THE HITCHER, 1986

REGI: Robert Harmon

MED: C. Thomas Howell, Rutger Hauer, Jennifer Jason Leigh, Jeffrey DeMunn, John M. Jackson og Armin Shimerman

GENRE: Thriller

“You wanna know what happens to an eyeball when it gets punctured? Do you got any idea how much blood jets out of a guy's neck when his throat's been slit?”

Hva er det kjipeste som kan skje hvis du plukker opp en haiker? At han har planer om å kutte av deg armer, ben og hode så klart! Da The Hitcher premierte i 1986 skremte den mange med sin dystre, ofte nådeløse brutalitet og det intense isolerte plottet. Rutger Hauer var på toppen av sin skuespillerkarriere og John Ryder var en av hans skumlere personligheter, med en psyke som ikke eide grenser.

   The Hitcher var regissør Robert Harmons første kinofilm og vi kan vel alle være enige om at den også er det beste han noensinne gjorde. Den har noen nedturer, men kompenserer med en mengde oppturer også. Man kan glatt komme unna med å kalle The Hitcher et berg og dalbane-monument av en thriller.   

Jim Halsey (C. Thomas Howell) er en ung mann på landeveien, bak rattet gjennom ødemarka fra Chicago til San Diego der han skal levere bilen han reiser med. Dette er drømmejobben! Han begår imidlertid sin livs feil når han gjør noe moren hans har bedt ham om og aldri gjøre, plukke opp en haiker.

   Regnet hagler ned og gjesten i bilen er ukomfortabel fra første stund. Han ber om en røyk, mens han stadig unngår spørsmålet om hvor han skal. Rutger Hauer gliser og sier at han heter John Ryder, før han putter springkniven oppunder kjaken på stakkars Jimmy.

  Halsey klarer heldigvis å få kastet ham ut av bilen i fart, ettersom fartøyet har en automatisk døråpner og Ryder, som den rebellen han er, ikke har på seg setebeltet sitt. Når Halsey tror alt er over blir det bare verre og verre. For Ryder følger etter. Han ser ut til å være overalt og alltid et skritt foran. Den gale haikeren vil ha sin hevn servert og spiller et dødelig spill med den unge sjåføren, et spill der han har alt å tape.

   Ryder, som den slue djevelen han er, setter deretter politiet etter Halsey, som går rett i fella. De tror han er den beryktede landeveismorderen, ei suppe den uskyldige guttungen blir rørt dypere og dypere ned i. Heldigvis får han hjelp av den søte servitrisen Nash (Jennifer Jason Leigh), som blir hans Bonnie i denne vanvittige situasjonen. Sammen må de kjempe for å holde maska gjennom uværet av ubeleiligheter de blir satt ovenfor. 

 

Ørkenkjøtt!

Jeg har sagt dette mange ganger, men for en film! De lager dem ikke sånn her lenger! The Hitcher spiller det mystiske med det horrible og uventede på en nesten feilfri måte! Dessuten, til å være en film som viser alt, viser den ikke særlig mye, og dette er den faktoren i en som ofte betyr så utrolig mye. Ting er som regel mye skumlere i hodene våre enn de blir fremstilt på film! The Hitcher viser ikke mange blodige eller kvalmende dødsscener, men disse scenene er der, og det faktumet at filmen ikke trenger å vise dem til oss, trøkke gørra oppi fjesene våre, gjør den så mye mer suspensfull.

   La meg nå beskrive poenget mitt på en bedre måte. Ta en nyere skrekkfilm, en av de som spiller mye på det bisarre vi får se av slakt og skrømt, og så tar du ut scenene med slakt og skrømt. Det er ikke noe igjen av filmen som er verdt å nyte! Bare en jævla blodorgie! For det som er mest skremmende med en skrekkfilm er når den begynner å føles virkelig, og det gjør denne.

   The Hitcher har helt klart dumme scener, der Rutger Hauer teknisk sett er gud og klarer å være overalt til en hver tid uten et snev av sporkunst, men frykten han bringer med seg setter dette ut av spill øyeblikkelig, for denne frykten er reell, troverdig!

3 SPENNINGSFILMER PÅ LANDEVEIEN:

1971 – Steven Spielberg’s Duel, med: Dennis Weaver og Jacqueline Scott

1981 – George Miller’s Mad Max II: The Road Warrior, med: Mel Gibson og Michael Preston

2001 – John Dahl’s Joy Ride, med: Paul Walker og Steve Zahn

Noen ganger kan filmen gå over for mange hauger om gangen, spesielt i starten. John Ryder er som sagt overalt og dette kan føles litt merkelig. Hadde vi gitt tidslinja flere pustehull kunne besøkene hans virket langt mer påtenkte og mindre overdrevne. De første 20 minuttene er dessverre filmens svakeste, men derifra går det bare oppover.

 

C. Thomas Howell er en god helt for denne filmen. Hvordan haikeren river denne snille, men bestemte gutten om til en paranoid og hardbarka villmann er like vanvittig underholdene å oppleve hver eneste gang! Han drives til vanvidd over ørkenslettene med pistolen i hånden og hånden på hjertet. Søla han renner i blir til en skitten vannsklie han må holde fast ved for harde livet og attraksjonen er ikke av den korte typen.

   Rutger Hauer er selvfølgelig utrolig dominerende. Han spiller en rollefigur ingen ville hatt hengene etter seg, og det som kanskje gjør han mest urovekkende er det faktumet at han ikke bryr seg om han kommer til å leve eller død. Hele tilværelsene er blitt en lek for ham, noe som leder til uforutsigbare, men svært personlige overraskelser. Når John Ryder føler seg snytt, kan vi forstå hvorfor, selv hvor forvridd realitetsbildet hans er!

Denne filmen anbefales på det sterkeste, ikke bare for 80’s-fans, men for alle som nyter en god thriller. Tiden har vært snill mot The Hitcher, og få ting føles utdatert. 5 tomler opp!

5 TOMLER OPP!

You're a smart kid, you'll figure this out.