OVER THE TOP, 1987

REGI: Menahem Golan

MED: Sylvester Stallone, David Mendenhall, Robert Loggia, Susan Blakely og Rick Zumwalt

GENRE: Action, drama

“Tell you the truth, the truck is, uh, you know, the most important thing for me. I... I don't really... it doesn't matter if I, uh, become the champion or anything. That's, that's not the most important... I... I need this truck.”

Skuespilleren er Stallone og filmen heter faktisk Over the Top. Jeg hadde blitt sur om denne filmen ikke var over-the-top, men så fant jeg ut at dette faktisk er et utrykk brukt i håndbak.

   Denne 80-tallsfesten var dessverre ikke av det kaliberet jeg håpet på, men er likevel en svært hyggelig opplevelse, som regel. La osten renne, kjør film!

  

Lincoln Hawk (Sylvester Stallone) er trailersjåfør med tomme lommer og en familie han forlot for mange år siden, av tilslørte grunner. Han får imidlertid sin livs sjanse når eks-kona ringer ham fra dødsleie og spør om han vil kjøre sønnen sin hjem fra militærskolen, så de kan bli bedre kjent med hverandre. Hawk har ikke møtt sønnen på 10 år, så dette blir litt av en rørende situasjon for lastebilsjåføren.

   Sønnen Michael (David Mendenhall) er dessverre ikke like klar for å ta dette skrittet, så komplikasjoner innfaller når faren møter ham på generalens kontor og konfronterer ham etter alle disse årene, med bryllupsfotografiet som bevis. Det hele tyder på at det kommer det å bli en lang 3-dagers kjøretur fra Colorado til California.

På turen lærer Michael likevel å sette sin lit i Hawk, som utvilsomt av hele sitt hjerte ønsker det beste for sønnen sin. Hawk lærer gutten å bli en mann, og gutten har aldri fått denne typen tillit før, så han elsker det selvfølgelig! Han lærer dessuten at faren hans er voldsomt dyktig i håndbak og at det er slik han tjener de ekstra pengene på landeveien. Faren skal snart delta i verdensmesterskapet for håndbak i Las Vegas og om han vinner eller taper, betyr ingenting, så lenge han kan være der for Michael og tjene nok penger til å forsørge ham. Mon tro hvor dette ender!

   Den overbeskyttende bestefaren til Michael (spilt av Robert Loggia) blir imidlertid rasende når han får høre at taperen Hawk har plukket opp guttungen i stedet for ham. Alt den stereotypiske grinebiteren ønsker er å ta ifra Hawk barneomsorgen for Michael, så han kan redde gutten fra å bli en slamp som sin far. Den rike bestefaren sender dermed folkene sine for å dra barnet ut av den foresattes hender, uten nåde for utfallet.

It ain't over 'till it's over

Over the Top begår straks en av de største 80-tallstabbene i boka. Den åpner filmen med en harmonisk scene helt ute av bølgelengde med resten av helheten, som selvfølgelig inkluderer harmonisk og totalt utdatert 80-tallsmusikk. Det internasjonale uttrykket cheesy beskriver ikke denne sekvensen godt nok.

   Jeg vet ikke om en så kvalmende kjærlighetsscene noensinne var ansett som vakker, men en ting vet jeg. For en skuer i tvil er denne scenen nok til å slå av filmen og sette på noe hakket kvassere. Dette resulterer selvfølgelig i at seeren ikke aner hva som utarter seg videre. Resten av filmen har faktisk en helt annen stil og selv om denne stilen kanskje ikke er det første mange vil sette seg inn i, er den langt mindre klien enn introen.

   Et dårlig førsteinntrykk forkommer, og kan ødelegge mye, så husk dette. Gi alltid en film minst tjue minutter før dere skrur den av.

3 FILMER STALLONE REDDER FRA NEDFALL:

1984 - Bob Clark’s RHINESTONE – Med... Dolly Parton?

1986 - George P. Cosmatos’ COBRA – Cultklassikeren!

1989 - Andrei Konchalovsky’s TANGO & CASH – Med god hjelp fra Kurt Russell!!

Over the Top er ikke feilfri videre utover heller. Den lider av dårlig regi og svært dårlig redigering, noe som ødelegger et nok så fint skript skrevet at Stallone selv. Sylvester Stallone omskriver alltid sine egne linjer i manusene sine, og noen ganger tar han på seg hele jobben selv, uten nødvendigvis å bli kreditert for det. Det er unektelig dette som redder filmen.

   Stallones karakter Lincoln Hawk er nærmest umulig å mislike. Han er et ensomt menneske som kun ønsker det beste for seg og sønnen sin. Hva fortiden hans skjuler vet vi ikke, men hvem bryr seg, for det er nå vi får nyte ham for den hverdagshelten han virkelig er. Far og sønn-elementet er helt klart filmens beste side og en over-the-top håndbak-rival, morsom og overdreven som få, er heller ikke til å klage over i en kjærlig 80-tallsklassiker som denne.

Antiklimatikken trekker ned deler av filmen, men bortsett fra det er Over the Top en nok så hyggelig opplevelse. Jeg må nesten si det jeg vanligvis sier om norske filmer, den kunne ha vært så mye mer! Mulighetene er mange, dog den tryggeste veien er den asfalterte og det er her vi kjører.

   Hvis du vil nyte en av de søtere fruktene fra det sprøeste ti-året er dette et fint sted å starte. Den varmer deg og overasker deg på det menneskelige platået, noe man aldri ville ha trodd bare av å se på det kule coveret, som får Over the Top til å se ut som en hardbarka action-thriller av den dødelige sorten.

Alt i alt en blandet pose godteri, noen biter er ekle (som den harde mørke sjokoladen med banan inni, æsj!), mens andre biter er festkarameller som holder deg i godt humør gjennom resten av vinteren. Over the Top overrekkes fire sølvhauker!

4 SØLVHAUKER

The world meets nobody halfway. When you want something, you gotta take it.