ROCKY IV, 1985

REGI: Sylvester Stallone

MED: Sylvester Stallone, Dolph Lundgren, Carl Weathers, Burt Young og Talia Shire

GENRE: Action

Differansen mellom Rocky og Rocky IV er kolossal.

John G. Avildsens Rocky - fra 1976 - er en nydelig film om en fattig og nedstemt hobbybokser (Sylvester Stallone) som kravler seg ut av grøftekanten og inn i alles hjerter. Med hard realisme og kjærlighet som hovedmotiver har den funnet seg en plass i historien som en av de beste underdog-filmene i Hollywoods mangesidede katalogbok, en plass vel fortjent. Etter den kommersielle suksessen virket en andre film svært appellerende.

   Rocky II (regissert av Stallone selv) nøster opp alle tråder og starter akkurat der den første slutter. Selv om Rocky hadde en ganske slående konklusjon klarte likevel oppfølgeren å vekke tårene med en like dramafylt og fantastisk opplevelse. Realismen begynner å forlate bildet, men sjelen og hjertet i hovedpersonen er like sterkt som før.

   Så sterkt at en tredje film sto på bordet. Denne gangen med langt større fokus på action og 80-tallsfaktor. Realismen er som smeltet bort når Rocky bryter med et monster av en wresler spilt av Hulk Hogan før 10 minutter av filmen er gått.

   Med Mr. T, seiersdans i lavvann og Eye of the Tiger, var en ny epoke Rocky født. En epoke med like mye sjarm som den første, men for all del en epoke for seg selv.

Derfor var det ikke til å se bort ifra at Rocky IV skulle bli et ennå høyere, ennå mer actionfylt forvirrende spetakkel av en film. Hvis dette var kriteriene verden stilte, skuffet ikke Stallone denne gangen heller.

Rocky IV stopper ikke for å puste. Som de andre to oppfølgerne starter den med en oppsummering av forrige films avslutting, bare for å vise publikum nøyaktig hvor de står i historien. Dette er også en Rocky-tradisjon som har holdt seg hele veien, med unntak fra Rocky Balboa i 2006.

   En nyhetssending viser superrusseren Ivan Drago (Dolph Lundgren) som har ankommet Amerika, på tross den kalde krigen, for å gjøre det han liker aller best - å dra til folk med boksehansker.

   Ting tar imidlertid nye vendinger når den russiske stålmannen dreper Rockys tidligere kollega (Apollo Creed) i ringen, med helten i siktet som sin endelige motstander. Drago blir utvist fra den Amerikanske bokseligaen og ferden settes til Sovjetunionen. Nå står mer enn ære og verdensmesterskap på spill. Med et brennende hjerte over en meter kald snø går Rocky Balboa i hardtrening under de Russiske fjellkjedene der han gror seg et heftig skjegg og krever hevn - retribusjon.

   Det hele lader opp til en kamp over alle hauger med nasjonene klistret til tribunerekker og tv-skjermer i hjertet av Sovjet. It’s showtime!

  

Stallone er fantastisk som alltid, men på langt nær den samme karakteren som han var for et par filmer siden. Dette er likevel etter lenger tid og mer penger i karakterens univers og, selvfølgelig, mennesker forandrer seg når de blir eldre - og rikere. Rocky er en kjernekar man bare må være glad i uansett omgivelser og beslutninger.

   Mens Dolph Lundgren underspiller rollen sin som en gud, er Carl Weathers en sann fryd som Apollo Creed. Med så mange remakes som er ute og går for tiden skulle jeg ønske de satset på en film om Apollos liv med Apollos perspektiv, i stedet for å fortelle den samme mølja om igjen og om igjen.

   Filmografien går helt til 11 og utspiller seg mer som en tegnefilm enn en realismeberettelse. Med herlig 80-tallsmusikk og kule, kule gutter er dette en visuell drøm som aldri slutter å underholde.  Jeg har seriøse problemer med å si noe negativt om Rocky IV. Jeg kjenner bare glede og ingen anger.

3 HYGGELIGE LÅTER FRA ROCKY IV:

Heart’s On Fire – John Cafferty

Double Or Nothing – Gladys Knight

No Easy Way Out – Robert Tepper

Denne filmen har alt fra snakkende roboter til James Brown. Hvert femte minutt er en treningsmontasj og hvert eneste minutt mer underholdende enn det forrige, hvor umulig den enn måtte virke.

   Rocky IV kan ikke på noen måte sammenlignes med Rocky I - den står alene på en klippe over all forstand helt uten den realismen som serien en gang var kjent for, men der står den virkelig stødig. For den er utvilsom noe for seg selv og fortjener en plass på min liste over fantastiske dårlige filmer fra 80-tallet.

5 BOKSEHANSKER

Dragoooooooooooooo!