CORMAN’S WORLD: EXPLOITS OF A HOLLYWOOD REBEL

ÅR: 2011

REGI: Alex Stapleton

MED: Roger Corman, Jack Nicholson, Joe Dante, Robert De Niro, 

Jonathan Demme, Ron Howard, Martin Scorsese, Paul W.S. Anderson, 

Eli Roth, Peter Bogdanovich, Quentin Tarantino, 

William Shatner, Pam Grier, Bruce Dern og David Carradine

GENRE: Dokumentar

SPILLETID: 86 minutter

Hvem er Roger Corman? For dere som ikke har hørt om Roger Corman og som derfor antagelig aldri har vært engasjert i filmindustriens billige undergrunn, er det nytteløst å forklare omfanget av personen skriftlig - i alle fall om jeg skal holde meg kortfattet. Jeg kan beskrive Roger Corman som et av de viktigste menneskene i Hollywood noensinne, og de aller fleste vil ikke tro meg når jeg sier dette, for ingen av dem har hørt om ham. Likevel har altså denne personligheten vært drivkraften bak utallige ting vi ser på som vesentlig i filmindustriens fortid.

   Siden Corman alltid holdt seg i bakgrunnen har han forblitt i skyggene. Han har hjulpet ufattelig mange unge kunstnere ut i profesjonell jobb, men aldri blitt med dem ut i rampelyset eller tatt neste steg med sin egen karriere. Ved siden av dette er han notorisk kjent for sine hyppige exploitation-produksjoner, noe som aldri har vært spesielt populært i mainstream Hollywood - med mindre det er Tarantino som gjør det. 

Roger Corman har vært en drivkraft for svært mange. I sin såkalte filmskole har han lært opp og utnyttet seg av talenter han visste kom til å nå langt og som bare trengte et push i riktig retning. Hadde det ikke vært for Corman hadde vi antageligvis ikke hatt Jack Nicholson, Dennis Hopper, Peter Fonda eller William Shatner heller. I denne filmen kommer til og med David Carradine tilbake fra graven for å snakke noen gode ord om 70-tallet og gledessprederen Roger!

   Filmregissører som i dag blir sett på som noen av de største ville ikke nådd like langt uten Cormans motivasjon og nettverk. Kanskje den viktigste av dem alle, Martin Scorsese. Roger Corman var Scorseses mentor og koblet den nå høyt verdsatte regissøren opp med skuespilleren som skulle definere hans tidligere filmer, Robert De Niro. Og resten - resten er historie.
   Joe Dante, Ron Howard, Peter Bogdanovich og Jonathan Demme. Alle disse og mange andre gikk Cormans skole og arbeidet under hans opplæring og gig-muligheter. Til og med James Cameron startet hos Corman, selv om han er for flau til å innrømme det.

   Det er vanskelig å snakke om denne dokumentaren uten å gjøre det om til en historietime, så jeg skal prøve å holde meg kort og snakke litt om hva jeg likte så godt med den.

Noe jeg virkelig likte var hvor hjertevarm denne dokumentaren fremsto. Den åpner gledelig med Roger Corman som filmer den brutale monsterfilmen Dinoshark med praktiske effekter, antagelig i Mexico, på ulovlig område i farlig farvann - bare for å vise at mannen fremdeles holder den samme fantastiske profilen. Corman har laget nesten 400 filmer og han gjør det fremdeles som om det skulle vært 1969! Dette er gull. Jeg elsker denne mannen!

   Filmen beveger seg deretter inn i Cormans verden og viser kronologisk årene av livet hans som gikk med på konstant filmproduksjon - fra 50-tallet og oppover - med noen av de mest brilliante økonomiske nødlandingene filmindustrien noensinne har sett! Corman visste å bruke pengene sine godt og tynnet ut malingen for at huset skulle stå ferdig i tide. Han brukte til og med de samme scenene igjen og igjen bare for å kunne skvise litt mer ut av dem. En av eksplosjonene i Death Race 2000 var han så fornøyd med at han bare var nødt til å inkludere den i 10 filmer til!

   Men seriøst, denne kjærlighetsdokumentaren gjorde ekstremt inntrykk på meg, og for å forklare det så godt som mulig trenger jeg egentlig bare en setning. Jeg så Once Upon a Time In the West den samme dagen, og Corman’s World var fortsatt filmen som gjorde mest inntrykk på meg. Jeg håper dere forstår omfanget av denne setningen. Jeg var på Muse-konsert i går og når bassist Christopher Wolstenholme begynte å spille The Man With the Harmonica på munnspill før Knighst of Cydonia begynte jeg å tenke på Corman's World!

I øyeblikket under intervjuet som leder opp til at Nicholson lar tårene strømme føler man for alvor hvor betydningsfull denne dedikasjonen faktisk er og hvor urettferdig det er at Corman aldri egentlig har fått noen annerkjennelse for 60 års arbeid. Når Roger Corman endelig får prisutdelingsseremonien sin i slutten av filmen blir dette dermed den beste happy endingen noensinne.
   Jeg lover dere, dette er en dokumentar verdt å anskaffe, enten dere er kjent med Corman eller ikke. Det eneste jeg skulle ønske var at den varte litt lenger enn 90 minutter, men utenom det, ingenting er feil her! Den koster 40 spenn på cdon.no akkurat nå. Hva venter dere på? Kjøp den! Gjør det for Roger Corman.