CORMAN’S WORLD: EXPLOITS OF A HOLLYWOOD REBEL

ÅR: 2011

REGI: Alex Stapleton

MED: Roger Corman, Jack Nicholson, Joe Dante, Robert De Niro, 

Jonathan Demme, Ron Howard, Martin Scorsese, Paul W.S. Anderson, 

Eli Roth, Peter Bogdanovich, Quentin Tarantino, 

William Shatner, Pam Grier, Bruce Dern og David Carradine

GENRE: Dokumentar

SPILLETID: 86 minutter

Hvem er Roger Corman? For dere som ikke har hørt om Roger Corman og som derfor antagelig aldri har vært engasjert i filmindustriens billige undergrunn, er det nytteløst å forklare omfanget av personen skriftlig - i alle fall om jeg skal holde meg kortfattet. Jeg kan beskrive Roger Corman som et av de viktigste menneskene i Hollywood noensinne, og de aller fleste vil ikke tro meg når jeg sier dette, for ingen av dem har hørt om ham. Likevel har altså denne personligheten vært drivkraften bak utallige ting vi ser på som vesentlig i filmindustriens fortid.

   Siden Corman alltid holdt seg i bakgrunnen har han forblitt i skyggene. Han har hjulpet ufattelig mange unge kunstnere ut i profesjonell jobb, men aldri blitt med dem ut i rampelyset eller tatt neste steg med sin egen karriere. Ved siden av dette er han notorisk kjent for sine hyppige exploitation-produksjoner, noe som aldri har vært spesielt populært i mainstream Hollywood - med mindre det er Tarantino som gjør det. 

Roger Corman har vært en drivkraft for svært mange. I sin såkalte filmskole har han lært opp og utnyttet seg av talenter han visste kom til å nå langt og som bare trengte et push i riktig retning. Hadde det ikke vært for Corman hadde vi antageligvis ikke hatt Jack Nicholson, Dennis Hopper, Peter Fonda eller William Shatner heller. I denne filmen kommer til og med David Carradine tilbake fra graven for å snakke noen gode ord om 70-tallet og gledessprederen Roger!

   Filmregissører som i dag blir sett på som noen av de største ville ikke nådd like langt uten Cormans motivasjon og nettverk. Kanskje den viktigste av dem alle, Martin Scorsese. Roger Corman var Scorseses mentor og koblet den nå høyt verdsatte regissøren opp med skuespilleren som skulle definere hans tidligere filmer, Robert De Niro. Og resten - resten er historie.
   Joe Dante, Ron Howard, Peter Bogdanovich og Jonathan Demme. Alle disse og mange andre gikk Cormans skole og arbeidet under hans opplæring og gig-muligheter. Til og med James Cameron startet hos Corman, selv om han er for flau til å innrømme det.

   Det er vanskelig å snakke om denne dokumentaren uten å gjøre det om til en historietime, så jeg skal prøve å holde meg kort og snakke litt om hva jeg likte så godt med den.

Noe jeg virkelig likte var hvor hjertevarm denne dokumentaren fremsto. Den åpner gledelig med Roger Corman som filmer den brutale monsterfilmen Dinoshark med praktiske effekter, antagelig i Mexico, på ulovlig område i farlig farvann - bare for å vise at mannen fremdeles holder den samme fantastiske profilen. Corman har laget nesten 400 filmer og han gjør det fremdeles som om det skulle vært 1969! Dette er gull. Jeg elsker denne mannen!

   Filmen beveger seg deretter inn i Cormans verden og viser kronologisk årene av livet hans som gikk med på konstant filmproduksjon - fra 50-tallet og oppover - med noen av de mest brilliante økonomiske nødlandingene filmindustrien noensinne har sett! Corman visste å bruke pengene sine godt og tynnet ut malingen for at huset skulle stå ferdig i tide. Han brukte til og med de samme scenene igjen og igjen bare for å kunne skvise litt mer ut av dem. En av eksplosjonene i Death Race 2000 var han så fornøyd med at han bare var nødt til å inkludere den i 10 filmer til!

   Men seriøst, denne kjærlighetsdokumentaren gjorde ekstremt inntrykk på meg, og for å forklare det så godt som mulig trenger jeg egentlig bare en setning. Jeg så Once Upon a Time In the West den samme dagen, og Corman’s World var fortsatt filmen som gjorde mest inntrykk på meg. Jeg håper dere forstår omfanget av denne setningen. Jeg var på Muse-konsert i går og når bassist Christopher Wolstenholme begynte å spille The Man With the Harmonica på munnspill før Knighst of Cydonia begynte jeg å tenke på Corman's World!

I øyeblikket under intervjuet som leder opp til at Nicholson lar tårene strømme føler man for alvor hvor betydningsfull denne dedikasjonen faktisk er og hvor urettferdig det er at Corman aldri egentlig har fått noen annerkjennelse for 60 års arbeid. Når Roger Corman endelig får prisutdelingsseremonien sin i slutten av filmen blir dette dermed den beste happy endingen noensinne.
   Jeg lover dere, dette er en dokumentar verdt å anskaffe, enten dere er kjent med Corman eller ikke. Det eneste jeg skulle ønske var at den varte litt lenger enn 90 minutter, men utenom det, ingenting er feil her! Den koster 40 spenn på cdon.no akkurat nå. Hva venter dere på? Kjøp den! Gjør det for Roger Corman.

THE LEGO MOVIE: Ser klossete ut!

REGI: Phil Lord, Christopher Miller og Chris McKay

MED: Chris Pratt, Will Ferrell, Elizabeth Banks, Will Arnett, 

Alison Brie, Liam Neeson og Morgan Freeman

PREMIERE: 7. februar 2014

En film basert rundt Lego? Dette kan bare bety en ting. Noen kommer til å tjene en stor sum penger! De kommer rettere sagt til å svømme i penger! Ikke bare kommer filmen til å bringe inn et stort ungt publikum samt deres nostalgiske foreldre, men Lego-figurer fra filmen kommer til å selge i bøtter og spann i dyre dommer. De kommer til å kalle det Lego-Lego. Hah! Men seriøst, hvem elsker ikke Lego?

Filmen ser ut som en pengemaskin som bare venter på å bli skrudd på. Når det er sagt - selvfølgelig kan det bli morsomt! Jeg er ikke typen som vanligvis ser animasjonsfilmer, men denne fikk ut en litt barnslig side av meg som jeg rent hadde glemt. Det er noe med hvordan figurene beveger seg som tar meg tilbake til 90-tallet. Det å leke med Lego var noe av det gjeveste og mest oppfinnsomme et barn kunne gjøre før i tiden. Nå spiller de fleste The Sims i stedet (som jeg også faktisk gjør akkurat nå), men det er fortsatt et stort marked der ute!

 

Lego-filmen ser litt dum ut, men hva vet nå jeg? Jeg har ikke sett den. Det jeg vet er at den er fylt opp med mange gode stemme-skuespillere, samt en fyr i hovedrollen jeg aldri har hørt om. Kort og godt. Jeg kaller det kvelden allerede. God natt!

THE HOBBIT: THE DESOLATION OF SMAUG - Drager, dverger og Stephen Fry!

REGI: Peter Jackson

MED: Martin Freeman , Ian McKellen, Richard Armitage, 

Orlando Bloom, James Nesbitt, Ken Stott, Cate Blanchett, 

Christopher Lee, Hugo Weaving og Benedict Cumberbatch

SPILLETID: 198 minutter

PREMIERE: 13. desember 2013

Jeg var ikke bare positiv i min anmeldelse av Hobbiten. Likevel kalte jeg Ringenes herre-filmene for min Star Wars-opplevelse og snakket varmt om hvor mye serien har betydd for meg under oppveksten, så - selvfølgelig er det en gladfølelse som sier jeg bare blir pent nødt til å glede meg! Ettersom den første filmen i den nye trilogien var litt hipp som happ, har jeg ikke de største forventningene, men del 2 ser i det minste ut til å være mer interessant og action-pakket enn sin noe barnslige og argumenterbart meningsløse forgjenger fra i fjor vinter.

Dette er delen av Hobbit-triologien som skal ha dragen Smaug i seg, og dette er selvfølgelig interessant. Hvem liker vel ikke drager? Man ser ham faktisk et par sekunder i traileren, helt på slutten - og jeg må si jeg ble litt i tvil! Har de prøvd seg på en praktisk effekt her? Jeg tror kanskje det! Dragen ser ikke ut til å være i samme rom som Bilbo, men den ser ut til å være laget av ekte materiale, bare med et litt guffent, merkelig utseende, som en lysende, lilla drage-formet tivoli-attraksjon og kanskje litt CG over. Benedict Cumberbatch skal forresten stå for stemmen til Smaug (ja, dragen kan snakke), og han spiller også The Necromancer, film-trilogiens hoved-skurk. Kan bli spennende! Mannen er velsignet med en dyp og relativt skummel stemme, det skal han ha! Jeg har hørt at Christopher Lee opprinnelig hadde lyst til å gi stemme til dragen, men hvorfor dette ikke ble noe av vet jeg ikke. Benedict Cumberbatch eller Christopher Lee, hvem har den skumleste stemmen? Jeg ville nok selv valgt Lee og det har nok sikkert noe å gjøre med at jeg digger Hammer-boksen min.

Landskapet i New Zealand er svært vakkert og gir en eventyrlig gnist som ikke ligner grisen. Jeg så nettopp en liten making-off-dokumentar om filmen og New Zealand ble omtalt som: for vakkert til å være sant. «Folk vil ikke tro at dette er ekte, de vil tro det er CGI.» Godt poeng, for hva annet skal en vanlig film-seer tro i en «upraktisk» verden som den vi lever i nå? Ja, landskapet ser veldig ekte og fantastisk ut, men det er det jo også, utrolig nok. Det som gjenstår å se er hvor ekte resten av filmen rundt ser ut. Den hvite orken ser fortsatt like stygg ut, men kanskje andre ting ser bedre ut. Ikke vet jeg!  Men ja, det er mye å glede seg til her! Stephen Fry skal jo også være med. Dette hadde Fry å si om rollen sin:  

"My character is an opportunity for sheer grossness... [Peter Jackson] had me eating testicles... gross appetites. I mustn't give too much away but I've got a bald cap and then on top of that a really bad comb over wig and this wispy mustache and wispy beard and horrible blotchy skin and disgusting fingernails... And generally speaking a really unappetizing piece of work. And a coward to boot and very, very greedy."  

Hm. Jeg vet ikke hva skal få ut av dette, men selv om det hørtes litt tåpelig ut blir det nok helt sikkert artig, på en eller annen sær måte! Det er jo Stephen Fry!

The Desolation Of Smaug er også den første Hobbit-filmen med Michael Persbrandt i rollen som bjørnemannen Beorn. Man må nesten føle litt nabokjærlighet og glede over at svenskene i det minste vet hvordan de oppfostrer internasjonale kjendiser! 3 timer og 10 minutter kan føles veldig lenge, men la oss håpe fantasien og skuespillet og kampscenene drar oss inn og gjør det hele litt lettere. Dessuten må vi vente helt til desember! Den tiden flyr nok fort som faen kjenner jeg livet mitt rett!