DVD-raid: BANG BANG ORANGUTANG

ÅR: 2005

REGI: Simon Staho

MED: Mikael Persbrandt, Lena Olin, 

Tuva Novotny, Reine Brynolfsson, 

Mimmi Benckert Claesson, Jonas Karlsson, 

Michael Nyqvist og Fares Fares

GENRE: Drama, svart komedie

SPILLETID: 108 minutter

 

Jeg fikk denne dansk-svenske produksjonen i gave av kjæresten min og søsteren hennes, bare fordi de ville ha meg til å se en film som het Bang Bang Orangutang. For en merkelig tittel. Hva kunne dette være for noe? Jeg måtte jo bare se. Coveret på filmen så lystig ut, så hva hadde jeg å tape. Vel, er det noen som har sett den norske filmen Alt For Egil? I så fall forstår dere akkurat hva jeg satt igjen med her. Det faktum at det tok meg over 3 måneder å anmelde denne sier vel sitt.

 

Bang Bang Orangutang er alt i alt en god film, men en svært mørk og deprimerende opplevelse. Bang Bang Orangutang utgir seg tidlig for å være en svart komedie, noe den ikke akkurat lever opp til - ettersom hendelsene vi bevitner rett og slett har dårlig sans for humor. Tragiske hendelser kan selvfølgelig være morsomme, er de satt i rett lys.

   Filmens hovedkarakter Åke Jönsson (Mikael Persbrandt) har ikke mye tid til familien sin. Han er en høylytt, komisk parodi av en businessmann, som tar slemme beslutninger og gir folk sparken for småbagateller. Dessverre er en tragisk ulykke i ferd med å inntreffe Åkes liv. Han klarer å kjøre over sin 6 år gamle sønn Oscar mens han sitter på telefonen på vei inn oppkjørselen.

   Åkes verden er i ruiner. Han får totalforbud fra å treffe sin kone Nina (Lena Olin) og sin datter Emma (Mimmi Benckert Claesson), kastet på trynet ut av sitt eget hus og mister attpåtil jobben rett etterpå. Nå må stakkars Åke trekke seg tilbake til en ussel liten blokkleilighet og jobbe som taxi-sjåfør. Det blir snart klart for publikum at Åke er sosialt tilbakestående. Han oppfører seg som en rådvill, nyforelsket 15-åring når han møter den unge Linda og tar slett ikke hintene om at de to ikke har noe sammen.

    Samtidig begynner han å spionere på konas hus hver kveld og møter datteren Emma i smug. Åke begynner å bli desperat. Hva kan han gjøre for å vinne Emma tilbake?

Bang Bang Orangutang er både kjærlig og trist. Kjærlig når den viser båndet mellom Åke og Emma, trist når den viser Åke bli banket dritten ut av for å være en innpåsliten idiot. Det er ikke noe galt med en film som viser en hard virkelighet, men når filmen bygger opp en karakter som Åke de første 20 minuttene og deretter kaster ham i søla som en tilbakestående 40 år gammel mann, kan man ikke annet enn å føle seg uvel og flau. Jeg tror jeg vet hva regissør Simon Staho forsøkte å gjøre med disse scenene, men det virket dessverre ikke for meg.

   Mikael Persbrandt er vanligvis en likenes fyr - en kar man etter flere år med svensk krim kjenner igjen og husker - og jeg gleder meg selvsagt til å se ham som bjørnemannen Beorn i Peter Jacksons The Hobbit. Persbrandt er dessverre ingen åpenbaring på skjermen her i Bang Bang Orangutang, selv om han har sine vakre små øyeblikk. Det er meningen at vi skal synes synd på karakteren og følge ham på veien opp fra rennesteinen, dog, det er ikke slik denne filmen modulerer overhode.

   Vi syns Åke er patetisk, vi syns nesten Åke fortjener juling for å falle så utrolig lavt. Poenget er helt klart. Denne karakteren prøver å bygge opp livet sitt, noe han av uvitenhet gjør totalt forhastet. Dette kunne strengt tatt blitt gjort på en god måte også, det måtte ikke nødvendigvis bli gjort slik Staho valgte å gjøre det. Dette er som om Taxi Driver bare fokuserte på Travis forsøk på å vinne Betsy resten av filmen. Det hadde nok ikke vært like stas.

   Dessuten har Bang Bang Fiskestang en slutt som verken gir svar eller tilfredsstillelse. Jeg skal ikke gå så langt som å røpe slutten, men jeg kan si så mye som at ingen lærer noe av den. 

 

Bang Bang Orangutang er fremdeles alt i alt en god film, som det allerede er blitt sagt. Anbefaler jeg den? Egentlig ikke. Jeg kan ikke se hva det skulle være å vinne her. Dette er riktignok min mening og din mening kan alltids være en helt annen.

   Likevel, tusen takk for gaven Linn og Maria, jeg samler på film og setter alltid pris på en god presang! Coveret i seg selv er en artig liten latterbombe.

45%