DEN SISTE REVEJAKTA, 2008

REGI: Ulrik Imtiaz Rolfsen

MED: Kristoffer Joner, Nicolai Cleve Broch, Kåre Conradi, Bjørn Sundqvist og Linn Skåber

GENRE: Drama, komedie

Filmatiseringen av Ingvar Ambjørnsens hasjroman Den Siste Revejakta er et prosjekt som kostet selskapet Maipo mye tid og penger, men i 2008 lå filmen klar for visning på norske kinoer og på filmfestivaler rundt om Europa. Den har høstet i overkant gode kritikker og er en av de nye norske filmene som har tatt sjangeren i en mer solid retning.

   Med Kristoffer Joner og Nicolai Cleve Broch i spissen, tenner vi jazztobakken og trykker play!

Carl (Joner) og Robert (Cleve Broch) er to fortapte sjeler som vandrer de siste månedene av 70-tallet med langt hår og bagger fulle av sjæsj. Planen er å selge unna den siste dosen før de skal pensjonere seg med penger i banken.

   Dessverre er hasjens tid nesten omme og det er heroin og LSD som gjelder, noe Carl og Robert er strengt imot. De to følgesvennene blir paffe og målløse når de finner Roberts kjæreste død i badekaret med en sprøyte i armen. Mildere blir ikke sjokket når heroinen spores til dem.

   Det hele leder inn i et tåkelagt mysterium med begge beina planta til bakken og sneipen i kjeften.

Den Siste Revejakta er et sterkt bidrag til norsk film, men sliter med alle de problemene norsk film har det med å dra seg på. Med en spilletid på 1 time og 17 minutter går filmen sakte forbi i raske bilder. Scenene er altfor korte og tar seg ikke tid til å slappe av mer enn ved et par tilfeller – i det ene tilfellet med et svært korttenkt grunnlag – og med dette blir filmen mer som et klippshow enn en spillefilm.

   Det er ikke å si at film ikke kan bestå av korte scener, men i overkant for mange av dem gjør det veldig vanskelig ikke henge seg opp i.

   Dessuten trenger vi ikke å høre låter fra 70-tallet hvert femte minutt for å huske at dette er en hippyfilm.

Det gode jeg kan si om Ambjørnsenfilmatiseringen er at hovedrollene gjør en strålende innsats. Jeg tror aldri jeg har sett ett mer realistisk team i en norsk film enn Joner og Cleve Broch. De holder sammen gjennom mølja og spiller hverandre opp til dans på en troverdig og gladsinnet måte. Karakterer som holder mål og gir oss en grunn til å heie på dem er tross alt noe av det viktigste en film kan ha.

   Bjørn Sundqvist gjør som alltid en god rolleinnsats, denne gangen som den hardbarka politisjefråtassen Stalin-Knudsen, og den hjemmevante prestasjonen sjokkerer nok ingen. Bjørn Sundquist har kommet til det nivået av karrieren sin at han kan gjøre hva faen han vil og fremdeles være dritbra.

Sterk i helheten, men noe rotete og med en smålig antiklimatisk slutt, faller terningkastet på 4. Den Siste Revejakta er en god film og det er mye godt å hente herifra.