg vokste opp med. James Bond er dessverre ikke inkludert, bare så det er sagt. Jeg digger James Bond, helt sant! Det er bare alt for lenge siden jeg har sett GoldenEye, så jeg husker egentlig bare hvordan Sean Bean dør.

   Uansett, jeg gleder meg til å komponere denne topp 10-lista, så nå er det bare å komme seg i gang med nedtellingen.

10. SHOWDOWN IN LITTLE TOKYO

En bortglemt action-klassiker som like så godt kunne vært fra sen-80-tallets storhetstid. Showdown In Little Tokyo har både Dolph Lundgren og Brandon Lee, og er dessuten spekket med kampsport, dop, nakne damer og sushi. Denne filmen er en favoritt av mange grunner. Den har selvfølgelig en viss camp-verdi, men er samtidig ganske mørk til tider, kronet av den sadistiske onde superskurken Yoshida, spilt fantastisk av Cary-Hiroyuki Tagawa. Tagawa har en spesielt minneverdig scene der han doper ei jente, river av henne klærne og halshugger henne med mens han filmer det - og etterpå viser han det til Dolph Lundgren! Yoshida er en fyr man virkelig vil se død og det er her heltene kommer inn i bildet!

   Mark L. Lester, mannen bak Class of 1984 står bak Showdown In Little Tokyo, og han gjør en glimrende regijobb som virkelig beviser at han har anlegg for action. Forresten, min dvd-kopi av Class of 1984 sier at filmen ble regissert av Steve Miner! Hvordan kan en så ekstrem skrivefeil oppstå? Alle de andre kredittene bak på coveret er riktige, men regissørens navn er helt på bærtur! Jøssenann, jeg kommer nok aldri til å bli klok på dette!

9. PAYBACK

En mørk 90-talls-film, men i denne heier vi faktisk på skurken! Payback er en av de jeveste filmene med Mel Gibson og viser australieren fra en uvanlig side. Når Porter (Gibson) blir berådd av kompanjongene sine etter et pengekupp og etterlatt for å dø, søker han blodhevn og må drepe seg vei gjennom hele den kriminelle næringskjeden, helt til han står ansikt til ansikt med høyestelederen Bronson (Kris Kristofferson).  

   En viktig ting å nevne er at Payback har en svært spesiell Directors Cut-utgave under navnet Payback: Straight Up, som visstnok gjør om hele filmen på en overaskende god måte og gir den bedre struktur. Jeg har ikke sett den, men selv om jeg synes filmen er fantastisk nok som den er, ville det nok ikke skadet meg å se den fra en litt annen vinkel, spesielt ikke hvis det er en helt annen versjon!

8. SPEED

Speed har et enkelt premiss og Dennis Hopper som skurk - og selvfølgelig fungerer det perfekt! I denne 90-talls-klassikeren må Keanu Reeves holde farten i en bybuss full av passasjerer. Kjører bussen under 80 km i timen detoneres bomben. Hvis Keanu prøver å lempe passasjerene ut av bussen i fart detoneres bomben. Dennis Hopper følger med på videokamera og passer på at alt går etter planen!

   Adrenalinet pumper raskt i denne filmen og underholdningen er non-stop! Det jeg alltid har elsket er hvor simpel handlingen er og hvor langt den likevel strekker seg. Speed slutter heldigvis ikke etter buss-scenen dog, og det er ennå masse godsaker igjen!

7. DIE HARD WITH A VENEGANCE

Den tredje filmen i Die Hard-serien og like underholdende som sine to forgjengere. Die Hard i New York, som min versjon heter, er en magisk kombinasjon av Bruce Willis og Samuel L. Jackson. Filmen er en eksplosiv action-thriller og et kappløp med tiden, praktisk talt. En gal tysker som kaller seg Simon Says har plassert en kraftig bombe i en av de mangehundre skolene i New York og han vil ha John McClane til å finne den mens han svarer på gåter og løper fra telefonkiosk til telefonkiosk. Dette er imidlertid bare en avledning fra hva som egentlig foregår!

   McClane dynkes i blod og åpne sår for tredje og siste gang i en action-oppfølger som virkelig har baller. Denne filmen er ikke bare kul, den er awesome. Faktisk vil jeg påstå den er en av de siste av sitt slag, for dette er en film som tar sjanser og ikke sensurerer seg selv for noe, ikke engang n-ordet! Herifra startet kastreringen av action-filmer sin sakte gang.

6. ANOTHER 48 HRS.

Folk kan si hva de vil om Another 48 Hrs, men jeg kan ikke si annet enn at jeg digger den! Den er ikke like god som forgjengeren 48 Hrs - selvfølgelig - 48 Hrs. er en vanskelig film å følge opp! Likevel klarer denne oppfølgeren å holde seg i løypa på absolutt alle måter, og i tillegg slenger den inn en tvist man sjelden ser i denne typen filmer. En bi-karakter fra den første filmen viser seg å være skurken i oppfølgeren! Jeg sier ikke hvem, men jeg har snakket varmt om ham før allerede, for dette er en fyr jeg er blodfan av!

   Kombinasjonen av Eddie Murphy og Nick Nolte er like perfekt som den første gangen. De kan banke hverandre så mye de vil og det kommer aldri til å slutte å underholde dritten ut av meg. Jeg liker at Nick Nolte fortsatt kjører den samme bilen, og hevder at han kjøpte en helt lik en når Eddie Murphy spør ham. Fantastisk underholdning, fantastisk humor og fantastisk action. Another 48 Hrs. har alt og er jammen meg en undervurdert oppfølger på alle tenkelige måter!

5. THE ROCK

Jeg skal ikke si så alt for mye om The Rock, for er det en film jeg har sett så mange ganger at jeg aldri trenger å tenke på å se den igjen så er det denne. The Rock har en fantastisk rollebesetning tronet av Sean Connery, Nicolas Cage og Ed Harris, og er utvilsomt den beste Michael Bay-filmen noensinne, dere vet, før han bare lagde masse dritt bare for å tjene penger. Jeg har imidlertid hørt fra en pålitelig kilde at den nye filmen hans Pain & Gain eier skikkelig. Jeg vet ikke om jeg skal stole fult og helt på det før jeg ser den med egne øyne, men jeg kommer til å gi det en sjanse i det minste!

   Uansett, The Rock er ganske fantastisk! Med en over to timer lang spilletid er den en underholdende, episk action-thriller som truer hele San Fransisco med grusom VX-gass! Dessuten finner den sted på Alcatraz mesteparten av tiden. Alcatraz har alltid vært stedet å filme for å få god, klaustrofobisk stemning!

4. DIE HARD 2

Jeg har allerede snakket mye om Die Hard 2 her inne, så jeg skal holde meg kort. Die Hard 2 kan høres uimponerende ut ved siden av Die Hard og Die Hard with a Vengeance, men det er den ikke. Det er noe med denne filmen som alltid har snakket til meg og selv om jeg ikke helt kan putte fingeren på det kan jeg fortelle dere hva jeg liker så godt med den.

   Grunnen til at jeg liker Die Hard og Die Hard 2 best i denne serien er fordi begge er så mørke og kalde, mens Die Hard with a Vengeance er mer popkorn-aktig i sammenligning. Die Hard 2 er spesielt flink til å få ut denne følelsen. Selv om filmen på overflaten er en medioker action-thriller som til tider ikke er liker underholdene som de andre to filmene, er den mye flinkere til å få frem total isolasjon. Jeg vet ikke hvorfor, men selv om John McClane er fanget i ventilasjonsanlegget i en skyskraper i den første filmen føles den mørklagte flyplassen mye mer kald og isolert, selv om det er et friere terreng. Denne filmen og Batman Returns representerer mørke julefilmer uten håp og det respekterer jeg dritten ut av. Jeg elsker denne filmen!

3. ASSASSINS

Hands down, min favorittfilm med Sylvester Stallone fra 90-tallet! Cliffhanger er nok en mye bedre film når alt kommer til alt, men jeg bare digger Assassins. Bare Stallone kan lage en film med ordet Ass i tittelen to ganger på rad og fremdeles komme unna med et produkt som ikke suger i det hele tatt!

   Assassins er bygget opp som et typisk action-drama fra 90-tallet, men har mye mer sjel enn folk flest liker å innrømme! Seriøst, hvorfor hater folk denne filmen? Den er awesome! Stallone er kul, Julianne Moore er heit og Antonio Banderas er så over-the-top at han nesten flyr i veggene, alt fordi han har lyst til å være den beste leiemorderen i hele verden - en plass Stallone dessverre allerede fyller. Det finnes ikke noe liste-system over hvem som er best eller noe nede på leiemorder-kontoret, Banderas bare veit at Stallone eier for mye til at det er mulig å overgå ham hvis han ikke dreper ham først.

   Assassins har alt. Store misforståelser angående hvordan internett fungerer, kule kampscener, en intens katt og mus-lek, eksplosjoner, mannssvette og ja, lista fortsetter i det uendelige. Dette er faktisk en VHS jeg så i stykker som liten. Jeg tuller ikke! Jeg så på den helt til båndet endelig klarte å henge seg opp på innsiden av VHS-spilleren, noe som bare skjer en gang i jubelåret! Jippy! Jeg hadde heldigvis allerede tatt opp en annen versjon av filmen og den har jeg fremdeles, ved siden av DVD-kopien min!

2. OUT FOR JUSTICE

Den beste Steven Seagal-filmen noensinne og en av de beste action-filmene, ikke bare fra 90-tallet, men noensinne! Snakker om en film jeg aldri kan få nok av, Out For Justice er den typen film jeg kan se ferdig, og deretter vurdere å sette på for andre gang når dvd-menyen dukker opp igjen. Det er ikke mange filmer man kan si dette om, men Out For Justice er uten tvil en av dem for meg.

   Det er trist å leve i en verden der absolutt alle jeg kjenner tror Steven Seagal alltid har vært en vits. Dette er jo ikke sant. På starten av 90-tallet tok Seagal action-verden med storm! Han er bare et av de triste tilfellene der suksessen gikk til hode på ham alt for tidlig å gjorde ham stormannsgal før han nådde et høyere kommersielt nivå. Dette er ikke uvanlig, Steven Seagal er bare det mest åpenbare og ekstreme tilfellet verden har sett. Seagal gikk fra å spille i en håndfull gode action-filmer, til total nedgang og rett-til-dvd under sitt massive ego. Etter regi-floppen On Deadly Ground gikk Seagals karriere i vasken og det samme gjorde motivasjonen og karismaen hans. Nå var han ikke lenger en veltrent, utradisjonell action-helt, men heller en mer og mer forfallen c-helt med et voksende vektproblem og åpenbar parykk. Etter bare noen få kinofilmer gikk Seagal helt ut av systemet og ville aldri dukke opp på kino igjen før Robert Rodriguez Machete i 2010, en film han imidlertid var helt fantastisk i. Nå, det var en lang og trist historie om Steven Seagals nedfall. La oss heller se på Out for Justice!  

   Out For Justice sparker rompe i alle vinkler, spesielt mot kamera! Den er sleazy, ekkel, balleknusende og morsom, alt på en gang, toppet med god dialog, som faktisk høres ut som ekte dialog. Ikke bare gjør Seagal sin beste prestasjon noensinne i rollen som Gino Felino, en mann med kjennskap fra både politiet og gata - han sverger hevn på den spik spenna gærne Richie Madano (William Forsythe), som drepte partneren hans. Selvfølgelig, hører jeg dere si. Vel, det er sjelden en politipartner har blitt drept på dette grunnlaget!

   Out For Justice er uten tvil en av mine favorittfilmer og er ikke til å unngå hvis du er fan av god gammeldags hardbarket action. Jeg er også sikker på at ingen kan se denne filmen og påstå at Steven Seagal ikke eier i den. Siden Out For Justice likevel ligger på andre plass må dere lure på hva som i mitt syn kan overgå Seagal!

1. THE LAST BOY SCOUT

Bruce Willis tar seieren - ikke i en Die Hard-film denne gangen, men i Tony Scotts mesterverk Den siste speider. Jeg vet jeg har snakket gang på gang om filmer jeg så i stykker som 12-åring, men dette er kronjuvelen i samlingen. Og det verste er at jeg alltid har husket den som en ganske cheesy og nok så dum politifilm. Når jeg satte den på for første gang på lenge for et års tid siden merket jeg plutselig hvor mørkdryppende, voldelige undertoner denne filmen har, med banale vitser som faktisk ikke ødelegger stemningen i det hele tatt. Det er som om vitsene er ment å være dårlige, som en realistisk vending av dialogføringen som vanligvis forekommer i en typisk actionfilm. Mesteparten av de ekle penisvitsene og one-liner’ne er bare kleine, men det er meningen, for det er dette som ville skjedd i virkeligheten om du skulle komme opp med den typen vitser på sparket hele tiden.Mange av dem er imidlertid jævli morsomme da, bare så det er sagt!

   The Last Boy Scout er favorittfilmen min fra Tony Scott ved siden av Beverly Hills Cop II og favorittfilmen min med Bruce Willis noensinne. Begge to må sies å være undervurderte, både Scott - hvil i fred - og i de senere år Willis som skuespiller. Snakker om undervurdert, denne filmen er definisjonen av undervurdert! Det er vanskelig å kåre den beste reinspikka action-filmen fra 90-tallet uten å kalle den Terminator 2, men jeg ville jo som sagt holde meg litt mer spesifikk, så derfor måtte det utvilsomt bli The Last Boy Scout.

   Dette er ikke bare en glimrende, blodig action-fest, den er også en god film om mennesker og narkotika, svik og kjærlighet og hevn og rettferdighet. Det var vanskelig for meg å bestemme meg for om jeg skulle putte denne eller Out For Justice på førsteplass, for jeg nyter virkelig begge til de grader. Valget falt til slutt på The Last Boy Scout fordi jeg har utrolig god nostalgi til den, mens Out For Justice har jeg oppdaget i nyere tid og sitter ikke like dypt i hjerterota. Med nærmere ettertanke kan jeg ikke tenke meg en bedre førsteplass, til en film som virkelig fortjener det. 

Why did Mr. Milo cross the road? Because his dick was stuck in a chicken!

The World's End Trailer

REGI: Edgar Wright

MED: Simon Pegg, Nick Frost, Rosamund Pike, 

Martin Freeman,Paddy Considine og Eddie Marsan

PREMIERE: 19. juli

Den anerkjente britiske komiregisøren Edgar Wright er endelig tilbake, denne gangen med en ny Simon Pegg/ Nick Frost-film! Jeg gleder meg selvfølgelig, siden Wright alltid ser ut til å levere varene! Jeg liker Shaun of the Dead, selv om jeg av en eller annen grunn er drittlei for resten av livet, og Hot Fuzz er rett og slett fantastisk. Når det kommer til Scott Pilgrim VS. the World liker jeg den veldig godt - og samtidig ikke. Jeg klarer ikke å beskrive hvorfor i kort fatning. La oss bare si at den har sine oppturer og nedturer, men at den alt i alt er en underholdende opplevelse som jeg en eller annen dag må skrive litt mer utfyllende om her inne. The World’s End er neste stoppested for Edgar Wright og premieredatoen er 19. juli i Europa, mens statene får den først i august.

Denne filmen ser.. vel, jeg vet ikke. Den ser morsom ut, men den gjør det vanskelig å si hva man skal forvente seg. Romvesener? Djeveldyrkelse? Nei, jeg aner virkelig ikke hva jeg skal forvente meg av The World’s End. Dette er for så vidt helt greit, for det er bedre når en trailer er tilslørt enn om den røper alt om filmen den promoterer. Likevel, hadde ikke Edgar Wright stått bak The World’s End vet jeg ikke om jeg ville blitt interessert i det hele tatt. Nah, Simon Pegg prøver å hoppe over en hage-mur igjen, så det bør vel bli bra. 

Ifølge traileren handler filmen om en guttegjeng som vender tilbake til hjembyen Newton Haven for å virkeliggjøre en heftig pub-til-pub-runde de ikke klarte å fullføre som tenåringer. Nå, 20 år senere, er de voksne og tørste og nå skal de endelig få det til. Men denne filmen handler ikke om bare om vennskap og fylla, men om noe svært overnaturlig og skremmende som tilfeldigvis forekommer den samme kvelden!

Ok. Det blir nok bra det her. Jeg har ventet lenge på mer Wright-Pegg-Frost, så hvorfor klage? Simon Peggs karakter virker litt merkelig og virker ikke så likbar som han er i Shaun of the Dead og Hot Fuzz, men, nei - jeg klager for mye. Martin Freeman er jo også med! Dette ser morsomt ut, og jeg gleder meg selvfølgelig!

TALES OF AN ANCIENT EMPIRE, 2010

REGI: Albert Pyun

MED: Kevin Sorbo, Melissa Ordway, Sarah Ann Schultz, 

Inbar Lavi, Michael Paré, Whitney Able, Janelle Giumarra, 

Jennifer Siebel Newsom, Ralf Moeller og Matthew Willig

GENRE: Action, eventyr

SPILLETID: "85 minutter"

"A princess is on a quest to unite the five greatest warriors to save her kingdom from a demon sorceress."

Ok, jeg skal prøve å ikke rive denne filmen et nytt rasshøl, for jeg ble virkelig ikke så veldig sur… men fy faen jeg kan ikke lyve, Tales of an Ancient Empire suger! Når jeg bestemte meg for å sette på denne filmen gikk jeg ut ifra at den kom til å se ut som Black Death, men den ser ærlig talt ut som en vag blanding av en dårlig overnaturlig tv-serie, en pornofilm og et skoleprosjekt laget på Windows Movie Maker. Nå, jeg har ingenting imot Windows Movie Maker, faktisk synes jeg det er et finfint program å bruke når det kommer til egne redigeringsjobber. Men jeg ville ikke laget oppfølgeren til The Sword and the Sorcerer på Windows Movie Maker! Spesielt ikke hvis jeg var den opprinnelige regissøren!

   Det er bare trist. Hvorfor lage den i det hele tatt på denne måten? Ifølge det jeg har lest har Pyuns filmer blitt laget på denne måten en stund allerede, men hvorfor? Hvem er denne filmen laget for? Den har jo ingenting å gjøre med The Sword and the Sorcerer. Hovedkarakterene er tilfeldigvis sønnene og døtrene til Lee Horsleys karakter Talon, men Talon er bare med i 1 minutt av filmen og helt ute av kontekst, i en scene der han faktisk kysser sin egen datter fordi ingen av dem kjenner hverandres identitet. Dessuten har de lagt på ham en falsk bar overkropp for å prøve å skjule faktumet av Lee Horsley har blitt feit. Det er flaut. Uansett, det at de er sønner og døtre av Talon har ikke en dritt å gjøre med historien. De sier ikke navnet hans engang, vi bare antar det på grunn av beskrivelsen de kommer med!

   1 million pleide å dekke mye en gang i tiden, når man visste hvordan man skulle utnytte den. Det er nesten umulig å tro at en film som Halloween ble laget for bare 320 tusen i 1978. Langt mer utrolig er det at en moderne film som den Indonesiske The Raid: Redemption er laget for 1 million amerikanske dollar! The Raid: Redemption har alt, kule stunts, kampscener, effekter og suspens og gode karakterer og gjennomført skuespill. Tales of an Ancient Empire har ingen av disse tingene, og den er fremdeles laget for 1 million!? Den er til og med filmet på digitalfilm, så hva var det pengene gikk på? Kokain? Jeg nekter å tro at denne filmen ble laget for 1 million dollar, jeg nekter det. Budsjettet ser tre ganger lavere ut enn en vanlig episode av Babylon 5, som gikk for sånn rundt 800.000, og Babylon 5 ser som regel alltid bra ut når den ikke viser utsiden av romstasjonen! 

   Det som gjør det hele ennå mer mistenkelig er hvor kort Tales of an Ancient Empire er. Filmens spilletid er satt til 85 minutter, men dette er lurendreieri! Rulleteksten varer i nesten 15 minutter og filmen åpner faktisk med sin egen 4 minutter lange trailer - på filmsporet! Ja, dere leste riktig! Traileren til filmen er integrert på samme spor som selve filmen for å få den til å se lenger ut! Dette har de prøvd å skjule ved å åpne den ordentlige filmen med tittelkortet 3 uker tidligere, men det er jo åpenbart traileren! Den har til og med de samme produksjonsselskapene og skuespillernavnene som den originale åpningssekvensen før selve filmen! Nei, Tales of an Ancient Empire er bare så vidt over en time lang, den har ingen effekter som overstiger et Sega CD-spill, den har ingen ordentlige kampscener eller stunts og den har ingen suspens. Et eller annet må pengene ha gått til, for denne filmen har ingen tredje akt, den bare slutter like før noe faktisk skal skje. Med andre ord, det skjer ingenting i denne filmen. Karakterene bare planlegger hva som skal skje i neste film, Red Moon, som selvfølgelig aldri kommer til å skje, og det er det hele.

Ingenting skriker kvalitet som Sound Logic Studios, som høres mer ut som et redigeringsprogram en et filmstudio og allerede fra stund én viser Tales of an Ancient Empire hvor langt nede på rangstigen den ligger.

   Etter traileren (som røper slutten fullstendig) åpner vi med rulletekst til moderne generisk heavy metal-musikk, for de kule kidsa, før vi deretter går til en scene som tydelig hyller The Sword and the Sorcerer. I denne scenen har noen tilfeldige mennesker snublet over graven til en vampyr, og vekker henne til live. Ja, denne filmen har vampyrer, masse vampyrer! Kista er ikke halvparten så kul som Xusias kiste i den forrige filmen og det er heller ikke den horrible dataeffekten som maner frem vampyrdronningen Xia. Den første vampyrscenen er imidlertid filmet ganske dyktig, når den ikke er ødelagt med grovt misbruk av slow motion, med god lyssetting og til god effekt. Den er ikke så verst å se på heller! Med en gang hun åpner kjeften faller imidlertid hele scenen sammen. Det gjør det hele ekstra morsomt er at de ikke har spilt inn stemmene på nytt, så Xia snakker skikkelig slurvete, siden hun har løs-tenner i kjeften.

   Vi forflytter oss så til kongeriket Alabar, som har det mest moderne slottet jeg har sett i en middelalder-film noensinne. Seriøst, jeg tror det egentlig er en fabrikk ved vannet som de har prøvd å dekke over med et mørkt filter i post-produksjon, og man ser fortsatt pipene! Alabar er under angrep, av vampyrene går jeg ut ifra, og prinsesse Tanis blir sendt for å finne hjelp. Kunne de ikke sendt noen som var mindre viktig? Ok, jeg må slutte å pirke så mye. Hun får også tildelt et guano-kjede som skal føre henne til hjelpen hun trenger. Hun må finne folkene som har de samme kjedene, for de er de utvalgte som skal ende krigen.

   Til slutt finner Tanis mannen, som viser seg å være hennes egen bror Aedan og deretter finner hun de andre to søstrene sine via ham. Nå er krigerne endelig samlet og det er bare å komme seg i gang med å angripe fienden, gud vet hvor mange DE er. Og her slutter filmen. Stemmer. Får bare håpe Red Moon noensinne kommer, slik at vi får vite hvordan dette går… Jeg vet JEG kommer til å sitte på første rad…

Tales of an Ancient Empire er faktisk oppdelt i kapiteler, som Excalibur. Dette hadde vært strålende om kapitlene ikke hadde vært så jævli regelmessige og samtidig ikke egentlig hopper frem i tid i det hele tatt! De kommer faktisk hvert andre minutt, i form av et tittelkort! Finnes det ingen mellomting? Kanskje dette også var et triks for å gjøre filmen et par minutter lenger. Jeg hadde ikke blitt sjokkert.

   Noe av det som gjør Tales of an Ancient Empire vanskelig å følge med på er alle de kvinnelige karakterene. Unnskyld at jeg sier det, men når alle kvinnene er brunhårede modeller og går med sjal og har merkelige navn som rimer på kroppsdeler, så blir det vanskelig for meg å se forskjell på dem i blant. Dette er mest i den første halvtimen og blir lettere etter hvert som vi manuelt blir kjent med karakterene litt og litt, siden de ikke kunne sette av tid til å fortelle oss bak-historier.

   Selv om Tales of an Ancient Empire er full av kjente mannlige c-film-skuespillere fra 80- og 90-tallet er de aller fleste av dem totalt bortkastet. Jeg vet ikke om det er dette budsjettet kan ha gått til, men i så fall var det ingen god investering. Michael Paré, Sasha Mitchell, Olivier Gruner, Scott Paulin, Matthew Willig, Ralf Moeller, Lee Horsley. De er alle bortkastet. Det er ingen av dem som egentlig gjør noe som helst eller i det hele tatt synes, for den saks skyld! Man må bare være flink til å se dem i bakgrunnen mesteparten av tiden (Christopher Lambert er dessverre ikke med, selv om det ser sånn ut på filmplakaten øverst)! Den eneste store b-skuespilleren som ikke er bortkastet er den ene skuespilleren som også redder filmen fra total grusomhet, Kevin Sorbo. Kev Sorbo er så karismatisk at hele den umotiverte, billige tilværelsen rundt ham suges opp i en tornado av awsomeness. Hadde Sorbo kommet inn med en gang kunne hele filmen vært reddet. Det ville fremdeles vært en kjip film med dårlige effekter, men det hadde gått bra, for det hadde vært en kjip film der Kev Sorbo lyste opp hele veien og gjorde det koselig. Han kommer imidlertid ikke inn før 40-minuttersmerket har passert. Det vil si at Kevin Sorbo bare så vidt er med i 1/3 av filmen, noe som suger hardt når han kunne vært i hele. 

Tilbake til økonomi og budsjett. Hva går egentlig et filmbudsjett til? Vel, skuespillere må betales, produksjons-teamet må betales. Effekt-teamet må betales. Effekter, kostymer, konstruksjon av scener, reklame. Jeg har til og med glemt mange viktige ting! Det er ikke egentlig så vanskelig å se hvordan et budsjett kan gå høyt til værs med tanke på dette. Men, vent litt? Hvor mange av disse tingene har egentlig Tales of an Ancient Empire?

   Effekt-teamet i denne filmen er enten amatører, eller profesjonelle som ikke har fått godt nok betalt til å gjøre det bedre. Jeg stemmer for det siste. Dessuten er ikke effektene ferdige, det mangler til og med biter av bakgrunner til tider. Det er kostymer i filmen, men ingen av dem er spesialdesignet. Det er for det meste bare tilfeldige, sexy kvinneklær som ikke egentlig er datert til noen spesiell tidsalder (for det meste), og kapper og sort tøy, noen ganger litt mer kongelig i designet. Nei, det er ikke her pengene kan ha gått heller. Konstruksjoner av scenedesign og atmosfære? Nei, dette er ikke mye. Filmen er enten filmet på location i gamle hus med litt høy på gulvet, eller i noen scener foran en green-screen-effekt eller ved havet. Skuespillere og produksjonsteam er altså det pengene hovedsakelig må ha gått til her, og ingen av dem fikk godt nok betalt til å gjøre jobben ferdig.

   Det viktigste å påstå er uansett at Albert Pyun kunne gjort dette så mye bedre. Albert Pyun kunne brukt budsjettet bedre. Hvorfor ansatte han et team han ikke hadde råd til å betale og hvorfor ansatte han en håndfull kjente muskelmenn for små cameo-roller? Jeg innser at noen av dem antagelig er vennene hans siden de har jobbet med ham flere ganger før, men jeg gjetter at de uansett ville ha betalt! Jeg antar det endelige spørsmålet er: hvorfor lagde han den i det hele tatt når han hverken hadde råd eller noen ba om det?

Det er latterlig hvordan en billig film i dag ser ut mot en billig film fra før den digitale verdenen. På grunn av

dette er det ikke lenger lett å lage et produkt som ser bra ut for lite penger. Kan dette forsvare filmen? Ikke egentlig. Denne filmen suger ikke bare for hvordan den ser ut, men hvor tøysete, merkelig og totalt ufullstendig og direkte kjip den er. Hvis denne filmen hadde blitt laget på 70 tallet hadde den vært Don’t Ring the Doorbell. Eller, vent, Don’t Ring the Doorbell holder seg i alle fall i sitt eget ess hele veien, så jeg ville ikke sagt det engang. Denne filmen er Highlander the Sorce uten en siste akt! Det er ingenting her som burde inspirerer noen til å se den igjen, noensinne! Tales of an Ancient Empire er ene og alene den ene filmen i hele verden INGEN ville hatt motivasjon til å sette på igjen.

   Hvem er karakterene? Hvor kommer de fra? Hvorfor skal vi bry oss om alle disse menneskene som ikke engang har noen tilknytning til The Sword and the Sorcerer? The Sword and the Sorcerer var tross alt grunnen til at noen noensinne ville jaktet ned denne filmen. Det var grunnen til at jeg jaktet den ned. Vel, kanskje det var hensikten hele tiden, å tjene store penger på noe latterlig og urelatert. Kanskje jeg er naiv for å ikke ha hoppet til den konklusjonen med en gang. Vel, ingen vant - denne planen feilet uansett - for ingen så Tales of an Ancient Empire, bortsett fra meg.

Ingen terningkast, ingen prosentrangering, bare dette ene desperate rådet: ikke se Tales of an Ancient Empire! Se gjerne andre Pyun-filmer, som Cyborg og Kickboxer 2 og selvfølgelig The Sword and the Sorcerer, men ikke denne! Ikke se Tales of an Ancient Empire. Takk.

Yes, it's my real chest AND my real mustache!