THE PHANTOM, 1996

REGI: Simon Wincer

MED: Billy Zane, Kristy Swanson, Treat Williams, 

Catherine Zeta-Jones, James Remar, 

Patrick McGoohan og Cary-Hiroyuki Tagawa

GENRE: Action, eventyr

SPILLETID: 100 minutter

SLAM EVIL! Var det noen som leste Fantomet som barn? Det gjorde faktisk jeg! Jeg husker ikke så mye av tegneserien, men jeg husker den var utrolig spennende og at jeg alltid så frem til å besøke farfaren min som hadde hardryggede Fantomet-bøker i klesskapet på gjesterommet. Kanskje jeg var for ung til å forstå dialogen og de mer voksne situasjonene, men jeg nøt virkelig Fantomet for den herlige atmosfæren og de kule bildene.

   Jeg hadde faktisk aldri sett denne filmen og dere kan tro jeg nøt den like mye som jeg nøt tegneserien som barn! The Phantom er underholdning på det høyeste (på enn annen måte enn The Toxic Avenger) og inneholder en rekke stilige stunts og effekter, sett bort ifra de heldigvis lite brukte CGI-sekvensene. Atmosfæren er også et høyt pluss i Wincher-produksjonen fra 1996. La meg brette ut historien for dere i korte trekk.

Kit Walker (Billy Zane) har et alter ego - det fryktinngytende Fantomet - et spøkelse fra jungeløya Bengalla i lilla trikot, her uten stripete underbukser. Han går gjerne under navnet The Ghost Who Walks og The Man Who Never Dies hos lokalbefolkningen, men er utdannet i New York og snakker flytende, sofistikert engelsk. Walker blir imidlertid satt på prøve når en mystisk hodeskalle blir stjålet av den ondskapsfulle businessmannen Xander Drax (Treat Williams). Året er 1938.

   Drax vil gjenforene hodeskallen med sine to tvillinger for å skape et kraftig, magisk våpen han kan bruke til å ta over verden, sammen med en håndfull trofaste lakeier - blant annet den kvinnelige skypiraten Sala (Catherine Zeta-Jones) og den Indiana Jones-liknende luringen Quill (James Remar fra The Warriors!).

   Et kappløp med tiden på jakt etter de to siste hodeskallene fører Fantomet på kryss og tvers, verden rundt, med den vakre Diana Palmer (Kristy Swanson) ved sin side og sjarmen i god behold. Dessverre har det mystiske så vidt begynt. Det viser seg at det er en fjerde hodeskalle.

Billy Zane er dritkul! Hvis Jeff Goldblum var en kjekk skuespiller fra 40-tallet hadde han sett akkurat ut som dette, og hvem ellers kunne ha spilt Fantomet enn denne sjarmerende moroklumpen? Billy Zane nektet å bruke muskel-drakt. Han pumpet praktisk talt jern i et par - tre år for å passe drakta si perfekt. Dette var mot midten av 90-tallet etter Zanes suksess i den geniale Dead Calm. Den karismatiske skuespilleren, som var mega-fan av tegneserien, lot seg ikke spørre to ganger og tok valget som etter hvert ville sette ham i søkelyset for James Camerons Titanic i 1997, det siste stoppet i Zanes kommersielle karriere. Spør dere meg er Billy Zane den beste delen av Titanic.

   The Phantom er akkurat slik en superhelt-film bør være, men samtidig er den noe helt for seg selv. Den tar sin egen campverdi utrolig seriøst og behandler karakterene, overdrevne eller ei, med all den respekten de fortjener. Selv om den lilla drakten virker litt vel knall er ikke alt like cheesy og komisk. Noen scener er svært spennende og har deg sittende på kanten av setet uansett hvor mange action-sekvenser du har sett i løpet av livet. Hvorfor? Jeg tror det er fordi stuntene er så utrolig godt koreografert og innspilt. Når karakterene i filmen er i fare føles det virkelig som de er i fare, for dette er slik ekte filmer skal lages! Ikke med datamaskiner, men med ekte fantasi og viljestyrke og ting på skjermen som gjøres i virkeligheten av ekte mennesker og ikke bare på et program! Hvorfor liker jeg The Phantom så godt igjen?

   Filmen har også en håndfull ganske brutale scener. Treat Williams, genial som han er, spiller en riktig forstyrrende psykotisk rolle. Det mest effektive med karakteren Xander Drax er at han virker så harmløs og oppegående, og så plutselig - BAM! Han kaster et spyd i ryggen på deg, eller - BAM! Han stikker ut øynene dine med knivblader han har installert i mikroskopet sitt. Du kødder ikke med Xander Drax.   

Sergio Leone var faktisk satt til å regissere The Phantom mot slutten av 80-tallet, men døde dessverre før han kom videre med det. Dette er trist, for det hadde virkelig vært spennende å se hva Leone hadde fått ut av dette! Joe Dante tok dermed over produksjonen for en kort periode og ga til slutt fra seg skriptet til Simon Wincher, og la seg på som produsent i stedet. Vel, til tross for Dantes navn og rykte, samt heftig reklamering via McDonalds, tjente ikke filmen på langt nær nok penger mens den gikk på kino.

   The Phantom har heldigvis blitt et prakteksempel på populær kultfilm og har tjent ufattelige mengder på VHS og DVD-salg etter kino-fiaskoen. Så mye at det var snakk om oppfølger! Vel, Simon Wincher sa ja. Billy Zane sa ja.  Kristy Swanson sa ja. Catherine Zeta-Jones sa ja. Så, hva gjør Paramount Pictures? De legger oppfølgeren på hylla og finansierer heller en remake!!! Faen ta dere Hollywood. Faen ta dere.

For å avslutte ved mitt triste nederlag, gå og kjøp The Phantom. Det skal i alle fall jeg, for jeg innrømmer at den versjonen jeg så her om dagen var en versjon jeg lastet ned på piratbukta, bare fordi jeg ikke hadde noe obskurt og kult fra 90-tallet å ta opp i denne tema-måneden. Jeg ble fantastisk imponert.

   The Phantom er en særegen superhelt-film og den er helt klart noe utenom det vanlige. Se den da vel. Nå stikker jeg på ferie til Danmark. Satser på et lite DVD-raid i Køben! 

83%

Manchester England, England.