Kino: THE GIRL WITH THE DRAGON TATTOO

REGI: David Fincher

MED: Daniel Craig, Rooney Mara, Christopher Plummer, Stellan Skarsgård og Robin Wright

GENRE: Thriller, mystery-suspense

 

Det har vært mye snakk om den amerikaniserte filmatiseringen av Stig Larssons roman Menn som hater kvinner, eller lettere sakt, en relansering av den svenske spillefilmen med samme navn. For hadde det ikke vært for Niels Arden Oplevs storsuksess ville neppe den amerikanske filmen ha vært aktuell.

   Mange publikummere har hatt blandede følelser for dette prosjektet, antagelig fordi en remake av en film fra 2009 er unødvendig på de fleste måter og kan komme til å overskygge et mesterverk den strengt tatt ikke behøvde å representere. Likevel, dette betyr ikke at det er en dårlig film, bare mer at den ikke trenger å eksistere. Jeg har ikke noe imot det, selv om jeg godt kan forstå de som måtte mene noe annet.

   David Fincher er en strålende regissør og det kan antas at han tok på som oppgaven å lage denne filmen for å gjøre en god jobb med den. Hadde han takket nei, kunne en hvilken som helst annen tulling, la oss si Paul W.S. Anderson, tatt utfordringen og tørket seg i stumpen med Larssons roman. Fincher har gjort det på sin egen måte som alltid og som så ofte før lager han en film som er mer enn 80 % perfekt, for å gjenta meg selv etter å ha kommet ut av kinosalen.

Mikael Blomkvist (Daniel Craig) har fått livet sitt revet etter røttene av presse og nyhets-Sverige etter å ha tapt en omfattende rettsak med knust familie og minus 600,000 svenske kroner som resultat. Han henger tynt i stillingen sin som med-eier og journalist i Millenium Magasinet og frykter at ryktet kan ha drept karrieren hans. Helt uventet får Blomkvist en telefon fra en advokat på selveste juleaften.

   Den gamle bussinessmannen, Henrik Vanger, går på livets siste landevei og vil ansette Blomkvist som forfatter av en familiebiografi, samt et memoar som skal stå til minne om hans myrdede niese Harriet, som forsvant sporløst 40 år tidligere. Nevnte jeg at Henrik bor i herskapshus på en skummel øy og at han spilles av Christopher Plummer? Jeg tror neppe jeg kunne ha tenkt meg en større fryd i en dyster Fincher-film!

   Henrik utstyrer forfatteren med et lite hus på tomten sin og en hel del informasjon – men spørsmålet som står igjen – hvordan fant Henrik på å bruke skandalebomben Blomkvist til denne oppgaven? Dette er viktig, for her kommer vår andre hovedkarakter inn i bildet! Til tross for Blomkvists fall er han kjent som en usedvanlig skarp kar, så Vangers advokat har latt en ung gotisk datahacker grave i gjørma etter snusk på pc-en hans og hun har rapportert ham som ren. Jenta er Lisbeth Salander (spilt av Rooney Mara).

   Filmens andre hovedkarakter har levd et røft liv. På tross sine 23 år er Lisbeth Salander fortsatt under statens verge, med grunnlag av å være mentalt ute av stand til å ta vare på seg selv. Med en mørk fortid og et mørkt sinn prøver hun så godt hun kan å leve på de små pengene hun har.

   Etter en voldsomt visuell serie ubeleiligheter, bestemmer hun seg for å hjelpe Mikael Blomkvist og med sine gode hackerkunskaper som fordel kommer hun ham til utsetning. Øya er imidlertid full av bitre familiemedlemmer med svarte hemmeligheter og snart er de dratt ned i et spennende mordmysterium. Hvordan slapp Harriet vekk fra øya?

3 DAVID FINCER FILMER INGEN SNAKKER OM, MEN SOM ALLE BØR SE

     1. Alien 3 – Med: Sigourney Weaver, Charles S. Dutton og Pete Postlethwaite 

       2. The Game – Med: Michael Douglas, Sean Penn og Deborah Kara Unger

       3. Panic Room – Med: Jodie Foster, Kristen Stewart og Forest Whitaker

The Girl With The Dragon Tattoo åpner helt fantastisk, med en fire minutter lang bekmørk frekvens som minner om verdens svarteste James Bond-film! En Nine Inch Nails-eks cover av Led Zeppelins ¨Immigrant Song¨ står for stemningsmusikken og frekvensen er animert av Blur Studios, som blant annet sto for noen av animasjonene i Avatar. Det blir ikke mindre morsomt av at Daniel Craigs navn står først på rollebesettingen.

   Og når vi er inne på Craig, spiller han rollen sin med glans og som en veltrent middelaldrende protagonist, gjør han en god David Fincher-debut!  Etter ryktet skulle rollen opprinnelig gå til Sean Penn, som takket nei halvveis ute i produksjonen, muligens på grunn av eks-konas nærvær i filmen.

   Jeg har nylig sett den svenske filmatiseringen og har bestemt meg for å sammenligne de to tolkningene så lite som mulig med hverandre – men én ting må sies. De vanskeligste skoene å fylle var Lisbeth Salanders. Noomi Rapace fra Menn som hater kvinner har blitt allment hyllet for innsatsen, etter en svært sterk og vanskelig rolle i en historie der riktig slemme ting hender henne.

   Likevel har Rooney Mara gjort en helt fantastisk jobb! Jeg var mildt sakt imponert over hvor godt hun levde seg inn i den herjede Lisbeth Salander, gjennom grusomme voldsberettelser og en verden som har slengt ytterdøra i fjeset hennes og etterlatt henne ute i snøen. Jeg er ikke den første som sier at Rooney Mara fortjener en Oscar for denne rollen!

Mine nærmeste planer for fremtiden er å lese romanen, som jeg tilfeldigvis har liggende hjemme. Det kommer til å bli interessant å se dette universet gjennom Larssons ord, så Menn som hater kvinner ligger som nestemann på den ikke så altfor lange leselisten min!

   Og hva denne filmen angår? Jeg likte den veldig, veldig godt. Visuelt perfekt og med et tungt dragsug som tar deg under sløret går 2 timer og 40 minutter mye raskere enn noen sinne!

   Er den bedre enn den svenske 2009-versjonen? Nå som jeg har sett begge versjonene begynner jeg å innse at det er umulig å velge. De er begge storslagene på hver sin måte, jevne i svingene.

   Fascinerende karakterer, fascinerende spenning og en fascinerende konklusjon som bør oppleves på kino, noe jeg anbefaler alle å gjøre. Terningkastet havner på 5, men vipper nesten over til en 6’er.